For å forklare Arbeiderpartiets suksess i sin tid, sa en gang Trygve Bratteli dette: «Vi forstod tida vi levde i og ga svar folket trodde på.»
Disse ordene kommer stadig tilbake til meg når jeg leser debattinnlegg om Steve Bannon og hans invitasjon til de Nordiske mediedagene. For selv om jeg – som sosialdemokrat – er sikker på at han ikke har gode svar, er jeg likevel sikker på at han forstår tiden vi lever i. Hvorfor mener jeg det? Fordi Bannon, mot alle odds, fikk den mest udemokratiske og illiberale presidentkandidaten noensinne inn i Det hvite hus.
Om det var riktig å invitere Steve Bannon til de Nordiske mediedagene legger ikke jeg meg opp i, men jeg er sikker på at vi har noe å lære av ham – og ikke minst at han kan lære noe av oss nordmenn og våre verdier.
Jeg er naturligvis rykende uenig i hans innreiseforbud for innbyggere fra muslimske land, angrep på mediene, ønske om en mur og retorikk som setter mennesker opp mot hverandre.
Likevel frykter jeg ikke Steve Bannon eller hans tankegods. Enkelte hevder at jeg som minoritetskvinne har en begrenset forståelse for rasisme – eller i verste fall bare er naiv. Tvert imot så føler jeg meg trygg på at mine argumenter står sterkere enn verdiene til Bannon og de tilhengere som måtte dele hans verdensbilde.
De står sterkere fordi de ikke bunner ut i den samme identitetstenkningen som Bannon. Den tidligere Trump-strategens politikk er preget av å sette religioner, identitetsgrupper og gamle og nye statsborgere opp mot hverandre.
Min tro på det liberale demokratiet er drevet av verdier som overgår denne type reduksjon av mennesker. På samme måte som at jeg forventer at andre ikke bruker min bakgrunn som innvandrer mot meg i en debatt om migrasjon, skal vedkommende også kunne forvente at jeg ikke moraliserer på bakgrunn av min erfaring for å vinne debatten. Når jeg debatterer er det ikke mennesker, men idéer og verdier jeg har interesse av å sette opp mot hverandre.
Jeg har likevel ingen ønsker om å bagatellisere den underliggende debatten om rasisme. Men hva er egentlig godt antirasistisk arbeid? Jeg har troen på at dialog er den beste brobyggeren.
Vi er tjent med en bred allianse mot rasisme, og det er derfor viktig å kunne diskutere de mest betente temaene i fellesskap. Ikke for å gå rasistiske holdninger i møte, men fordi jeg vet at det å stenge døren for dialog kun vil skape større skyttergraver.
En ting jeg fra tid til annen får kritikk for, er min tro på å tolke mennesker i beste mening. Når jeg sier dette, handler det ikke om å legitimere innreiseforbud mot muslimer eller Trumps tro på at en dommer ikke kan være upartisk fordi han er meksikaner.
Tro meg, begge deler er dypt rasistisk. Likevel har både Bannon og Trump mange tilhengere som ikke er rasister. Dette er mennesker venstresiden på nytt må overbevise, og for å gjøre nettopp det, er det avgjørende at man forstår sine motstandere.
Til slutt vil jeg bare minne om at Nordiske Mediedager er større enn Steve Bannon. Jeg drar til Bergen først og fremst for å delta i Aarebrot-samtalen sammen med noen kloke hoder for å diskutere identitetspolitikk og ytringskultur. For at vi skal kunne komme oss noen vei og opprettholde et sunt ordskifte, er det avgjørende at vi møtes på fellesarenaene og ikke bare diskuterer med våre meningsfeller.
Derfor stiller jeg på Nordiske Mediedager.
Noe annet ville vært uansvarlig.
