La meg starte med et premiss, i et (fåfengt?) forsøk på å få denne diskusjonen til å dreie seg om noe annet enn hvem som er mest for ytringsfrihet: Jeg er for alles rett til å skrive og publisere hva de vil. Jeg har til og med et uavklart forhold til rasismeparagrafen, fordi den er sovende, og fordi den gir de mest hysteriske konspirasjonsteoretikerne som hevder at de «knebles» litt rett.
Men det å forsvare alles rett til å si hva de mener, uansett hvor outrert meningene deres er, er ikke det samme som å ønske et samfunn der folk skal belønnes jo mer ekstreme de er.
Dette har jeg påpekt tidligere, da jeg sammen med en rekke personer med ulik politisk bakgrunn krevde at Kongen lot være å tildele Trond Ali Linstad Kongens fortjenstmedalje. Ingen skal nekte Linstad å si det han sier, men det venter ikke nødvendigvis en medalje i andre enden.
LES SAKEN: Fjordman får Fritt Ord-støtte
Implisitt vold
Peder Nøstvold Jensen, med kallenavnet «Fjordman», vil rense samfunnet for trusselen islam representerer. Påstanden er ikke min. Det er journalist Øyvind Strømmen som i forbindelse med sin bok «Det mørke nettet» uttalte følgende:
«Fjordman er en sentral ideolog i en internasjonal nyfascistisk bevegelse. Han er stor i et internasjonalt miljø som har forgreininger i mange land. Tekstene hans legger til rette for, og nødvendiggjør, vold. Ideologien hans er i tråd med den statsvitenskaplige definisjonen på fascisme.»
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Volden ligger implisitt i Jensens tekster. Hvordan skal man ellers lese følgende påstander, fra Jensens egne blogginnlegg?
«Islam og de som praktiserer islam må bli totalt og permanent fjernet fra alle vestlige land.»
Eller:
«Kanskje denne kampen på liv og død med islam er akkurat det sparket vi trenger for å reorganisere og revitalisere vår sivilisasjon?»
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Forestillinger om kollaps
Natt til 23. juli 2011 lastet jeg ned Anders Behring Breiviks «manifest». Det var et surrete makkverk av en tekstsamling, der Breiviks vrangforestillinger var flettet inn med tekster fra hans forbilder. En av de mest prominente var Fjordman.
Jensen er selv opptatt av å ta avstand fra både Breiviks handlinger og ideer. Men de har fortsatt mye til felles: De sentrale forestillingene er om et Europa på randen av kollaps og borgerkrig. Fjordman skaper en fortelling om kampen mot islam som en kamp på liv og død, Europas regjeringer som landsforrædere, om nødvendigheten av maktbruk for å fjerne alle muslimer fra Europa.
Kneblingen av debatten
Hva er den naturlige konklusjonen på et slikt verdensbilde, annet enn bruk av vold? Hvem så Fjordman for seg at han skulle inspirere med tekstene sine? Den internasjonale kvinneligaen for fred og frihet?
Tiden etter 22. juli var en tid med hard debatt. Anders Giæver, Elisabeth Skarsbø Moen, Fjordman og Breiviks yndlingsfiende Marte Michelet og flere var opptatt av å peke på ideologien bak terroristen. Andre advarte mot meningspoliti, og fryktet at ytringsfriheten skulle rammes..
De sistnevnte vant. For ikke noe annet sted i Europa er folk mer redde for anklagen om å være «mot ytringsfrihet».
Reagerer du på rasisme? Du knebler debatten!
Protesterer du mot antisemittiske tegninger i Dagbladet? Du knebler debatten!
Ber du Per-Willy Amundsen forklare hva han mener med sine uttalelser om «et nytt korstog»? Du knebler debatten!
Og, frykter jeg snart blir tilfelle: Protesterer du på at Peder Jensen får penger av ytringsfrihetens forkjempere for å skrive bok om terroren han selv inspirerte? Ja, da knebler du debatten.
Dårlige tekster
For noe tøv. Hele det endeløse maset om «knebling» hviler på to feilaktige premisser: For det første, at det å være uenig i noe er å ville forby det. Og for det andre, at alle ytringer er av kvalitativt samme verdi.
Men det er de ikke.
Peder Jensens skrifter er ikke bare politisk ekstreme og voldsfremmende. De er dårlige: selvrettferdige, patetiske tekster frigjort fra enhver empiri.
Jensen fyller spaltemetre i nettavisene med indignasjonen og raseriet sitt. Han spammer sosiale medier med billige personangrep og muslimhat. Han er overalt. Hvorfor Fritt Ord mener det er nødvendig å belønne ham med 75.000 kroner for å gi hans forsvarstale ut i bokform, er for meg helt uforståelig.
Det frie ord i Fjordmans samfunn
Fritt Ord er en fri institusjon. De tildeler støtte og priser til hvem de vil, for å «verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, og ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord», som det heter i deres vedtekter. De står helt fritt til å gi penger, selv til Fjordman. Men jeg tror ikke det ivaretar Fritt ords formål i særlig grad.
Hvilke kår vil Fritt Ord ha i Fjordmans samfunn, der alle muslimer skal fordrives fra Europa? Er ytringsfrihet det samme som meningsnihilisme, der Fritt Ord ikke tar stilling overhodet til tankene og ideene til de som får støtte og heder – og der eneste målenhet for viktigheten av en ytring er hvor ytterliggående den er?
Det gir en «levende debatt» helt på siden av virkeligheten, der det fornuftige, sindige, saklige flertall aldri vil slippe til. For det er alltid noen som kan skrike høyere, agitere mer for ekstreme løsninger, antyde det uunngåelige i vold, og til slutt hevde seg «kneblet».
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
En hån mot de drepte
Fritt Ords støtte til Fjordman er en hån mot alle de drepte og skadde. Det er en hån mot alle pårørende, alle som mistet noen den 22. juli 2011. De som må se Peder Jensen pryde bokhyllene i desember, mens de forbereder seg på nok en jul uten den de mistet.
Hvorfor, Fritt Ord? Er det fordi han ikke ellers slipper til? Er det Peder Jensen det er for lite av i norsk, fri meningsytring? Har også Fritt ord akseptert premisset om at en offentlig debatt er best når den er på sitt mest hatefulle og dogmatiske?
I så fall sørger jeg ikke bare over de som føler seg krenket og tråkket på av denne tildelinga. Jeg føler med framtida til norsk debattoffentlighet.
