Kronikk

Billig mat – en folkesykdom

Jeg er ikke overrasket over hestekjøttskandalen. Det er supert at den slo til. Vi trenger mange slike skandaler for at forbrukeren skal våkne og begynne å lage maten selv, skriver Charlotte Mohn, kokk.

Kjøttboller

'Det er på høy tid å slutte å hyle etter billig mat, det skaper kun en ond sirkel', mener Charlotte Mohn, som er kokk. Nå er det påbevist hestekjøtt også i kjøttbollene til Ikea.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Vi synes at maten er for dyr, samtidig kaster vi mer mat enn noensinne. Vi har aldri brukt mindre av inntekten vår på mat, likevel vil vi ha enda billigere mat. Vi vil bare spise fileter. Samtidig klager vi over høye kjøttpriser. Vi spiser mer og mer ferdigmat og skjønner ikke hvorfor vi får et folk herjet av kreft, fedme og depresjon.

Jeg ble ikke sjokkert da hestekjøttskandalen rullet opp. Tvert imot, jeg ventet i grunnen på den og synes det var helt topp da den endelig slo til! Jeg håper at noen vil våkne av dette. Vi trenger flere slike skandaler hvis forbrukeren skal forstå hva som foregår bak kulissene.

Kjeltringstreker?

Både helseministeren, landbruksministeren, forbrukerdirektøren og Mattilsynet har fremstått sjokkert over funn av hestekjøtt i ferdigmaten. Noe jeg finner en smule naivt fra dem som liksom skal sikre mattryggheten vår. Men det mest komiske av alt har vært dagligvarekjedene som har fremstilt seg selv som uforståelige ofre i saken. De er sjokkert over at de har blitt utsatt for rendyrkede kjeltringstreker, som de selv kaller det.

Det mest komiske av alt har vært dagligvarekjedene som har fremstilt seg selv som uforståelige ofre i saken.

Charlotte Mohn, kokk

Sjokket bør vel heller være over å bli avslørt. Avslørt i sitt eget spill. Et spill som går ut på å tjene store penger på bekostning av forbrukeren og bonden. Forbrukeren, fordi vi er uvitende og godtroende, og bonden, fordi han blir tråkket på av de griske kjedene i priskrigen.

En ond sirkel

Det er på høy tid å slutte å hyle etter billig mat, det skaper kun en ond sirkel. Jeg møter stadig bønder som sier at kjedene og deres innkjøpere tar livet av all produksjon. De beskriver dem som kyniske rundt forhandlingsbordet, og produsentene føler seg bundet på føtter og hender.

Matvarekjedene hevder de fremskaffer billig mat fordi forbrukeren krever det. Dette skaper et press om stadig lavere pris og høyere volum, en formel som i lengden ikke er bærekraftig. Det er grenser for hvor langt et dyr eller en plante kan presses til endring når det gjelder biologiske eller genetiske egenskaper.

LES OGSÅ: Matmakten konsentreres, forbrukeren svekkes

Matskandaler med jevne mellomrom

Den politiske ledelsen ønsker at næringa selv må vise mer åpenhet, gjennomføre flere kontroller og endre egen atferd. Dette er for vagt. Selv om de kanskje kommer til å endre noe, vil de alltid finne nye måter å tyne maks ut av leverandører og råvarer.

Det er vi forbrukere som kan gjøre noe med dette. Eller har vi blitt så blinde og dumme at vi tror at bildene utenpå forpakningen stemmer med innholdet? Så lenge hovedfokuset er at alt skal være billig, vil vi ha matskandaler med jevne mellomrom. Vi kan fortsette å si at vi blir sjokkerte, men det må snart være lov å se sammenhengen mellom det vi roper etter og det vi får.

Vi kan fortsette å si at vi blir sjokkerte, men det må snart være lov å se sammenhengen mellom det vi roper etter og det vi får.

Charlotte Mohn, kokk

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Ta skjea i egen hand

Det er så mye den vanlige forbruker ikke vet, eller vil vite. Maten blir billigere og billigere i forhold til den generelle pris- og lønnsveksten. Vi er på bunn i Europa i forhold til de totale forbruksutgifter. Vi tjener mye, men bruker liten andel av lønna vår på mat. Matprisen økte med 18 prosent fra 1999 til 2010. Konsumprisindeksen økte med 25,9 prosent og gjennomsnittslønnen økte med 60 prosent.

På meg virker det som om folk rett og slett ikke bryr seg om hva de spiser, så lenge det smaker godt nok. I Østen snakker de om helsegevinsten ved å spise mat. I Vesten vil vi bare bli mette. Og mette blir vi. Litt for mette. Vi fråtser uten å tenke på hva kroppen egentlig trenger. Overfloden av billig mat skaper et overforbruk, noe som gir oss fedme, som igjen kan gi kreft og mange andre livsstilssykdommer.

LES: Kortreist hest er best

Bryr vi oss?

I tillegg kastes det nesten 400.000 tonn spiselig mat i Norge hvert år, det tilsvarer 20 milliarder kroner. Over 70 prosent av matsvinnet stammer fra privathusholdninger. Denne slappe holdningen vet industrien å utnytte. De vet at vi ikke bryr oss, derfor jukser de med maten vår. Tomatsuppe fra pose eller fiskepinner har ingenting med god og næringsrik mat å gjøre. Industriell tilvirket mat er så herjet med at sluttproduktet sjelden er noe annet enn en dårlig parodi på den opprinnelige retten.

Industriell tilvirket mat er så herjet med at sluttproduktet sjelden er noe annet enn en dårlig parodi på den opprinnelige retten.

Charlotte Mohn, kokk

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Derfor: Velg råvarer og ikke produkter. Dernest, velg gode råvarer som du vet hvor kommer fra. Vi har råd til å spise kvalitetsprodukter, både økologisk og kortreist. Jeg mener ikke at vi skal tilbake til å ha en gris, en ku og en kjøkkenhage hver. Men hadde vi hatt bedre kunnskap om råvarer og matlaging, hadde vi visst at det var billigere å kjøpe en 10 kg sekk med løk i stedet for en topakning til 800 ganger så høy pris. Vi hadde tilberedt kokt bringe fra ei nydelig gammel ku like lettvint som vi steker en ferdigpizza.

Det finnes mange argumenter for å ikke å lage maten selv. Vi skylder ofte på den fæle tidsklemma. Men vi har ikke tidsklemme, vi har kunnskapsklemme.

Vil vi fortsette med å spise oss syke, ta kvelertak på bonden og knele foran Reitan og co’s gullbelagte sko? Eller vil vi ta skjea i egen hånd, ta med ungene inn på kjøkkenet og lage lasagnen sjøl?