Hopp til innhold

Bitcoin kan rasere velferdsstaten

En kryptovaluta gjør det enklere å risikofritt snyte på skatten, droppe å betale moms eller ta del i korrupsjon. Derfor skal vi frykte anonyme betalingsmidler som Bitcoin.

Bitcoin.jpg

Det etablerte finansielle systemet med myndigheter, sentralbanker, tilsyn og banker tilfører penger dets viktigste egenskap, tillit. Bitcoin og andre kryptovalutaer står helt utenfor dette systemet, advarer kronikkforfatterne. (Ill.foto)

Foto: 3d illustration of bitcoin over cyber background with cpu, 3d illustration of bitcoin over

«Bitcoin is a «fraud» that should only be invested in by murderers, drug dealers and people living in North Korea, Ecuador and Venezuela». Sitatet er fra Jamie Dimon, sjef for investeringsbanken JPMorgan.

Nesten alle pengene våre er digitale. Når du drar kortet, vippser eller betaler i nettbanken, er det med digitale penger. Disse pengene er dessuten bokført av aktører som er under tilsyn av bl.a. Skatteetaten og Finanstilsynet.

Det store «Vi» kan med andre ord alltid vite hvor pengene er og ettergå hva de er brukt til. Når myndighetene har riktig tillatelse, kan de be om innsyn for å finne ut mellom hvem pengestrømmer går. Kontanter er det selvsagt verre å spore i etterkant, men bruken av kontanter går nedover.

Finansiell stabilitet svekkes om vi lager et parallelt system uten noen kontroll.

Umulig å spore

For Bitcoin og andre kryptovalutaer er det ikke slik. De er kryptovalutaer. Teknologien for å skape dette, kalles blokkjede. Teknologien er grei, men ikke når den kobles med avansert kryptering der myndighetene ikke har innsikt i hvem som eier eller bruker pengene. Bitcoin er en anonym og ikke sporbar valuta.

Alle eierne av Bitcoins har en wallet (lommebok). Den har ingen identitet. Det er kun brukeren som sitter med den private nøkkelen til sin wallet. Mister man nøkkelen, mister man også alle sine verdier. Det er det minste problemet med Bitcoin.

Det har vært noen tilfeller der Politiet har kommet over slike nøkler gjemt på minnepinner eller på beslaglagte PC-er når de for eksempel har gjennomført husransakelser i kriminalsaker. Da har man i noe grad kunnet spore Bitcoin-transaksjoner. Man kan også i teorien spore brukere og deres penger via IP-adresser, men det er en tilnærmet umulig oppgave.

Godt redskap for kriminelle

For enhver med kriminelle hensikter er kryptovalutaer et flott hjelpemiddel. Det ser vi allerede i dag, for eksempel knyttet til løsepengevirus som krypterer data på PC-er og ber om løsepenger for å åpne filene igjen. Løsepenger bes betalt i kryptovalutaer som Bitcoin.

I tillegg har kryptovalutaer potensialet til å fjerne deler av grunnlaget for finansiering av velferdsstaten. Tenk selv, hvis du visste at en betaling ikke kunne spores tilbake til deg, ville du da lettere akseptert eller foreslått svart betaling? Hvis du tjener 100.000 kr og må betale 50.000 kr i skatt, og deretter 25 % moms, da kan du handle for 37.500 kr.

Er du helt sikker på at du ikke ville flytte litt av din økonomi over på en kryptovaluta hvis du fikk sjansen og var helt sikker på at du ikke kunne bli tatt?

For enhver med kriminelle hensikter er kryptovalutaer et flott hjelpemiddel.

I Norge har vi lite korrupsjon. Anonymiteten til transaksjoner kan potensielt endre på det. Det blir lettere for en uærlig sjel mellom linjene å foreslå et lite beløp for offentlig hjelp når transaksjonen ikke kan spores.

Utenfor kontroll

Krypterte penger som Bitcoin er heller ikke såkalte Fiat-valutaer. De er ikke underlagt kontroll av Sentralbanken og de lever sitt liv utenfor det strengt regulerte og gjennomkontrollerte finansielle systemet. Myndighetssidens oppgave er blant annet å sørge for finansiell stabilitet.

Det innebærer for eksempel å kreve at aktørene har nok egenkapital til å tåle tap, lage regler for håndtering av aktører i krise og sørge for at innskudd er sikret via en fondsløsning. Det sier seg selv at finansiell stabilitet svekkes om vi lager et parallelt system uten noen kontroll.

Hurtig og effektivt

Fordelen ved slike grensekryssende valutaer utenfor det etablerte finansielle systemet, er selvfølgelig at det å gjennomføre en helt legitim transaksjon mellom Norge og for eksempel Uganda kan bli billigere og raskere. Det er ingen mellomledd ut over dem som driver blockchainen (dataminere), ingen banker som skal ha gebyrer på veien.

Ulempen for brukerne er at man ikke aner hvilken kjøpekraft sine kryptokroner har i morgen. Verdien på en Bitcoin farer opp og ned som en jojo. Du vil for eksempel ikke ha utbetalt din månedslønn på 50.000 kroner i en verdi som i morgen kan være verdt 20.000, 60.000 eller 0.

Det etablerte finansielle systemet med myndigheter, sentralbanker, tilsyn og banker tilfører penger dets viktigste egenskap, tillit. Nylig raste verdien på Bitcoins fordi Kina og Sør-Korea forbød investeringer i alle former for kryptovalutaer.

Det kan tenkes at man skal innføre tiltak som sterkt begrenser bruk av kryptovalutaer.

Må reguleres

Sentralbankene rundt om i verden ser på muligheten for å utvikle digitale valutaer. Det arbeider også Norges Bank med. Det kan meget vel tenkes at slike valutaer lages basert på blockchainteknologi. Det er ikke teknologien det er noe feil med. Poenget er at produksjonen og bruken av dem må underlegges et kontrollregime bestemt av demokratiet som også tilfører nødvendig tillit.

Hva dette kommer til å bety for banker i fremtiden gjenstår å se. Det kan tenkes de får en mindre rolle i produksjon av penger slik de i dag produserer kontopenger.

Inntil vi er kommet dit, bør norske myndigheter følge med. Det kan tenkes at man skal innføre tiltak som sterkt begrenser bruk av kryptovalutaer. Ett eksempel vil være å forby aktørene å bidra til bruk eller investere i valutaen.

Så kan det hende at vi som representerer finansbransjen blir beskyldt for å be for vår syke mor, men denne gangen gjelder det noe langt viktigere: Bidrag til sikring av velferdsstaten.

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter