Knut Schreiner er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.
I sosiologien har man begrepet det kulturelle etterslepet. Det peker på hvordan kulturen henger etter teknologisk utvikling.
I dag ser vi det kulturelle etterslepet av internett, sosiale medier og digitalisering generelt. For femti til hundre år siden var det andre ting. Det ene var telefonen, det andre var bilen.
Lenge var bilen et symbol på frihet. Noe som kunne ta enkeltmennesket steder der det tidligere ikke kunne dra, uavhengig av avgangstider og tabeller. Bilen var symbol på velstandsøkning og mobilitet. Bilen var et statussymbol.
Sånn er det ikke lenger. Bilen har gått inn i en krisetid. Det handler ikke bare om miljøet. Det er den kulturelle fortellingen om bilen som er i ferd med å endre seg.
Bilen er ikke lenger framskrittet
I Oslo skal hver femte bil forsvinne, kunne man lese på forsiden av Aftenposten denne uka. Sentrum skal bli bilfritt. Det blir stadig vanskeligere og dyrere å parkere.
Nå er det sykkelen som har overtatt den symbolske kraften som ligger i å representere framskrittet. I moderne byer er det sykkelen, ikke bilen som gir frihet.
Sykkelen har blitt et tegn på selvkontroll, urban livsstil, god helse og korrekte synspunkter. Bilen har blitt det motsatte: Et tegn på latskap, egoisme. Noe gubbete og foreldet.
Dagens unge er ikke engang interessert i å eie sin egen bil. Delingsøkonomi og tjenesten Uber – det vil si internett – gjør at bil bare er noe man bestiller når man trenger det.
Stadig færre tar førerkort. Og i framtiden, vil bilen kjøre seg selv. Uten privat eier og uten fører, vil ikke bilen være noe annet enn en et transportmiddel, omtrent som en shuttle.
Bilen er ikke lenger et statussymbol. Bilen er den nye røyken.
En gang i tiden var sigaretter forbundet med stil og progressive mennesker. Men uansett hvor mye man advarte mot helsefaren, var det ikke før man fikk endret det kulturelle narrativet om siggen, som noe for de lavere samfunnsklasser og ressurssvake folk, at folk sluttet å røyke på dagen.
Og det samme skjer med bilen nå. Bilistene mobbes. Når bilistene i Oslo må flytte bilene annenhver time, er det det samme som røykere som må ut i kulda for å få røyken sin.
Urbant samfunn uten bilen
En ny generasjon har visjon om et urbant samfunn uten privatbilisme, der alle sykler og benytter et godt kollektivtilbud. Nå vil man ikke lenger ha en bil for å komme seg ut av byen. Eller være avhengig av bilen for å komme seg på jobb eller kjøpe en kartong melk.
Det er i byene man skal finne roen, på sykkel, i åpne gater og plasser.
I populærkulturen har bilen en spesiell plass. Bare tenk på alle sangene om å kjøre bil, være med kjæresten i baksetet. Tenk på drive-in kinoer eller femtitallsfilmer som Siste Natten Med Gjengen.
Sanger og filmer om sykling, derimot, finnes nesten ikke. Men de siste ti årene har antallet sanger om sykling skutt i været.
Mark Ronson, mannen som er kjent for en av vår tids aller mest populære låter, Uptown Funk, synger om å sykle.
I hans The Bike Song møter vi en person som nyter friheten på sykkelen. Alle maser på han at hans skal bli voksen, få seg en vanlig jobb, stifte familie og, ja, få seg bil.
Men han, han vil bare sykle litt til.
Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i«Ytring» på P2 søndag kl. 11. Schreiner er musikkredaktør i Tidal, musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.
