NRK Meny
Replikk

Bemanning i barnehagen – tør du vite?

Jeg skulle så gjerne sagt at vi ser, trøster og hjelper barna når de trenger det. Det kan jeg ikke.

Barn leker i barnehagen

Sannheten er at antall voksne du får vite at er på avdelingen ikke er reell. Det er nærmest aldri full bemanning, skriver replikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Mamma og journalist Ida Larsen, du skriver på NRK Ytring hvorfor du ikke skal sende din ettåring i barnehage. Jeg skulle så gjerne med hånden på hjertet sagt at «du kan sende ettåringen din i barnehagen og vite at hun blir sett til enhver tid, hørt til enhver tid, alltid trøstet når hun trenger det og at vi alltid har tid til å finne ut hva hun prøver å formidle med sitt kroppsspråk og små babl.» Jeg skal ikke si noe om det er rett eller galt å ha ettåringen i barnehagen, men med dagens bemanning har du rett til å være bekymret.

Sannheten er at det ikke finnes noen lov om hvilken bemanning det skal være i barnehager. Bare at «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Hva som er tilstrekkelig bemanning er det daglig leder og eier som vurderer.

Sannheten er at det i mange tilfeller ikke settes inn vikarer

Sannheten er at vi uansett ikke er godt nok bemannet til å holde den kvaliteten og de føringer vi blir pålagt – dessverre. Barnet ditt blir ikke alltid sett eller hørt, fordi noen andre tar oppmerksomheten først. Barnet ditt blir ikke alltid trøstet nok, fordi en annen gråter mer. Barnet ditt blir bitt, fordi en voksen ikke ser situasjonen og kan avverge det.

Barnet ditt må vente med å få skiftet sin bleie, fordi fem andre står foran i køen med like illeluktende bleie. Barnet ditt får ikke alltid plass på fanget når hun trenger det, fordi fire andre trengende sitter der allerede.

Sannheten er at det kommer veldig an på hvilken barnehage dere får, fordi systemet er slik at det er store forskjeller mellom barnehager og mellom kommuner. Det gjelder både bemanningen og hvor mye tilskudd barnehagene får.

Sannheten er at barnehageeier selv kan bestemme at barnet som fylte to år i desember, kan regnes som tre år allerede fra januar i år. Barnet kan dermed få en lavere voksentetthet enn det ville fått i en annen barnehage, fordi det ikke er lovfestet når barna skal betraktes som over/under tre år.

Det er klart at det er økonomisk fordelaktig for barnehageeier å beregne toåringer som «store» barn fra januar, siden eier da trenger mindre personale. Altså en fordel for eier, på bekostning av toåringenes mulighet for voksenkontakt.

Jeg skulle så gjerne sagt at du kan sende ettåringen din i barnehagen og vite at hun blir sett, hørt og trøstet

Sannheten er at antall voksne på avdelingen er færre enn du får opplyst. Du får kanskje vite at det er 4 voksne på avdelingens 14 ettåringer og at det er god bemanning. Men sannheten er at det er ulike vakter, pauser, planleggingstid og møter. Da er det omtrent 0 timer hver dag med full bemanning.

Sannheten er at det i mange tilfeller ikke settes inn vikarer når ansatte sendes på kurs eller ved avspasering, ferieavvikling og sykdom. Hvor tilstrekkelig blir bemanningen da?

Det er slik det er, dessverre.

Men tro meg, vi som jobber i barnehagen gjør så godt vi bare kan. Likevel går vi stadig med dårlig samvittighet for at vi ikke strekker til. Det er ikke vår skyld, men det er vi som bærer skyldfølelsen.

De som bestemmer her i landet må forstå at de ikke bare kan pålegge oss nye krav og forventninger uten å endre på rammebetingelsene. Det hjelper ikke å stappe huset fullt av møbler dersom gulvet ikke er lagt.

Vi trenger økt og lovfestet bemanning, som skal være god gjennom hele dagen, for alle barn – i alle barnehager, i alle kommuner.

Forskere i prosjektet «Blikk for barn» påpeker at det ikke finnes noe forskning som sier at grupper med mange barn og få voksne er bra for barna, så hvorfor er det slik vi har det i våre barnehager rundt om i hele landet?

Med dagens bemanning har du rett til å være bekymret.

Noen er redde for at foreldre skal bli usikre, føle seg utrygge og få dårlig samvittighet for å levere barna i barnehagen når virkeligheten synliggjøres.

Det jeg er redd for, er at barna ikke skal få god nok støtte i sin utvikling, med voksne som kan følge opp tett i forhold til de ulike utfordringene barna står i – hver dag. Jeg er redd for at politikerne ikke skal ha dårlig samvittighet for at barna i dag ikke får det tilbudet de har krav på. Jeg er redd for at eksisterende bemanningspraksis skal leve videre.

Vi ønsker alle kvalitet i barnehagen og da må vi ha god bemanning – hele dagen! Foreldre og barnehageansatte må ytre seg.

Vi må tale barnas sak!

Følg debatten på Facebook og Twitter