Noen av medlemmene sier at de ikke visste, noen andre sier at alle visste men at de var uenige seg imellom. Noen holder munn.
Lørdagens tildeling av Amandaprisene gledet mange. Velfortjente priser og diskutable priser.
Jeg er imponert over den enorme innsatsen som legges ned for å få en festival på bena og det faktum at vi trenger en nasjonal filmfestival av denne størrelsen. Likeledes trenger vi også å samles rundt en årlig gjennomgang av det fremste norsk film har skapt. En pris som har legitimitet og respekteres for hva den er.
Reduserer regissørens rolle
Gjennom lengre tid er det gradvis etablert en praksis for å redusere regissørenes rolle og ansvar som filmens fremste premissleverandør i den norske filmoffentligheten. Det gjenspeiles i støttesystemene og i den filmpolitiske offentligheten.
Ansvaret for dette ligger på flere. Vi må selv gjennom ord og handling stå ansvarlig for at dette ikke skjer. Men i premissene som legges i avtaleverket, tilskuddsordningene og tildelingspremisser ser vi år for år at forståelsen for filmens rettmessige opphavsperson blir utfordret.
Det innholdsmessige ansvaret, på godt og ondt, skal først og fremst bæres frem av én sentral og avgjørende premissleverandør. Filmens regissør.
Jeg vil i denne anledning ikke legge noe av ansvaret eller forsøkene på å redusere regissørens rolle på Amanda-komiteen eller den Norske filmfestivalen, naturligvis, utover hva de nå har begått. De har i lang tid vist både interesse og gjennom handling trukket fram regissørene som nettopp de primære premissleverandørene for film i Norge.
Komiteen strekker seg for langt
Men så skjer det som ikke lar seg forklare.
Filmfestivalen og Amanda-komiteen har åpenbart i flere år vært under press for å avklare overfor bransjen, pressen og den til enhver tid aktuelle kringkaster av Amandaprisen sin legitimitet. Hvor langt kan et tv-show sin formatering endre og omskrive prisenes betydning.
Hvor langt kan strikken strekkes?
Jeg vil hevde at strikken røk på fredag kveld. Jeg vil også hevde at prisen trenger en sterkere og mer kompromissløs beskytter enn dagens Amandakomité. Da er ikke bare et lederbytte tilstrekkelig. Lederen av Norske filmregissører, lederen av Norsk filmforbund med flere bør vurdere sin rolle i komiteen.
Av ulike årsaker har komiteen gitt sin tilslutning til å flytte tildelingen av årets beste regi til de tekniske kategoriene og utenfor hovedseremonien der de selv har delt opp prisene i to kategorier. De viktige prisene og hovedprisene.
Reduserer prisens betydning
At komiteen har valgt å tillate at beste regi ikke er hovedpris setter komiteen i et lys der de etter mitt skjønn ikke oppfyller sitt mandat. At ikke alle medlemmene av komiteen var informert om beslutningen gjør ikke bildet noe bedre av komiteens arbeid.
Det er filmfestivalen som utroper komiteen. Ikke bransjen. Det er også filmfestivalen som uttalt uttrykker at de er den NORSKE filmfestivalen. Altså, vår felles festival og festivalen som representerer oss.
Da vil jeg rette spørsmålet til filmfestivalens ledelse om de står bak sin egen komité og om dette er deres forståelse av ansvarsforholdet ved filmproduksjon i Norge?
Det bør festivalens ledelse raskt og tydelig uttale seg om.
Troverdigheten bak beslutninger gjort av komiteen for å sikre seg tv-overføring av vår nasjonale filmpris har vært mer og mer diskutable, år for år. Tiden er inne for å hevde at Amanda-komiteen ikke lenger oppfyller sitt mandat.
På tide med en gjennomgang
At dette var en glipp eller et feilgrep som ikke vil gjenta seg, så er allikevel utfordringen større. Tiden er inne for en overordnet gjennomgang av hva prisen skal være.
At tre av de aller fremste representantene for mitt regi-kollegium blir skjøvet ut av den offisielle delen av Amandatildelingen framstår som et av de mest åpenbare feilgrepene i filmprisens historie.
Det fjerner i helhet legitimiteten for tildelingene og gjør selv de beste intensjoner ufrivillig komiske.
Hva skal vi med en nasjonal filmpris som viser totalt uforstand med premissene for hvordan film skapes.
Hva skal vi med en Amandakomité som totalt viser uforstand i måten de ivaretar ansvaret for at et minimum av anstendighet ivaretas overfor filmens premissleverandører.
Begeret er fullt
Hva skal vi med prisen om den reduseres til at et innleid produksjonsselskap vender opp ned på rollefordelingen og setter den fremste premissleverandøren i bakgrunnen.
Det var ikke dråpen som fikk begeret til å renne over, men en hel desiliter som ble helt opp i en ganske full kopp og fikk den til fullstendig å velte.
Måtte den besluttende del av komiteens medlemmer våkne opp til en blåmandag og innse at dette var fryktelig klønete, enda mer pinlig og vurdere sin rolle som beskytter av vår nasjonale filmpris.
FØLG DEBATTEN: og
