Hopp til innhold
Kommentar

Behovet for en byvalgkamp

Mange av fremtidens svar finnes i byene. Derfor bør politikerne for alvor prioritere de urbane spørsmålene i valgkampen neste år.

Barcode
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Hvor vi skal bo, arbeide, pendle, reise? Hvordan skal vi utdanne oss? Hvor høyt og tett skal vi bygge?

Det er i ferd med å skje noe i norsk politikk. Og det skjer ikke ett sekund for tidlig. Partiene begynner å snakke om bypolitikk som et eget tema. Ja, ikke bare et tema, men en overbygning for det meste av politikken.

Det er avgjørende viktig at dette forsterkes i årene som kommer. Politikerne som blir valgt inn i styre og stell lokalt neste år, tilhører en «generasjon» lokalpolitikere med et enormt ansvar. Deres arbeid frem til 2019 skal sette oss i stand til å takle en befolkningseksplosjon, at vi lever lengre og ikke minst urbanisering som skjer i et tempo vi ikke tidligere har sett.

Den raskeste millionen

SSB_befolkning

Befolkningsøkningen er særlig stor rundt byene i Sør-Norge. (SSB)

Vi har allerede passert fem millioner innbyggere her i landet. Vi blir seks millioner rundt 2027, dersom prognosene slår til. Norge har aldri før brukt kun 17 år på vokse med én million. Veien videre fra seks millioner til syv millioner innbyggere vil ta dobbelt så lang tid, 34 år. Den sjette millionen er altså den som kommer raskest. Samtidig som befolkningen eldes og urbaniseres. Det skjer nå. Og det må planlegges for.

Summen av dette betyr en «ny» type kompleksitet som langt på vei krever en fornyet og forbedret samfunnsplanlegging.

En begynnelse fra Ap

Den sjette millionen er den som kommer raskest. Samtidig som befolkningen eldes og urbaniseres. Det skjer nå. Og det må planlegges for.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Arbeiderpartiets storbyutvalg presenterte denne uken noen forslag til ny politikk på området. Planen er mildt sagt omfattende; fra skolegrenser og norsk opplæring, via tannhelse og rus til buss og T-bane.

Det er lett å henge seg opp i at Ap gir inntrykk av å by over regjeringen når det gjelder statlig finansiering av kollektivtiltak i storbyene. Ap vil at staten skal bidra med 70 prosent finansiering, mot 50 i dag – basert på en transportplan fra den rødgrønne regjeringen. Vel så viktig er det at partiet foreslår en viktig forutsetning som kan bli et viktigere grep: Forutsetningen for 70 prosent statlig prosjektfinansiering er at det bygges/planlegges kollektivtraseer FØR boliger.

Virker dette etter intensjonen, bidrar det til at kollektivutbygging går raskere, ikke at boligbygging går tregere. Det eneste bransjen og partiene er enige om, er at man må bygge flere boliger.

Storbyenes utfordringer handler i stor grad om at folk skal bo, arbeide og forflytte seg. Arealpolitikk, plan- og bygg-reguleringer, og samferdselspolitikk er derfor helt sentralt. Sammen og hver for seg.

Der er Aps storbypolitikk en begynnelse. Partiet har åpenbare sterke egeninteresser i å satse på storbyene. Med unntak av Trondheim, er Ap ute av posisjon og makt-trening i storbyene. Det er Høyre som er det foretrukne partiet i urbane strøk, noe Ap vil ha endret på til valget neste år.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

By og land – mann mot mann

Vårt vakre, langstrakte land er som skapt for Widerøe-reklamefilmer og sakte-tv fra Hurtigruta. Ære være! Norsk distriktspolitikk har gitt oss ønskede resultater, spredt bosetting, variert bo-, arbeids- og næringsliv. Norsk distriktspolitikk er en bok som ikke er ferdig skrevet, en bok mange vil lese høyt og stolt fra.

Byene har på en annen måte måtte klare seg selv i samfunnsdebatten. «De klarer seg selv, det er ikke byene det er synd på», er omkvedet i samfunnsdebatten.

Det er synd om et bypolitikk blir sett på som et angrep mot en lang distriktspolitisk tradisjon. By mot land, mann mot mann, er selvsagt ikke konstruktivt. Det er veldig langt fra fornuftig å ta til orde for å bygge ned distriktene for å satse på byene. En større bypolitisk satsing tvinger seg som nevnt frem av seg selv. Også nasjonalpolitisk, ikke bare i storbyene selv.

Motorene i regionen

Storbypolitikken handler ikke bare om penger og behov for statlig støtte. Hvordan vi planlegger byen handler om hvor lurt det er med de store bilbaserte handlesentrene, hvor langt unna sentrum høyskolen ligger, regler for høyhus og andre spørsmål som ikke roper etter subsidier for å bli tilstrekkelig besvart.

Til nå har ingen nasjonale politikere sagt at byene er viktigst i årene fremover.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Den rødgrønne regjeringen la aldri frem noen storbymelding. Den forrige overbygningen om storbypolitikk fra en regjering til parlamentet kom i 2003, fra Bondevik II-regjeringen. De rødgrønne la i mars 2013 derimot frem en distrikts- og regional-melding: «Ta heile Noreg i bruk».

Det finnes helt åpenbare grunner til at «distriktspolitikk» kommer før «urbanisme» i ordboka. Det bør være like selvsagt at storbyutvikling og hvordan lage moderne bymiljø i våre store og mellomstore byer bør prege lokalvalgkampen 2015. Det er til og med i hele landets interesse. Storbyene er motorer i større regioner.

Norge 2015: Byene først?

Til nå har ingen nasjonale politikere sagt at byene er viktigst i årene fremover. På samme måte som det er rom for å si at klimaendringene er vår tids viktigste utfordring, burde det være rom for å reise en debatt med premiss om at de viktigste grepene for den kommende generasjonen samfunnsplanlegging, ligger i byene.
Ikke minst i klimaspørsmålet. Blant annet ved å vise til Stortingets krav til at all trafikkvekst i byene skal skje ved hjelp av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Med over 200 000 nye Oslo-boere frem til 2040 – uten en enste bil mer på veien enn i dag – er det en formidabel målsetting.

Neste år starter en lokalpolitisk periode som skal legge til rette for fremtidens byer.

Det er en stor og viktig oppgave.

Så timingen er perfekt for å løfte samfunnsplanlegging i storbyene til topps i norsk innenriksdebatt.