Kronikk

Bilder fra mobbingens virkelighet

Uansett hvordan det går med Andreas «Tix» Haukeland under Eurovision, har han allerede vunnet.

TIX i portrettet som kommer på NRK 2. påskedag.

Tix har laget en musikkvideo som i all enkelhet viser hvordan mobbing foregår. Han benytter sin posisjon og synlighet til å peke på urett. Det står det respekt av. skriver kronikkforfatteren.

Foto: NRK

Musikkvideoen til Tix sin sang «Fallen Angel» – Norges bidrag i Eurovision Song Contest – er lansert. Som NRK har omtalt, ble den svært godt mottatt av fans verden over, og er i skrivende stund sett over 300.000 ganger på Youtube.

Som mobbeforsker, vil jeg understreke at bidraget er viktig. Det berører. Han står frem med sin historie, og gir en stemme og et ansikt til de mange barn og unge der ute som blir utsatt for mobbing – både i Norge, men også resten av verden.

Historien han forteller er viktig. Og det er viktig at det er han som forteller.

Å bli stigmatisert er skamfullt

Noe av det mest kritiske ved å bli mobbet, er opplevelsen av skyld og skam. Derfor har det verdi at rollemodeller som Tix står frem og forteller. Denne historien handler om hvor liten og verdiløs man kan bli gjort av andre.

Han bruker underholdning til å opplyse, og for det fortjener han en hjertens takk.

Tenk hvor skamfullt det er å oppleve å ha så liten verdi. Hvis de som har mobbet i tillegg klarer å tildele skyld for mobbingen, ja da er det helst en historie man ikke vil fortelle. Nettopp derfor er det godt at noen har mot til å fortelle, og er i posisjon til å bli lyttet til.

Å bli stigmatisert og presset ut i periferien, er på mange måter et «karakterdrap». For Andreas sin del, illustrerer videoen at noen mente at han ikke var mer enn sine tics. At han tillater seg å være sårbar i det offentlige rom, bør anerkjennes. Å benytte sin posisjon og synlighet til å peke på urett, det står det respekt av.

Musikkvideoen til Tix viser i all sin enkelhet hvordan mobbing foregår, og støtter i stor grad det som bred internasjonal forskning viser om mekanismene som utspiller seg. Det er ikke nødvendigvis de mest grove handlingene som setter spor, men de små, repeterende stikkene og avvisningene som skaper et stigma og som raner verdien til den som rammes.

Jenta i rosa

Vi vet mye om hvordan mobbing kan være en strategi for å oppnå status. Pådrivere i mobbing, søker applaus for det de gjør, og når han høster applaus fra de som står rundt, er det et tegn på suksess. Han har klart det; hevdet seg på andres bekostning, og for det blir han hedret av tilskuerne.

Slik jeg ser det, har han allerede vunnet.

Vi ser også hvor vanskelig det kan være å ta partiet til den som utsettes for mobbingen. Jenta med det rosa pannebåndet er i en krevende situasjon. Hun vet at hun bør og vil hjelpe Andreas, men det er risikabelt. Hun løper en stor risiko ved å stå opp mot den «gruppen» som har bestemt at han skal være utenfor. Det sosiale trykket er enormt.

På mange måter er det urimelig at barn og unge skal ta så stor risiko, men mange gjør det likevel. Jenta i rosa er derfor en helt.

Voksne må ta ansvar for hva vi sier

Etter den norske finalen i Melodi grand prix, skrev jeg en ytring i Stavanger Aftenblad om behandlingen av Tix. Denne handler om hvordan nedverdigende uttalelser legitimeres gjennom ytringsfriheten. Voksnes språklige krumspring på andres bekostning er et bidrag til at barn i norske skoler kommer hjem med sår i ansiktet og med et rasert selvbilde.

At han tillater seg å være sårbar i det offentlige rom, bør anerkjennes.

Sangen og musikkvideoen til Norges bidrag i Eurovision «Fallen Angel» viser nettopp hvorfor vi voksne må ta ansvar for hva vi sier og hvordan vi sier det. Fordi det påvirker det som skjer i klasserommet, i skolegården og ellers der barn og unge ferdes.

TIX sier at det er to måter han kan vinne Eurovision på; Ved å få flest poeng eller ved å vinne folks hjerter.

Slik jeg ser det, har han allerede vunnet. Han bruker underholdning til å opplyse, og for det fortjener han en hjertens takk. Det er smertefullt å se på, men det gir et bilde av noens virkelighet.

Historien han forteller er viktig. Og det er viktig at det er han som forteller.

Han har gjort en sterk innsats mot et fenomen – mobbing – som er et stort samfunnsproblem og et stort problem for alle som rammes av det.