Selv om Bill Gates’ ekspertise først og fremst er på andre områder, har han brukt enorme summer og rettet søkelys på neglisjerte globale helsespørsmål. Gjennom stiftelsen han og hans kone har opprettet, Bill and Melinda Gates Foundation, har han bidratt til å redde millioner av liv.
Likevel bør ikke Norge omfavne hans globale helsetilnærming ukritisk.
LES OGSÅ: Bill Gates: Oljefondet er en fantastisk idé
LES OGSÅ: Urimelig kritikk av Bill Gates.
Giverne setter dagsorden
Gates har det siste tiåret opparbeidet seg enorm makt til å sette dagsordenen i global helse, og har med sin stiftelse overgått Verdens helseorganisasjon (WHO) som den mektigste aktøren innenfor dette feltet. GAVI, som han opprettet i 1999, har, sammen med Det globale fondet blitt et av de mest fremtredende verdensomspennende helseinitiativene, en fellesbetegnelse for høyt profilerte samarbeid mellom private og offentlige aktører rettet mot spesifikke helseutfordringer.
Disse initiativene har bidratt til en markedsorientert tilnærming til global helse, med fokus på effektivitet, målbarhet og verdi for pengene-mentalitet. I disse initiativene er det giverne som setter dagsordenen, ikke politiske myndigheter i landene selv.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Se NRKs intervju med Bill Gates.
Marked og tekniologi ikke tilstrekkelig
GAVIs mål er å bedre tilgangen til vaksiner i fattige land gjennom direkte finansiering og gjennom å påvirke markedskrefter til å redusere prisen på vaksiner. Med Bill Gates i spissen har GAVI rettet verdens oppmerksomhet mot vaksiner, en klassisk «magic bullet» som kan gjøre underverker for utviklingsland. Det er ingen tvil om at bedre tilgang til vaksiner bidrar til å redde liv og hjelper fattige land med å nå FNs tusenårsmål for redusert barnedødelighet. Derfor har GAVI fått mye ros, ikke minst fra Norge, som er en av de største bidragsyterne til GAVI og som spiller en fremtredende rolle i styret.
Men den markedsorienterte og tekniske tilnærmingen til helse som GAVI representer er ikke tilstrekkelig for det større målet om bedre global helse. Historiker Anne-Emmanuelle Birn viser at de fleste bærekraftige bedringene i folkehelse ikke skyldes teknologisk eller medisinsk innovasjon. De er takket være en kombinasjon av sosiale, politiske og helserelaterte tiltak. Tilgangen til vaksiner, for eksempel, kan ikke opprettholdes uten et fungerende helsesystem, noe GAVI forsinket har anerkjent.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Fremstår som en snarvei
Med Bill Gates’ erfaring fra Microsoft er det kanskje ikke overraskende at Gates-stiftelsen fokuserer på teknologidrevet helseinnovasjon. Ny og bedre teknologi fremstår ofte som en snarvei til fremgang: større effekt for mindre penger, mer effektiv bistand, uten å måtte forholde seg til politiske prosesser og sosiale problemer.
Men en slik tilnærming egner seg dårlig for å håndtere de komplekse helseutfordringene verden står overfor i dag – fra fremveksten av livsstilssykdommer i Asia til de overveldende utfordringene med mentale helseproblemer verden over. Disse problemene forsømmes nettopp fordi de grunner i sosiale og politiske, like mye som medisinske, forhold.
Norges nye ledere bør utfordre!
Det er forståelig at giverland som Norge ønsker å investere i globale helseinitiativer og tekniske løsninger. De fremstår som moderne og kan tilby dokumentert fremgang mot spesifikke målsetninger innenfor en håndterlig tidsramme. Gjennom slike tiltak kan politikere vise at de også bidrar til å redde liv. Men slike tilnærminger har også en tendens til å ta søkelyset bort fra mottakerlandenes egne helsepolitiske prioriteringer, og kan gjøre det vanskeligere for landenes myndigheter å fremme bærekraftige og helhetlige tiltak for å styrke sine egne helsesystemer. Selv om målet med globale helseinitiativer er å øke pengestrømmen til spesifikke problemer, havner bistand i økende grad i slike initiativer på bekostning av støtte til mer demokratiske organisasjoner som WHO, eller direkte bistand til fattige land, en type bistand som Norge historisk sett har støttet.
Fokus på teknologidrevet helseinnovasjon er tiltrekkende fordi det tilsynelatende hjelper oss å løse uløselige problemer. Likevel bør Norges nye ledere utfordre denne snevre tilnærmingen til dagens globale helseutfordringer og heller rette søkelyset mot hvordan sosiale og politiske endringsprosesser kan fremme global helse.
