Bistandsadvokaten styrker rettssikkerheten

Vi bistandsadvokater jobber for å «fremme rett og hindre urett» – selve kjernen i advokatgjerningen.

Norges lover og klubbe

– Det er i samfunnets interesse at bistandsadvokatordningen eksisterer, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Illustrasjon / NRK
Hege Salomon byline
Advokat og medlem av Advokatforeningens Bistandsadvokatutvalg
Replikkvignett

Advokat Henrik Bliksrud har i en kronikk gitt uttrykk for at det er for mye føleri i rettssalen. Ja, det er ubehagelig å sitte i retten og høre om unge jenter eller gutter som kutter seg til blods, lider av spiseforstyrrelser eller får posttraumatisk stresslidelse som følge av overgrep. Men det er på ingen måte nødvendig for en bistandsadvokat å gjøre en historie verre enn den er.

I kronikken påstår advokat Bliksrud at bistandsadvokater er en fare for rettssikkerheten. Dette er en drøy påstand, og jeg mener han bommer fullstendig hvis han mener at uskyldig mennesker har blitt dømt på grunn av bistandsadvokatens arbeid.

Bistandsadvokatens rolle

Bistandsadvokaten er en støtteperson for fornærmede og skal være et bindeledd mellom fornærmede og politiet. Under etterforskningen av saken kan bistandsadvokaten fremskaffe bevis eller purre på fremdrift i saksgangen. Bistandsadvokaten kan også påklage henleggelser på vegne av fornærmede. I retten ivaretar bistandsadvokaten fornærmedes rettigheter og kan fremme erstatningskrav.

Mange fornærmede sliter med følelse av skyld og skam etter overgrep.

Mange fornærmede sliter med følelse av skyld og skam etter overgrep. Det å være representert ved advokat, kan gi mot og styrke til å gjennomføre en rettsprosess man ikke ville maktet alene i møte med holdninger om at man burde ha handlet annerledes.

Ved å gi informasjon til personer som i utgangspunktet var usikre på om de har vært utsatt for en straffbar handling, kan bistandsadvokaten bidra til flere anmeldelser. Dette er en ønsket konsekvens av bistandsadvokatordningen.

For få blir dømt for voldtekt

Problemet i Norge er ikke at for mange blir dømt, men det motsatte: Det er altfor få voldtektssaker som fører til domfellelse. Det er store mørketall når det gjelder voldtekt. Bistandsadvokatutvalget anslo i sin utredning at 8.000-16.000 mennesker blir utsatt for voldtekt hvert år. I tillegg viser tall fra politiet at om lag 80 prosent av alle voldtektssaker henlegges.

Det bør være en målsetning for et rettssamfunn å verne borgerne mot kriminalitet og gi kompensasjon til ofrene. Videre bør det være en målsetting at alvorlige straffbare forhold som voldtekt blir anmeldt og etterforsket av politiet.

Bistandsadvokaten har en mer aktiv rolle enn tidligere, og kan blant annet fremlegge bevis, samt stille spørsmål til parter og vitner. Det at saken blir bedre belyst, vil nødvendigvis føre til riktigere dommer. En konsekvens av bistandsadvokatordningen er at flere skyldige kan bli domfelt, men ikke at uskyldige blir dømt.

I mange voldtektssaker dreier det seg om såkalt «påstand mot påstand». Sakene er vanskelig å bevise da det ofte ikke var vitner til hendelsen. Advokat Bliksrud synes å hevde at det nærmest er umulig å gi en riktig domfellelse i disse sakene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Ord mot ord

I disse sakene må domstolen foreta en troverdighetsvurdering ut fra partenes forklaringer. Fornærmede blir gjort kjent med vitneansvaret i retten og i politiavhør. Dette betyr at hun eller han plikter å forklare seg sant og dersom de forklarer seg bevisst uriktig, risikerer de streng straff. Den tiltalte derimot kan lyve så mye han vil om eget forhold.

Det er altfor få voldtektssaker som fører til domfellelse.

Rettens bevisvurdering dreier seg likevel ikke om hvem man skal tro på. Man må være overbevist om at bevisene i saken er tilstrekkelig for domfellelse.

Dersom fornærmedes forklaring er konsistent og uten logisk brist, vil det styrke hennes forklaring. Kanskje har hun vært på voldtektsmottaket umiddelbart etter overgrepet. Kanskje er det tidsnære vitner som kan si noe om hennes reaksjon.

På samme måte vil man vurdere tiltaltes forklaring, og eventuelle vitner eller andre bevis som kan belyse hans oppfatning av situasjonen. Dersom han har vært anmeldt tidligere for lignende forhold i en voldtektssak, vil det jo svekke en teori om at han ikke skjønte at han benyttet seg av makt eller hjelpeløs tilstand for å oppnå sex.

Tvilen skal komme tiltalte til gode

Det skal bevises utover enhver rimelig tvil at den tiltalte er skyldig.

Men hva med den teoretiske tvilen og den oppkonstruerte tvilen? Den skal jo ikke komme de tiltalte til gode. Det er lov å bruke sunn fornuft når man skal vurdere bevisene. For eksempel hvis man skal vurdere om en døddrukken jente var i stand til å motsette seg handlingen.

Det er lov å bruke sunn fornuft når man skal vurdere bevisene.

De grunnleggende rettssikkerhetsgarantier om at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme den tiltalte til gode i skyldspørsmålet, blir ikke rokket ved at saken blir godt opplyst, at fornærmede får bedre prosessuelle rettigheter eller fremmer krav om kompensasjon for den straffbare handlingen.

Bistandsadvokaten kan forklare fornærmede om hvordan vårt rettssystem fungerer, og det kan minske faren for at enkelte fornærmede handler på egen hånd.

Det er i samfunnets interesse at bistandsadvokatordningen eksisterer. I en rettsstat som Norge bør det være en selvfølge at fornærmede også får en rettferdig rettergang.