Hopp til innhold
Kronikk

Biodrivstoff er en del av løsningen

Vi må sørge for at biodrivstoffet som brukes i Norge er bærekraftig. Da må reglene for hva slags råstoff som tillates, endres raskt.

INDONESIA-COMMODITIES-PALM OIL-ENVIRONMENT

Biodrivstoff som brukes i Norge, kan stamme fra palmeoljeplantasjer som fortrenger regnskog. Det må det bli slutt på, for biodrivstoff er en del av løsningen for å få ned klimautslippene, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en palmeoljeplantasje i Indonesia. (Ill.foto)

Foto: CHAIDEER MAHYUDDIN / Afp

NRK har avslørt at en del av biodrivstoffet som brukes i Norge kan stamme fra nedhogging av regnskog. Dette skyldes at biprodukt fra palmeoljeproduksjon, såkalt Palm Fatty Acid Distillate (PFAD), benyttes av en del av produsentene av biodrivstoff. NRKs avsløring er viktig, og gjør at vi får rettet opp i regelverket og sørget for at det biodrivstoffet som vi bruker i Norge er bærekraftig og reduserer klimagassutslippene våre.

Det er helt avgjørende at vi lykkes i arbeidet med å kutte utslippene fra norske veier. I fagetatenes forslag til ny nasjonal transportplan som nylig ble lagt frem, fremgår det at utslippene fra transportsektoren kan kuttes med femti prosent frem mot 2030.

Miljødirektoratet sier det samme, og legger til grunn at bærekraftig biodrivstoff spiller en viktig rolle i å erstatte fossil diesel i tungtransporten. Denne overgangen fra fossil energi til fornybar energi er viktig både for å unngå farlige klimaendringer og redde regnskogen.

Det er åpenbart ikke ønskelig at biodrivstoffet som i dag omsettes i Norge fører til ødeleggelse av viktig natur.

Feil klassifisering

Bakgrunnen for NRKs saker er at Miljødirektoratet nylig har klassifisert PFAD som et restprodukt, ikke et biprodukt. Det høres ut som en uviktig detalj, men det fører til at sentrale deler av EUs fornybardirektiv ikke gjelder for PFAD. Spesielt kritisk er det at det ikke stilles krav til å unngå avskoging som følge av produksjonen.

Så lenge PFAD defineres i Norge som et restprodukt kan råstoffet derfor komme direkte fra nylig avskogede områder, siden det ikke blir underlagt de samme bærekraftskravene som stilles til selve palmeoljeproduksjonen. Venstre mener dette er feil, og at regelverket må endres så raskt som mulig. Biodrivstoff basert på palmeolje og biprodukter fra palmeolje (som PFAD) øker etterspørselen etter palmeolje, som igjen bidrar til ødeleggelse av regnskogen i Indonesia og Malaysia.

For å unngå økt etterspørsel av palmeolje og relaterte produkter, og dermed bidra til regnskogsødeleggelse, oppfordrer vi i tillegg alle aktører i transportbransjen til å velge andre og mer miljøvennlige typer biodrivstoff.

Til tross for viktige løfter om null-avskoging, er palmeoljeindustrien i Sørøst-Asia i dag langt fra bærekraftig. Progressive selskaper er også under sterkt press fra deler av indonesiske myndigheter til å gå bort fra sine løfter om å unngå avskoging. I en slik situasjon er det helt feil å øke etterspørselen etter palmeolje og relaterte produkter gjennom bruk av disse til biodrivstoff.

Regelverket kan endres raskt

Endring av klassifiseringen av PFAD kan Miljødirektoratet gjøre umiddelbart, uten en større prosess. Avgjørelsen om klassifisering av PFAD som rester fra produksjonsprosesser ble gjort uten noen åpen prosess med høringsrunde eller mulighet for å komme med relevante faglige innspill, og dersom PFAD beholder den gunstige klassifiseringen som rest fra produksjonsprosesser, vil det kunne stimulere til en vesentlig økning av PFAD i norsk biodrivstoff. I verste fall vil produktet etablere seg i markedet på bekostning av andre og bedre råstoffer. Det vil kunne undergrave tilliten til bærekraftkriteriene for biodrivstoff, og til framtidig økt bruk av biodrivstoff som klimaløsning.

I verste fall vil produktet etablere seg i markedet på bekostning av andre og bedre råstoffer.

Det er viktig at en reklassifisering skjer snarest, for å unngå slike uheldige effekter av vedtaket. Venstre vil derfor be regjeringen endre klassifiseringen av PFAD slik at det ikke er gunstig å bruke dette råstoffet framfor andre råstoff som finnes i markedet. For å lykkes med dette er det viktig at også avgiftene på fossilt drivstoff økes, slik at andre råstoff blir mer konkurransedyktige på markedet. .For å unngå økt etterspørsel av palmeolje og relaterte produkter, og dermed bidra til regnskogsødeleggelse, oppfordrer vi i tillegg alle aktører i transportbransjen til å velge andre og mer miljøvennlige typer biodrivstoff.

Fossilt drivstoff er problemet

Omsetningskravet for biodrivstoff er en viktig del av Norges innsats for å nå klimamålene, men det er åpenbart ikke ønskelig at biodrivstoffet som i dag omsettes i Norge fører til ødeleggelse av viktig natur. Det er derfor Stortinget har innført bærekraftkriterier for drivstoffet som omsettes.

Samtidig må vi ikke samtidig glemme at 95 prosent av drivstoffet vi bruker fortsatt er fossilt. Norge importerte olje, bensin og diesel for 26 milliarder kroner i 2014, blant annet fra Ekvatorial-Guinea, et av verdens mest korrupte diktaturer. Det er ingen åpenhet om hvor denne oljen og dieselen kommer fra, eller om hvor bærekraftig den er, siden bensinkjedene ikke vil oppgi det.

NRK har vist en betydelig evne og vilje til å grave i produksjonsprosessene for drivstoff, og stille de ubehagelige spørsmålene til både bedrifter og politikere.

Avsløringen av bruken av PFAD er viktig, men gjelder altså bare 5 prosent av drivstoffet som brukes i Norge. Jeg håper NRK vil legge ned en tilsvarende innsats for å finne ut av hva de resterende 95 prosentene egentlig består av.