Hele Norge ble og er fortsatt dypt rystet og i sorg etter to tragiske barnedødsfall, henholdsvis i 2014 og 2015, hvor dødsårsaken er avmagring. Mange har hatt behov for å få svar på hvordan dette kunne skje og for å plassere ansvar hos dem som eventuelt har sviktet.
Politiet siktet begge mødrene for grov omsorgssvikt med døden til følge. Sakene er uten tvil en stor påkjenning for barnas mødre, familie og andre som stod dem nær. Skole, barnevernet, Fylkesmannen og andre offentlige instanser har fått et skarpt fokus. Behovet for å plassere ansvar er gjennomgående, og alle steiner skal snus.
Må etterforskes grundig
Og alle steiner skal virkelig snus, og det på grunn av barnas rettssikkerhet. Det er viktig og riktig å avklare om mødrene kan klandres for omsorgssvikt. Politiet må da foreta en grundig etterforskning, til tross for at dette vil være en tilleggsbelastning for den avdødes familie.
I saken fra 2014, hvor en ti år gammel gutt døde av sult, kom politiet til at mor var psykotisk og ikke kan straffes. Det må avklares om skolen, fylkesmannen og barnevernet ikke har gjort en god nok jobb i forhold til blant annet mobbing og bekymringsmeldinger knyttet til de avdøde.
I saken fra 2014 konkluderte Fylkesmannen med at barnevernet hadde brutt loven ved ikke å undersøke bekymringsmeldingen som kom fra legevakten angående gutten. Dette viser at grundige undersøkelser er nødvendige og viktige for å forhindre at lignede skal skje i fremtiden.
Belastende overskrifter
Det man derimot kan stille spørsmål om er media sin rolle. Mediedekningen i begge sakene var massiv. Den uklare situasjonen har blitt videreformidlet til leserne i de aller fleste av landets aviser. Det har vært spekulert i hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd. Og media er like ivrig som alle oss andre i å plassere ansvaret.
Eksempler på overskrifter i forbindelse med disse to sakene er blant andre:
«Mor forlot retten gråtende»
«Familien forsvarer 13-åringens mor i følelsesladet åpent brev»
«Død 13-åring i Valdres: Politiet sjekket adressen for en måned siden»
«Barnevernet fikk ett anonymt og to formelle varsler – mente saken ikke hastet».
«Jente (13) fikk spiseforstyrrelser etter alvorlig mobbing: Moren kjempet i årevis for at hun skulle få hjelp»
«Etterforsker om hun kan ha vært død i flere dager»
«10-åring sultet i hjel i Oslo»
«Mor hadde penger til mat, sønnen sultet i hjel på tre uker».
NRK har selv viet NRK Debatten den 7. januar til temaet, og programmet starter med å rette et kritisk blikk mot at politiet har varetektsfengslet mor i den siste saken, med fokus på det er riktig overfor en mor som ikke har klart å ivareta barnet sitt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook og Twitter
Etterforskning avklarer
For Stine Sofies Stiftelse er det svært betryggende at politiet tar et plutselig og uventet barnedødsfall svært alvorlig og går inn med store ressurser. Politiet har en plikt til å etterforske når barn dør plutselig og uventet. Det må avklares hva som har skjedd.
Moren til 13-åringen og hennes forsvarer Aasmund Olav Sandland i Gjøvik tingrett.
Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRKHadde politiet i en lignende sak ikke etterforsket når et barn plutselig dør, ville media på tilsvarende måte rettet kritikk mot politiet, men da for ikke å gjøre noe.
Stine Sofies Stiftelse er opptatt av barns rettssikkerhet, og mener at etterforskning er et uunnværlig verktøy for å sikre denne rettssikkerheten. Samtidig er vi også opptatt av at de etterlatte blir ivaretatt. Men for å komme til dette punktet om ivaretakelse må man få klarhet i hva som har skjedd, sikre bevis og sørge for en grundig etterforskning.
Mediedekningen: en langvarig belastning
Politiet må altså gjøre jobben sin, uansett hvor umenneskelig det kan fremstå ovenfor en mor som har mistet et barn. Ut fra det vi kjenner til, vet vi at dette gjøres på et mest mulig skånsomt vis. Situasjonen vil bli deretter bli avklart, og en etterforskning er midlertidig.
Det som derimot ikke er midlertidig er alle artiklene som skrives i alle landets aviser, og alle program om temaet som sendes i radio og tv. Dette vil alltid være der ute. Det er derfor viktig å rette et kritisk blikk mot medias omtale av disse sakene og mane til forsiktighet, selv om temaer som mobbing og underernæring er viktige.
Belastningen for mødrene er stor uansett utfall, men vi mener at medieomtalen kan gjøre den – om mulig – enda større.
SE: Debatten på NRK1 om barn i systemet:
