Beredskap, ikke skyttergrav

Intens kamp om virkelighetsforståelse er det siste norsk beredskap trenger nå. Men det er dét vi har fått.

DSB-direktør Jon A. Lea og politidirektør Odd Reidar Humlegård

Direktør i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Jon A. Lea (t.v.) og politidirektør Odd Reidar Humlegård (t.h.) under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix
Lars Nehru Sand byline
Politisk kommentator
Kommentarvignett ytring RIKTIG

Det er ikke så ofte en politidirektør uttaler seg om skadde dyr i Stortinget. Når Odd Reidar Humlegård omtaler Justisdepartementet som et skadet dyr i tiden etter 22. juli, er det grunn til å lytte. Spesielt fordi Riksrevisjonen tegner et bilde av ikke bare et departement, men en vesentlig samfunnssektor hvor sårene fortsatt ikke er grodd.

Da er det oppsiktsvekkende at direktøren for Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) så bastant vil diskutere epikrise og medisin, fremfor å ta til seg kritikk.

Flere ting har skjedd siden 22. juli

Det er ikke riktig at ingenting har skjedd med norsk beredskap siden hendelsene 22. juli, via Gjørv-kommisjonens rapport og frem til Riksrevisjonens undersøkelse fra i år.

Riksrevisjonens kritikk handler for eksempel ikke om områder som helt eller delvis er definert ut av rapportens mandat: Som beredskapstroppens kvalitet, helikopterberedskap, politiets operative styrker og samhandling mellom forsvar og politi. Her har det skjedd forbedringer, så alt er ikke galt eller verre.

Han setter sin sjef, statsråd Anders Anundsen (Frp), i en krevende situasjon. Anundsen på sin side, svarer komiteen at Riksrevisjonens rapport er god og relevant.

LARS NEHRU SAND, POLITISK KOMMENTATOR I NRK

Det er heller ikke riktig at det ikke er områder hvor man synes å ha kommet urovekkende kort med avgjørende forbedringer. Det er alarmerende. Og det er viktig at slike punkt defineres tydelig. Det gjør Riksrevisjonen. Og det kunne DSB-direktøren hilst velkommen, men det er ikke dét han gjør. DSB-direktøren forstår ikke hvorfor Riksrevisjonen har så bastante konklusjoner. Det er like krevende å forstå hvorfor Lea tar et så bastant oppgjør med dem.

Han setter sin sjef, statsråd Anders Anundsen (Frp), i en krevende situasjon. Anundsen på sin side, svarer komiteen at Riksrevisjonens rapport er god og relevant.

Vanskelig å få tak på hva som ikke er godt nok

Samfunnet er i det store bedre tjent med en Riksrevisjon som retter blikket sitt mot det som må forbedres, enn det som er bra.

Derfor bør ikke følgende funn snakkes ned, selv om andre ting er bra:

  • Det gjennomføres ingen systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser.
  • Sammenheng mellom aktivitetskrav i tildelingsbrevet og overordnede målsettinger (...) har vært uklar.
  • Justis- og beredskapsdepartementet (JD) stiller ikke tydelige krav til god ressursutnyttelse i DSB.
  • JD og DSB har helt ulike synspunkt er på i hvilken grad styringsdialogen fungerer som forutsatt. I oktober 2014 var den mangelfull, ifølge DSB.
  • Oppdraget til DSB inneholder få målbare resultatkrav.
  • JDs styring og oppfølging av fylkesmennenes beredskapsarbeid er mangelfull.
  • JD har ikke oversikt over øvelsesvirksomheten basert på rapportering fra departementene.
  • Sentrale begrep som samfunnssikkerhet er ikke tydelig definert.

Dagens høring bærer også preg av at alle partiene på Stortinget, bortsett fra Miljøpartiet de Grønne, har sittet i regjering de siste 10 årene.

LARS NEHRU SAND, POLITISK KOMMENTATOR I NRK

Sett utenfra er det tidvis krevende å få et konkret tak på hva det er med styringssystemer, kommunikasjon og rutiner som er ikke er godt nok, og mer interessant hvordan det skal bli tilfredsstillende.

Når definisjoner er uklare, målene litt flytende og mye av suksesskriteriene kan tolkes, blir det ikke bare rom for, men nærmest unngåelig at virkelighetsbildene blir så ulike.

Derfor kan Riksrevisjonen tegne et helsvart bilde. Og DSB-direktøren gå i rette med hele rapporten.

Derfor kan vi få en diskusjon om Riksrevisjonens rapport er utdatert før den er ferdig behandlet.

Derfor får vi en diskusjon om rapporten ser på de riktige tingene, når den er definert til å handle om ting som ikke fungerer.

Må konsentrere debatten

Det er ikke en kamp om virkeligheten vi trenger nå, men det er dét vi får. Det vi trenger er fagpersoner og politikere som er enige om virkeligheten og konsentrer debatten om veien videre.

Av og til er politikk viktigere enn ett oppgjør mellom rødt og blått.

LARS NEHRU SAND, POLITISK KOMMENTATOR I NRK

Dagens høring bærer også preg av at alle partiene på Stortinget, bortsett fra Miljøpartiet de Grønne, har sittet i regjering de siste 10 årene. Både posisjon og opposisjon har hatt ansvaret i perioden Riksrevisjonen har undersøkt.

Dermed blir høringen i dag preget av en mindre partipolitisk undertone enn hva som er vanlig. Heldigvis. Debatten om samfunnssikkerhet og beredskap er viktigere enn blokkpolitikk.

Årevis med diskusjoner viser at kultur- samhandlingsproblemene er betydelige i denne sektoren. Det er urovekkende at ikke læringen er bedre. Hvis det som er blitt bedre, er antallet øvelser, men ikke læringsutbytte fra øvelsene, er noe vesentlig med poenget med øvelsene borte.

Samfunnssikkerhet vil alltid handle om å planlegge for noe som er helt uforutsett. Det vil alltid handle om at suksessen er at det ikke skjer noe. Det vil være enklere og mer målbart for alle politikere å åpne veier, eller kutte trygdeytelser. Beredskap er politikk på et annet nivå.

Av og til er politikk viktigere enn ett oppgjør mellom rødt og blått.

Som oftest er ikke profesjonskamp i forvaltningen formålstjenlig.

Beredskap er alltid sånn at det er det så avgjørende viktig at det fungerer.