Etter fire år med frontlinjekrig i Syrias største by, etablerer styresmaktene igjen full kontroll. Assads seier i kampen om Aleppo er symbolsk viktig. Han har nå seiret over sine farligste utfordrere, demokratiforkjemperne og de mer moderate kreftene i Syrias borgerkrig.
For selv om også radikale krefter sloss her, er Øst-Aleppos fall først og fremst et tap for de revolusjonære, demokratiske kreftene som kunne ha representert et helt annet Syria. Det er «de moderate» som får det symbolske nådestøtet når Aleppo nå legges inn under Damaskus, Teheran og Moskva.
Krigen i Syria fortsetter
Effekten av Øst-Aleppos fall er ikke at Syria-krigen går mot slutten. Tidlig i konflikten i Syria ble det et mantra at seier i Aleppo ville gi seier i borgerkrigen. Men ved inngangen til 2017 er det ikke lenger slik: Øst-Aleppo er kun én av 40 beleirede byer eller bydeler i Syria. Mange av disse beleiringene vil kun i begrenset grad bli påvirket av at slaget om Aleppo er over.
Assad har altså ikke vunnet på andre fronter, selv om alle de store frontlinjene i borgerkrigen i Syria har gått gjennom Aleppo. Fronten mot IS går øst for Aleppo, fronten mot syriske kurdere går nord for Aleppo, og hovedfronten mot mer radikale sunnimuslimske grupperingene går vest for Aleppo, i Idlib-provinsen, og i sør.
Disse frontene står ved lag. Og selv om ingen av disse gruppene vil kunne true regimet i Damaskus politisk på samme måte som de kreftene Assad nå beseirer, vil de kunne fortsette borgerkrigen. Lenge. Det vi egentlig er vitne til i Aleppo nå er at syrerne vi har støttet er i ferd med å tape.
Ikke Assads egen seier
Årsaken til Aleppos fall er ikke at Assad-regimets egeninnsats for å knuse opprørerne i Aleppo på mirakuløst vis tok seg opp høsten 2016. Øst-Aleppos skjebne ble forseglet tidligere i 2016 som følge av politisk utvikling utenfor Syria.
Da den store planlagte internasjonale forhandlingsinnsatsen uteble i september og oktober 2016, gikk Syria-krigen inn i en ny fase. Forhandlinger er utsatt til en ny administrasjon har festet grepet i Washington. Det vil ta minst frem til sommeren 2017.
I mellomtiden er fokus flyttet over på slagmarken. Særlig Assad-regimet og Iran ønsker å befeste sine posisjoner så mye som mulig før en ny Trump-administrasjon inntar spakene i USA.
Følg debatten: og
Tyrkisk snuoperasjon
Den viktigste grunnen til at fronten i Aleppo faller er imidlertid Tyrkias endrede politikk i Syria i 2016. Tyrkia har stått fremst i å tilrettelegge for opprørerne i Aleppo de siste fire år, mens Russland og Iran har stått last og brast med regimet. Men etter et år med stadig mer isolasjon av Tyrkia, full krig mellom tyrkisk-støttede grupper og russiske styrker i Syria, og et Russland som viste muskler rundt Tyrkia på alle kanter, valgte Tyrkia sommeren 2016 å endre retning og allianser i Syria.
Behovet for å kontrollere kurdere i Syria overgikk nå Tyrkias interesser i å vinne Aleppo. For å gå inn i Syria, måtte Tyrkia forholde seg til den makten som i praksis har etablert flyforbudssone i Syria, altså Russland.
Etter at Tyrkia og Russland søkte sammen, var det bare et spørsmål om tid før Øst-Aleppo ville falle. Aleppo ble prisen Tyrkia måtte betale for å få tilgang til syrisk territorium og sikre egne interesser i Syria. Alliansen mellom Russland og Tyrkia foranlediget Aleppos fall.
Vil overvåke konsekvensene
Øst-Aleppos befolkning – stridende og sivile – gjennomlever nå det helvete som tap i en brutal krig i praksis innebærer. Det er spesielt risikofullt fordi kreftene i front på regimets side også omfatter ikke-statlige grupper med høyt hevnbehov, varierende grad av disiplin, og vekslende interesse i at avslutningen skal foregå på en «skånsom måte».
Men verken Russland eller Tyrkia ønsker at Aleppo skal drukne i blod. Denne uken gav Sikkerhetsrådet klarsignal (og dermed russisk instruks til Damaskus) til at internasjonale observatører skal overvåke evakueringen fra Øst-Aleppo.
Det vil neppe redde syrere fra overgrep. Men det vil kunne øke syreres tillit til evakueringsoperasjonene. Samtidig vil det kunne begrense anklagene mot Russland om moralsk ansvar for disse overgrepene.
Fortsatt kamp mot IS
Men vil Aleppos fall i det minste gjøre kampen mot IS i Syria mer effektiv? Under selve Aleppo-offensiven har IS benyttet sjansen til å gjenerobre ørkenbyen Palmyra i sørøst Syria.
Sett fra Damaskus, Teheran og Moskvas er kampen om Aleppo også synonymt med kamp mot terrorister. Man kan se for seg at en omforent definisjon av terrorister mellom styresmaktene i Damaskus og vestlige land vil gi en bred front mot IS også i Syria.
Imidlertid har et annet mantra i Syria vært at så lenge de store partene i borgerkrigen ikke er brakt sammen, vil man ikke få bekjempet IS i Syria. Det står fortsatt ved lag. Og seigpiningen av Øst-Aleppo bringer altså ikke partene i Syria nærmere sammen.
