NRK Meny
Normal

Befolkningen åpner for reformdebatt

En ny meningsmåling Fafo har fått utført viser at befolkningen, også folk på den politiske venstresiden, er bekymret for arbeidsinnvandringens konsekvenser og for velferdsstatens utvikling.

fafo

En ny meningsmåling bestilt av Fafo viser at det finnes villighet til å kutte i velferdsordninger på begge sider av de tradisjonelle politiske skillelinjene. Her deltar Jens Soltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) på en Fafo-konferanse i 2011.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Ytring valgkronikk

Meningsmålingen utført til dagens (fredag) Fafo-konferanse viser stor oppslutning om den norske modellens hovedprinsipper. Vi finner ingen klassisk høyrebølge. Likevel ser vi et underliggende ønske om reform og endring. Befolkningen er bekymret for arbeidsinnvandringens konsekvenser og for velferdsstatens utvikling.

Dette åpner en ny reformdebatt som er utfordrende for både den borgerlige og den rød-grønne blokken. Hvem skal definere og eie reformdebatten? Skillelinjene følger ikke alltid partitilhørigheten og undersøkelsen bærer bud om en spennende valgkampinnspurt.

HØR OGSÅ: Fafo-undersøkelsen er overraskende (Dagsnytt)

LES OGSÅ: Flertallet av oss vil minske velferdsordningene

Norges utfordinger

Mange land har sett svekkede velferdsordninger, liberalisering av arbeidslivet, en svakere fagbevegelse og økende forskjeller mellom fattig og rike. Samtidig brukes de nordiske land som eksempler på en annen utvikling; ulikheter kan begrenses med politiske tiltak. I Norge har inntektsulikheten vært relativt stabil, sentrale institusjoner i arbeidsliv og velferdsstat er intakt og velferdsordningene er opprettholdt.

Men også Norge må møte utfordringer som en aldrende befolkning, eurokrise, økte arbeidsvandringer og økt lavlønnskonkurranse.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ingen liberalistisk systemkritikk

Begrepet «Den norske samfunnsmodellen» brukes ofte som betegnelse på at Norge har gode velferdsordninger, et regulert arbeidsliv og sterke arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Når vi spør om denne modellen er et vern mot økonomiske nedgangstider mener hele tre av fire at den i stor eller noen grad vil være det. Tiltroen er uavhengig av kjønn, alder, utdanningsnivå og inntekt. Fra ytterste høyre til ytterste venstre er tiltroen sterk, selv om venstresiden viser størst oppslutning. To av tre Høyrevelgere er enige i påstanden, og til tross for Siv Jensens oppgjør med den norske modellen har 60 prosent av Frps velgere tillit til den.

Til tross for Siv Jensens oppgjør med den norske modellen har 60 prosent av Frps velgere tillit til den.

Tallene våre tyder på at det ikke er et bredt grunnlag for en liberalistisk orientert systemkritikk og at det er et klokt valg å legge seg inn mot midten i politikken. Den gjennomgående tiltroen viser at samfunnsmodellen oppfattes som et felleseie, i stor grad på tvers av partitilhørighet.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Konkret reformdebatt

Mangelen på systemdebatt må ikke forveksles med udiskutabel oppslutning om bestående institusjoner og løsninger. I våre tall ser vi en tydelig og konkret reformdebatt. Kampen står ikke om modellens grunnelementer, men om enkeltreformer og dermed hvem som kan definere og eie denne nye reformagendaen. En aktuell politisk utfordring, ikke minst i valgkampinnspurten, er at frontlinjene i reformdebatten ikke alltid er i samsvar med partipolitiske strategier.

Nesten 50 prosent er helt eller delvis enige i påstanden om at ‘flere privatskoler ville gjøre norsk skole bedre’.

Privatisering er et hett tema i valgkampen. Tidligere analyser har vist at befolkningen er splittet og at høyre-/venstreskillene er svært klare. I den nye undersøkelsen har vi bedt folk ta stilling til påstanden «Flere privatskoler ville gjøre norsk skole bedre». Nesten 50 prosent er helt eller delvis enige i denne påstanden. Andelen som er enige i utsagnet spenner fra 9 prosent av SV-velgerne til 76 prosent av Frp-velgerne. Men bildet er sammensatt: To av ti Ap-velgere og tre av ti Sp-velgere ser positivt på flere privatskoler, mens mer enn en tredel av KrFs velgere og mer enn en firedel av Høyres velgere er tvilende til fordelene. I Venstre er det like mange som er enige som uenige i utsagnet. Privatiseringsspørsmålet er dermed ikke en klar vinnersak for noen av blokkene.

FØLG VALGKAMPEN: NRK Valg på Facebook

Arbeidsinnvandring og sykelønn

Et annet spørsmål er håndteringen av en økende arbeidsinnvandring. Dette blir gjerne sett som en viktig forutsetning for den norske økonomiens suksess, og det er strid om man har gått for langt i å regulere lavlønnskonkurranse og arbeidsinnvandring. Våre tall viser en betydelig skepsis til den økte arbeidsinnvandringen. Over 60 prosent av befolkningen mener at arbeidsinnvandringen bidrar til å presse svake grupper ut av arbeidsmarkedet. Her er det ingen entydig høyre-venstredimensjon. Størst er bekymringen i Frp og Sp, minst er den i SV, V og Ap. Høyres velgere ligger rett over befolkningssnittet.

Også når vi spør om man må godta svakere rettigheter for dem som er i jobb for å sikre norsk økonomi finner vi få tegn til en liberaliseringsbølge. Nesten tre av fire er uenige i dette. Igjen finner vi overraskende små forskjeller avhengig av partipreferanse.

Den offentlige oppmerksomheten om utenforskap og naving kan tydeligvis ha gått hjem.

På velferdsområdet ser vi tvert i mot en betydelig støtte til innstramminger. Den offentlige oppmerksomheten om utenforskap og naving kan tydeligvis ha gått hjem. 60 prosent er helt eller delvis enige påstanden om at «generøse velferdsordninger kan gjøre det vanskelig for folk å stå på egne ben». Synspunktet står sterkest i partiene på høyresiden, med unntak av venstres velgere. Men også halvparten av Aps velgere og nesten en tredel av SVs velgere slutter seg til påstanden. Da er det kanskje ikke så overraskende at et flertall av befolkningen også mener at velferdsstaten må strammes inn for å sikre fortsatt vekst. Og mens alle partier bedyrer at de ikke vil røre sykepengeordningen, mener over 40 prosent i befolkningen at sykelønnsordningen bør gjøres mindre sjenerøs.

På tvers av blokk-skillelinjer

Det er riktignok større velferdsstatlig skepsis på høyresiden enn på venstresiden. Likevel kan det være et problem, særlig for Arbeiderpartiet, at høyresiden tar eierskap til en slik debatt når også mange av deres velgere ser behov for reformer.

Vår valgmeningsmåling viser en forventet oppslutning om modellens hovedprinsipper. Vi finner ingen klassisk høyrebølge. Likevel ser vi et underliggende ønske om reform og endring av samfunnsmodellen. Dette er en utfordring for både den borgerlige og den rød-grønne blokken.

For spørsmålet er om det faktisk er mulig å reformere mange enkeltelementer uten at det blir større ulikheter og at modellen dermed endres grunnleggende.