Demokratiet er en av grunnpilarene i vestens samfunnsstruktur og jeg vil si bak vestens store suksess. Flertallet bestemmer, man må bøye seg for flertallet selv om man er uenig, og styre og stell kan skifte over tid. De som stemmes inn til makten reflekterer og skal representere folkets stemme.
Politikerne er folkets tjenere er det sagt. Dog med lønn langt over gjennomsnittet i befolkningen, men så er jo en politikerjobb et sted hvor det blåser en del på toppen så dette er vel rett og rimelig.
Det som ikke er rimelig, er når man bløffer seg inn til makten og leverer noe helt annet enn man har gått til valg på.
Regjeringen har over ett år inne i strømpriskrisen på ingen måte krisen under kontroll. Folket var opptatt av lave strømpriser selv før stortingsvalget. Strøm er klart en meget viktig sak i et land der det er kaldt, og ikke minst når man politisk har lagt opp til oppvarming med nesten bare strøm.
Folket stemte derfor på partier som gikk til valg på lovnader om lave strømpriser og Norge først.
Hva var det energiminister Aasland gikk til valg på? Jo, til avisa Fri Fagbevegelse uttalte han i 2019: «Ikke en kilowatt skal sendes ut av landet dersom industrien trenger den»
Det motsatte har skjedd. Kablene har i hovedsak fungert som eksportkabler som har drevet prisen så mye opp at mange bedrifter har måttet legge ned eller redusere sin virksomhet.
Og hva gikk Støre til valg på? Jo, han sa blant annet følgende på Ap-landsmøtet i 2017: «Vi skal være første bruker av norsk vannkraft. (......) Vi skal tenke på først, de mulighetene kraften gir for oss selv. Målet er verdiskaping i Norge.»
Han har også sagt: «Samfunnsøkonomisk er det ikke et riktig perspektiv hvis vi bygger kabler som fører til at det blir dyrere med strøm i Norge. Det må da inn i kriteriene, og det må vi si nei til»
Det politikerne lovet og det de har levert stemmer ikke overens. Mange bedrifter og folk som stemte på Arbeiderpartiet føler seg nok rett og slett bløffet.
Man må si at folket stemte rasjonelt, de var opptatt av strømpris og flertallet stemte på partier som lovet at her skulle vi være første bruker av kraften. Da lar man vel ikke kraften gå til høystbydende i utlandet samt lar den høyeste prisen i utlandet være prissettende for hele Sør-Norge?
Over 90 prosent av vannkraften eies av staten, fylkeskommuner og kommuner. Gjennomsnittlig produksjonskostnad ligger på rundt 12 øre.
Denne strømmen selges nå med superprofitt til de rettmessige eierne av vannkraften, folket. Det er rett og slett frekt å kalle det for støtte, det som kun er en liten kompensasjon for ågerpriser.
Alle partier legger på valgflesk når de går til valg. Alle vet de ofte ikke klarer å levere fullt ut. Ikke minst dersom et parti skulle komme i mindretall i en regjering, vil de typisk ikke kunne få igjennom flere av sine valgløfter. De må kanskje til og med svelge en kamel eller to.
Det er forskjell på å legge på litt valgflesk og det å levere noe helt motsatt av det man har bløffet seg inn på. Særlig når man til og med har endt opp med flertallet i regjeringen.
Jeg tror det er dette svært mange velgere nå føler, at de rett og slett har blitt bløffet av Arbeiderpartiet og Senterpartiets toppledelse med tanke på hva de gikk til valg på og hva de faktisk leverer i sin kraftpolitikk.
Selve demokratiet kan svekkes dersom de som vinner valg har bløffet seg inn og nærmest gjør det motsatte av det de har gått til valg på. Bedre hadde det da kanskje vært om vi hadde flere folkeavstemninger på viktige enkeltsaker slik som i Sveits. Men vi har ikke ofte folkeavstemninger på viktige enkeltsaker i Norge.
Her i landet er det demokratiske systemet lagt opp til at man må kunne stole på at politikeren i det minste prøver å levere det de har gått til valg på, ikke minst om man får flertallet i regjeringen.
Vedum kom også med lovnader tilsvarende Støre og Aasland rundt strøm før valget, så Arbeiderpartiet og Senterpartiet er på ingen måte noe mindretall i en regjering der de må svelge kameler.
Mer enn ett år etter at strømpriskrisen startet, er regjeringen milelangt unna å levere. Heldigvis har demokratiet selvregulerende mekanismer selv uten folkeavstemning på enkeltsaker.
Det nærmer seg kommunevalg. Velgerne bør vurdere i hvilken grad de skal sørge for at kommunevalget faktisk får en rikspolitisk overtone, der man vurderer å snu ordførere fra regjeringspartiene i avsky over regjeringens mangel på vilje og evne til å løse strømpriskrisen.
Alternativt må nok grasrota i disse partiene stå sterkere opp mot toppledelsene i sine partier.
Vi venter i spenning på at regjeringen skal snu flere steiner, sette opp flere utvalg, samt følge situasjonen tett, og enda litt tettere.
