Dette hverdagsdramaet utspiller seg i Kampengata, Oslo, kl. 08:25:
Niåring på vei ut av døren oppdager tre røvere opp i høyre hjørnet på Aftenposten. Leser tittelen: «Kardemomme by skader barna».
– Hva mener de?
Slår så opp kulturdelen, ser på bildet av den svenske regissøren.
– Hvem er hun? «Skader barna».
Ler noe i retning av en rå latter. Forsvinner ut døren.
To minutter senere. Lillesøster på fem år har fått med seg opptrinnet. Tar avisen.
– Dette må jeg vise Anette (barnehagetante, men ingen tante Sofie).
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Intens feiring av Egner
Thorbjørn Egner vokste opp nede i gaten her – nærmere bestemt i Normannsgata 5, i «en stor prektig murgård» (A. Heger. Egner. En dannelseshistorie, Cappelen Damm 2012). Plassen foran kirken heter Thorbjørn Egners plass.
På Kampen skole og i Kampen barnehage er han like stor som Mao Tse-Tung i Kina. Egners veggmalerier pryder skolefoajeen. Ingen kritiske veggaviser i sikte. Ingen steder i landet ble Egner-året feiret så intenst og langvarig som her.
Både femåringen og niåringen var selvsagt og så Nationaltheatret sin versjon av Kardemomme by sammen med foreldre og besteforeldre før jul. Den svenske regissøren Sofia Jupither var der med sin sønn nylig og ble opprørt.
Hennes inntrykk var at Egner propaganderer at alle skal være like (noe som minner henne om svensk høyreradikalisme), og at tante Sofie, når hun rydder hos røverne, representerer et antikvarisk kvinnesyn.
Utskuddene møtes
Vel. Her kommer en annen alternativ lesning:
Når Tante Sofie flytter inn hos røverne, så er det utskuddene som møtes. Også tante Sofie utfordrer den kollektive ånden som råder i Kardemomme by, fordi hun er så streng, og fordi hun ikke ønsker å ta del i landsbyens felles tilstelninger.
Når røverne og Tante Sofie får nye oppgaver mot slutten av fortellingen har de ikke skiftet personlighet, men de har funnet sine roller som borgere i samfunnet, og fått mulighet til å realisere potensielle muligheter de hadde liggende i sine personligheter fra før.
Delta på egne premisser
Thorbjørn Egners Kampen består i dag av innvandrere, akademisk middelklasse, tidligere narkomane fra Tyrilikollektivet, gamle arbeiderklassefamilier og en temmelig høy andel alenemødre. Dette er den nye sosiale miksen i denne delen av Oslo øst. Kardemommeånden handler ikke om at denne gjengen skal bli like (lite trolig), men om oppslutning rundt tenningen av julegranen på Thorbjørn Egners plass. Ikke plag andre. Vær grei og snill. Vær deg selv. Delta i fellesskapet på egne premisser.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Begrav Egner – for en stund
Problemet med Egner på norske scener er at norske teatre ikke setter opp andre interessante tilbud som også appellerer til niåringer og femåringer, og alle andre for den saks skyld. Dette er et utslag av markedskynisme og bunnlinjetenkning. Gjennomsubsidierte norske teatre burde klare noe bedre.
Derfor er det all grunn til å støtte Sofia Jupithers ønske om å begrave Thorbjørn Egner på norske scener – om ikke for alltid, så i all fall for en stund.
Red. anm: I en tidligere versjon av denne teksten het det at Jupither forlot oppsetningen av Egners stykke i pausen. Det gjorde hun ikke. Teksten er nå korrigert.
