Kronikk

Blendahvitt eller OMO Colour

NRK nyheter har to flerkulturelle nyhetsankere uten at verden har gått under. Hvorfor følger ikke NRK Drama og NRK Underholdning nyhetenes eksempel?

Familiebilde. Tre barn og og to voksne

TV-serien «Nesten voksen» er for blendahvit, mener kronikkforfatteren. Bildet viser skuespillere som er med i serien.

Foto: Julia Marie Naglestad


Den norske humorserien «Nesten voksen» hadde nettopp premiere og åpner sesongen på NRK med gode seertall. Kritikerne er imidlertid ikke like begeistret. I kritikken nevnes blant annet lite mangfold i karakteruniverset.

I Dagbladet hevder NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen at det ikke finnes nok gode skuespillere med flerkulturell bakgrunn, som fungerer i humordrama, og som var tilgjengelige da NRK trengte dem.

Jeg har mest lyst til å stikke hodet i sanden

På Twitter lar ikke reaksjonene vente på seg; noen er skuffet over NRKs uttalelse, mens andre mener bruk av begrepet «blendahvitt» er rasisme rettet mot nordmenn. Uansett hvordan man velger å se det, ender slike debatter ofte opp med å handle om å velge side, oss eller dem. Og da kommer man sjelden videre.

Publikum tåler mangfold

Som menneske og borger av samfunnet kjenner jeg at jeg har mest lyst til å stikke hodet i sanden, og håpe at alle er venner når jeg en eller annen gang drar hodet opp igjen. Som flerkulturell skuespiller derimot, ser jeg poenget til anmelderne, og kan som sannhetsvitne rekke opp hånden og si at jeg gjennom mine 14 år som frilansskuespiller kan regne på én hånd hvor mange engasjement jeg har fått som ikke er knyttet opp mot et stigma som å spille gangster, taxisjåfør eller en annen såkalt «kebabfigur». Den første, og eneste, gangen jeg har kunnet spille en rolle som er autentisk forankret, og som speiler vårt mangfoldige samfunn, var i Hotel Cæsar. Der skjønte de at publikum ikke er så forutinntatte og naive som TV-bransjen ofte skal ha det til.

Jeg kan regne på én hånd hvor mange engasjement jeg har fått som ikke er (...) gangster, taxisjåfør eller en annen såkalt «kebabfigur».

Er det så farlig da? Hvorfor må det for enhver pris være flerkulturelle mennesker med i alle produksjoner? Er det ikke opp til dramaskaperne selv å vurdere hva slags karakterer de ønsker?

Jo, selvfølgelig er det det, og selvfølgelig skal NRK selv bestemme både hva de skal lage og med hvem. Jeg har levd med dette i mange år og alltid hatt forståelse for at jeg ikke kan castes til en serie om norske soldater under 2. verdenskrig, eller om de lokale forholdene i Brønnøysund eller noe annet heilnorsk for den saks skyld. Rett og slett fordi det blir unaturlig for folk med mitt utseende. At jeg heller ikke har vært førstevalget til roller som politimann og førsteelsker har jeg akseptert. Jeg har til og med akseptert at jeg ikke har blitt vurdert til roller som lege, advokat og ingeniør, selv om dette er yrker som i stadig større grad blir bekledd av flerkulturelle.

Dårlig signal

Men at underholdningssjefen i NRK går ut i media og mellom linjene sier at det ikke finnes aktører som kan ta disse rollene, er svært uheldig, og vanskeligere å akseptere. Jeg kjenner Charlo Halvorsen som en meget sympatisk, positiv og openminded mann, og jeg tror på ingen måte han har onde hensikter, men budskapet hans gir signaler om at bare «hvite» er gode nok, og det undergraver alt jeg som frilansskuespiller har jobbet for de siste 14 årene, hvor jeg også har gjort en god del humordrama.

Jeg har forståelse for at jeg ikke kan castes til en serie om norske soldater under 2. verdenskrig

Som flerkulturell har det alltid vært viktig for meg å ikke bruke rasismekortet eller å syte. Det ønsker jeg å holde meg for god til og jeg ønsker å konkurrere på like vilkår. Er jeg ikke god nok til en rolle, er jeg den første til å gratulere han som fikk rollen. Men jeg vil bli vurdert. Det er ingen menneskerett å lykkes som skuespiller. Det er heller ikke nok jobber til alle som ønsker å bygge en skuespillerkarriere. Likevel skal man ikke undervurdere hvilken viktig funksjon kultur har for samfunnet vårt.

Flerkulturelle og ekstremisme

I et intervju sier den britisk-pakistanske skuespilleren Riz Ahmed (Nightcrawler, Star Wars og Emmy-vinner for The Night Of) at mangel på mangfold i tv- og filmbransjen kan gjøre at unge med flerkulturell bakgrunn isolerer seg og i større grad trekkes mot ekstreme miljøer. Lite av det de ser på tv ligner på virkeligheten de vokser opp i, og det blir det vanskelig å identifisere seg med storsamfunnet. Jeg kjenner selv flerkulturelle som aldri ser på norsk tv, noe jeg mener er trist og bekymringsfullt.

Hvis et samfunn skal fungere, er borgerne nødt til å føle identifikasjon. Det jeg forundres over, er likevel ikke at man til stadighet har denne debatten, men rett og slett hvorfor norsk tv-bransje ikke evner å se alle mulighetene som ligger i å tenke mer mangfoldig. Særlig etter å ha sett så mange suksesser med de få forsøkene vi har hatt.

Ingen trodde det var mulig å finne en pakistansk jente som både kunne spille bra og som dessuten ville kysse på film

Selv kan jeg takke én enkelt mann for hele min tidvis fruktbare karriere som skuespiller i Norge: Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Han ga meg håp og en mulighet i filmbransjen. Takket være Rolfsens kamp for å fortelle de mangfoldige historiene i filmen IZZAT, TV-serien Taxi og BBC-serien In the Dark, har jeg og flere andre fått selvtillit nok til å bygge en karriere.

De etablertes motforestillinger

Vi stod overfor det samme synet som Charlo Halvorsen presenterer, da Khalid Hussain i 2004 skulle lage spillefilmen «Import Eksport». Prosjektet møtte massiv motstand og stor skepsis. Ingen trodde det var mulig å finne en pakistansk jente som både kunne spille bra og som dessuten ville kysse på film. De fant Iram Haq. I dag, 14 år senere, står hun blant annet bak én spillefilm som var Norges Oscar-kandidat, og en annen spillefilm som de siste månedene har vært blant de mest sette filmene på norske kinoer, og i tillegg vunnet flere priser verden over. I skrivende stund er filmen nominert til Dragon Awards som blir regnet som verdens største filmpris; nok en seier for norsk film!

Kanskje norsk tv-bransje skyter seg selv i foten ved å tenke for snevert?

Da Rolfsen skulle lage TV-serien Taxi møtte de samme motforestillingene som Hussein hadde møtt, om at det er umulig å besette så mange roller med flerkulturelle aktører. Han klarte det, og i tillegg vant serien Gullruten for beste drama. Det viser at de få frøene som sås, faktisk kan gjøre en forskjell. Ikke bare for integreringen, men også for norsk film- og TV-bransje som kan utmerke seg både nasjonalt og internasjonalt. Også ute i den store verden ser vi en klar tendens til at mangfold fungerer. Humordramaet «Master of None» (Netflix) med pakistanskættede Aziz Ansari i hovedrollen, vant nettopp den gjeve Golden Globe-prisen i USA.

Jeg lever fortsatt i håpet

Jeg har selv aldri satt pris på kvotering. Jeg vil at kvalitet og innhold skal være hovedfokus for jobben jeg gjør. Men alle må begynne et sted. Hvis flerkulturelle mennesker skal bli gode nok til å fungere i et humordrama fordrer det også at de får muligheten til å jobbe og utvikle seg som skuespillere. Kanskje norsk TV-bransje skyter seg selv i foten ved å tenke for snevert? Hadde man ikke fått bedre historier og et mer relevant innhold dersom man våget å tenke mer mangfoldig?

Jeg registrerer at NRK nyheter har to flerkulturelle nyhetsankere uten at verden har gått under. Jeg lever fortsatt i håpet om at NRK Drama og NRK Underholdning vil følge deres eksempel. Uansett Charlo, kalenderen min for 2018 er åpen, og jeg er ledig for oppdrag!

Underholdningsredaktør Charlo Halvorsens tilsvar

Følg debatten: Facebook og Twitter