I dag åpner FNs hovedforsamling, og nok en gang kommer palestinernes president, Mahmoud Abbas, til å ta opp spørsmålet om staten Palestina. For palestinerne har verken kontroll over eget land eller økonomi.
De palestinske selvstyremyndighetene er mer enn blakke. Fra 2007 og frem til i dag har de fått om lag 33 milliarder kroner i budsjettstøtte gjennom giverlandsgruppen, som Norge leder. Ved årsskiftet vil de mangle 2,2 milliarder kroner på budsjettet, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide, som sist søndag ledet møtet i denne gruppen i New York.
Lever på norsk bistand
Verken USA, Saudi-Arabia eller De forente arabiske emiratene er raske til å betale. De arabiske landene skal bak lukkede dører ha gitt uttrykk for at de i virkeligheten er med på å finansiere den israelske okkupasjonen. Israel kontrollerer i dag 60 prosent av Vestbredden, med de beste veiene, vannreservene og jordbruksområdene. Uten den utenlandske budsjettstøtten ville den palestinske befolkningen hatt dårligere politi, skoler og helsevesen.
I virkeligheten er Norge og 26 andre giverland med på å lappe på det faktum at palestinerne ikke har tilstrekkelig kontroll over eget territorium til å kunne bygge en levedyktig stat. Det skjer til tross for at både Pengefondet og Verdensbanken mener at de palestinske selvstyremyndighetene under statsminister Salman Fayyads ledelse har gjort framskritt for å legge grunnlag for en levedyktig stat. Men så lenge Israel okkuperer og kontrollerer størsteparten av Vestbredden, er det vanskelig å tiltrekke seg private investeringsmidler, og en stat kan ikke i lengden leve og vokse på utenlandsk bistand.
Obama på sidelinjen
Fokuset må flyttes fra konflikthåndtering til politisk løsning, mener den palestinske ledelsen. Men det er lettere sagt enn gjort. Det har ikke vært direkte fredssamtaler mellom Israel og palestinerne på to år. Uten press fra Israels viktigste allierte, USA, vil det være umulig å finne en løsning.
President Barack Obama lot seg i virkeligheten spille langt ut over sidelinjen allerede da han møtte Israels statsminister i New York i september for nøyaktig tre år siden. Obama hadde på forhånd uttalt at antall jødiske bosettinger på Vestbredden måtte fryses som et utgangspunkt for nye fredssamtaler. Det ble blankt avvist av Benjamin Netanyahu, og siden har den amerikanske presidenten aldri klart å rette opp inntrykket av taktisk blunder og tap av ansikt, selv om mange mener kravet var riktig, moralsk sett.
Israels statsminister framstår både innad og utad som den sterkest av de to. Forholdet er nå dårligere enn noensinne, ikke minst fordi Obama «ikke har funnet tid» i sin kalender til å møte Netanyahu under møtet som starter i FNs hovedforsamling i dag.
Handlingslammet
Israelske ledere sier fortsatt at de er for en tostatsløsning. Men hva mener de med det? Meningsmålinger viser at flertallet av israelske jøder er mot fjerning av bosettinger og deling av Jerusalem. Det er haukene, ikke duene, i israelsk politikk som har medvind. Hittil i år er det revet flere palestinske hus enn i de foregående to år, og det rives også i Øst-Jerusalem. Verden er handlingslammet så lenge ikke USAs leder engasjerer seg, og det pleier aldri å skje like før et valg i første presidentperiode. Både Bill Clinton og George W. Bush var langt mer aktive for å få til en fredsavtale i andre presidentperiode. Men ingen av dem kom i mål.
Stadig flere, også israelske kommentatorer, mener at «faktaene på bakken» er i ferd med å gjøre en tostatsløsning umulig. Israel kan ikke oppnå følgende tre ting samtidig:
- Forbli en jødisk stat
- Forbli en demokratisk stat
- Fortsette å okkupere Vestbredden
Krav om egen stat
Om Israel fortsetter å okkupere Vestbredden, vil også kravet om en enhetlig stat med demokratiske rettigheter for palestinerne melde seg med stadig mer kraft, innenfra og utenfra. Men det er umulig å forene med Israel som en stat primært for jøder, mener kritikerne.
Palestinernes president, Mahmoud Abbas, forsøkte i fjor å få FN til å anerkjenne Palestina som en fullverdig stat. USA slapp å bruke sitt veto i Sikkerhetsrådet, saken hadde ikke nok støtte til å bli realitetsbehandlet der. Nå vil Abbas forsøke å få Hovedforsamlingens støtte til Palestina som «en ikke-medlems stat» i FN. Da kan han nemlig søke om medlemskap i andre institusjoner, som Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale straffedomstolen. Men fortsatt vil en del veier på Vestbredden være stengt for palestinske biler.
