Sviktende hjelp til de svake

Sykdommer som rammer ressurssvake vies for lite oppmerksomhet. I Norge lider mange unødig.

Heroinmisbruk

Hepatitt C er utbredt blant narkomane. Det gjør at sykdommen ikke får den oppmerksomheten den ellers ville fått, skriver Karita Bekkemellem.

Foto: STR / REUTERS
Bylinebilde - Karita Bekkemellem
Administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen
Kronikkvignett Ytring

For en tid tilbake gjorde Infact en undersøkelse på oppdrag fra Norsk sykepleierforbund som viser at seks av ti nordmenn tror ressurssterke får bedre helsetilbud enn ressurssvake. Vi som jobber i legemiddelindustrien ser stadig tilfeller som bekrefter at det ikke er sosial likhet når det kommer til helsetilbudet.

Jeg har tidligere trukket frem HPV-vaksinen som reduserer tilfeller av livmorhalskreft. Myndighetene tilbyr den bare til jenter i sjuende klasse, men vi ser at de som har både penger og kunnskap skaffer seg vaksinen på egen hånd – og dermed blir bedre beskyttet enn de som verken har råd eller kunnskap om tilgjengeligheten.

Mer medisin i vest

Det samme ser vi for den nye hjertemedisinen Pradaxa. Så lenge den ikke finnes på blå resept, blir det store sosiale forskjeller. Derfor ser vi at ressurssterke personer får medisinen på individuell refusjon, mens de ressurssvake ikke får dette i samme grad. En beskrivende konsekvens av dette er at det selges mange ganger mer Pradaxa i Oslo vest enn i Oslo øst.

Nå klarer vi å helbrede 70-80 prosent av dem som får behandling for Hepatitt C. Det hjelper imidlertid lite hvis nye medisiner ikke kommer frem til pasientene som trenger dem.

Karita Bekkemellem, Adm. dir i Legemiddelindustriforeningen

Begge disse tilfellene viser sosiale ulikheter i helsetilbudet for de samme sykdommene. Imidlertid finnes det også sykdommer som hovedsakelig rammer de ressurssvake, og disse får ofte et dårlig behandlingstilbud til tross for at det finnes effektive medisiner.

Burde fått mer oppmerksomhet

Ett godt eksempel er hepatitt C, som er en leverinfeksjon som ubehandlet kan føre til leversvikt og død. På verdensbasis regner man med at 170 millioner mennesker lever med viruset. Det finnes lite tallmateriale fra Norge, men eksperter antar at mellom 20 000 og 30 000 nordmenn er bærere, og cirka 500 blir smittet hvert år.

De fleste sykdommer som kan vise til slike tall, får god oppmerksomhet. Det som imidlertid kompliserer bildet, er at cirka 80 prosent av nordmenn som har hepatitt C, er tidligere eller aktive sprøytenarkomane. Viruset spres blant annet gjennom sprøytedeling, og er svært smittsomt.

Når sykdommen i tillegg utvikler seg langsomt og behandlingen er en tøff påkjenning, har disse pasientene ofte havnet lengst bak i behandlingskøen. Når leversvikten er total, er det som regel for sent. Man kan få en levertransplantasjon, men utsiktene for å overleve lenger enn fem år etterpå er heller små.

Bare én av tre er diagnostiserte

Hepatitt C står på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer, og dekkes over egne budsjetter på samme måte som behandling av HIV. Likevel antar man at bare én av tre hepatitt C-smittede i Norge er diagnostiserte, og langt færre henvises fra primærhelsetjenesten til sykehus for vurdering og eventuelt tilbudt behandling.

Bare én av tre hepatitt C-smittede i Norge er diagnostiserte, og langt færre henvises til sykehus for vurdering og eventuelt tilbudt behandling.

Karita Bekkemellem, Adm. dir i Legemiddelindustriforeningen

Det er sikkert mange årsaker til dette, men det er ganske opplagt av én av dem er at vi snakker om tidligere eller aktive sprøytenarkomane med behov for omfattende hjelp på mange områder.

Behov for opplysning

Nå klarer vi å helbrede 70-80 prosent av dem som får behandling for Hepatitt C. Det hjelper imidlertid lite hvis nye medisiner ikke kommer frem til pasientene som trenger dem. Jeg håper derfor at vårt helsevesen - spesielt primærhelsetjenesten som møter potensielt smittede først – vier større oppmerksomhet til sykdommer som hepatitt C.

Ofte er det ikke mangel på medisiner eller vilje, men et stort behov for opplysning og målrettet diagnostisering, behandling og aktiv oppfølging av en gruppe pasienter som har en tøff hverdag. Også de mest ressurssvake fortjener støtte og hjelp fra samfunnet i kampen mot sine sykdommer.