Kronikk

Bekymringer

Jeg skulle ønske bekymring var et fag på universitetet! Jeg hadde gjort det så bra.

Fortvilelse (Illustrasjon)

Hvis du – som meg – har en hjerne som klistrer seg til negative tanker, som veps til syltetøy, er det viktig å huske at det finnes en rekke gode teknikker for å håndtere plagsomme bekymringstanker, skriver kronikkforfatteren.

Foto: AccuSoft Inc

Ikke et slikt kjedelig fag hvor du lærer om resirkulerende tankemønster og hvordan dette fenomenet oppstår i hjernen, men et mer praktisk rettet fag. Er du flink til å krisemaksimere? Hvor lenge greier du å bekymre deg over tid?

Altså et fag hvor jeg virkelig kan briljere – både med lang erfaring og personlig egnethet.

Hvordan bli en god nevrotiker

Min erfaring er at mange mennesker mangler den utholdenheten og viljestyrken som skal til for å bekymre seg på en effektiv måte. Dette har jeg full forståelse for! Det er nemlig ekstremt slitsomt å bekymre seg over lengre tid.

Stress og bekymringer bidrar nemlig til å aktivere kroppens fight-or-flight respons – altså et medfødt alarmsystem som motiverer oss til å løpe fra sultne løver og giftige edderkopper.

Denne biologiske alarmklokken deler vi med flere andre dyrearter, men det er kun mennesket som greier å utløse alarmen ved hjelp av tankens kraft alene.

Overdreven bekymring er et høyst reelt problem

Dette vil si at tanken på en dårlig eksamenskarakter kan aktivere det samme systemet, som ble utviklet for å beskytte oss mot sultne løver og sinte flodhester for over 200 000 år siden.

Snakk om å skyte spurv med kanon!

Følg også debatten på Twitter og Facebook

Kropp i ubalanse

Det er et vanlig problem at mannen i gata rett og slett mangler den kreativiteten som skal til for å bekymre seg på en effektiv måte.

Når jeg er på mitt beste, kan tanken på en ineffektiv lesedag utvikle seg fra et lite tilbakeslag til evig uføretrygd i løpet av få sekunder! En slik krisemaksimering krever stor fleksibilitet og en god porsjon kreativitet.

Likegyldigheten er bekymringens verste fiende!

Bekymringens kreative prosess er avhengig av at kroppen er i fysiologisk ubalanse – lite søvn, bakrus og lavt blodsukker er derfor balsam for bekymringstankene dine!

Du kan således maksimere hjernens talent for bekymring ved å gjennomføre en rekke enkle tiltak – for eksempel droppe trening, spise usunt eller sove mindre.

Å gi bekymringene gode vekstvilkår

Det er viden kjent innenfor psykologifaget at oppmerksomheten er hjernens vekstmiddel – de tankene vi skjenker mest oppmerksomhet er også de tankene som vokser seg store og sterke.

Det er derfor viktig at du griper fatt i bekymringstankene dine og flytter dem til sentrum av ditt bevissthetsliv! Ved å gjøre dette signaliserer du til hjernen din at bekymringstankene dine er viktige, realistiske og nyttige.

Likegyldigheten er derimot bekymringens verste fiende! Når du overser de negative tankene dine, og lar dem passere ut av sinnet, vil de også miste all sin kraft.

På mitt beste, kan tanken på en ineffektiv lesedag utvikle seg til evig uføretrygd på få sekunder

Fra spøk til alvor

Overdreven bekymring er et høyst reelt problem, som påvirker et stort segment av samfunnet. Hvis du – som meg – har en hjerne som klistrer seg til negative tanker, som veps til syltetøy, er det viktig å huske at det finnes en rekke gode teknikker for å håndtere plagsomme bekymringstanker.

Hvis du gjøre det stikk motsatte av de ironiske anbefalingene i denne teksten, er du allerede godt i gang med flere gode tiltak – altså 1) lytte til kroppens fysiologiske behov, 2) være bevist på alarmsystemet medfødte tendens til overdrivelse, og 3) stoppe å gjødsle bekymringstankene dine med fokus og oppmerksomhet.

Lykke til!