Hopp til innhold
Kronikk

Barneeksperimentet

Jeg var skolelei. Som seksåring. Er det ikke bedre at barn vil lære enn at de skal lære tidlig?

Kaja Noor

Jeg husker mye mer av det jeg lærte ute i friminuttene og på skoleveien enn den faktakunnskapen jeg fikk servert inne i klasserommet, skriver 16 år gamle Kaja Noor Baklund.

Hør 16 år gamle Kaja Noor i debatt med Høyres Mathilde Tybring Gjedde i NRK Ukeslutt lørdag 18. august klokken 1230.

Det var en varm dag og jeg gikk til skolen fra bussholdeplassen. På veien gikk jeg forbi en barneskole hvor skoledagen for de minste akkurat skulle begynne. Det fikk meg til å tenke tilbake på min egen opplevelse som førsteklassing i den offentlige skolen.

Minnene er svake, men jeg husker hvordan jeg følte meg umotivert. Jeg ville ikke være på skolen og spilte syk så ofte jeg kunne. Jeg var skolelei. Som seksåring. Er det ikke bedre med barn som vil lære enn med barn som lærer fortest mulig? Og er det egentlig en fordel å lære så tidlig som mulig?

Tidlig start

Seksårsreformen. Eller reform 97. En reform som innebar skolestart for seksåringer, ti års grunnskole og en ny læreplan. Reformen lovte også at skolehverdagen til seksåringene skulle innebære et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede.

Vi kan ikke ha en skole hvor raske resultater er viktigere enn barnas trivsel.

Så kom kunnskapsløftet i 2006. Nå skulle blant annet lese- og skriveopplæring vektlegges fra første klasse. Fra da ble løftene fra 1997 om mer lek inn i førsteklasse glemt og borte.

Det lekes mindre og mindre i førsteklasse og alle skal helst lese og skrive før jul for å skåre høyt på testene til påske. Det kan nesten virke som om læringen ikke lenger er tilpasset barns modenhet, men går på skolen og statens premisser.

Størst i verden

Jeg kommer meg inn døra til skolebygningen rett før det ringer inn og kjenner sola varme gjennom de store vinduene. Jeg kommer meg inn til klasserommet mens tankene fortsatt kverner i hodet mitt.

Jeg tenker tilbake til barnehagen. Da det å begynne på skolen var det største i verden. Skolebarn. Førsteklassing. Lite visste jeg om overgangen til skolen.

Det lekes mindre og mindre i førsteklasse.

For meg som var vant til den frie leken i barnehagen var det vanskelig med overgangen til den stillesittende kunnskapsskolen. Det var ikke det at jeg syntes ting var vanskelig, for jeg var utrolig lærelysten og lærte fort. Det var det at det ble unaturlig for en seksåring.

Jeg husker godt at det var mye bråk og uro, men også at hoder og tanker var på helt andre steder.

Lek er læring

Jeg husker mye mer av det jeg lærte ute i friminuttene og på skoleveien enn den faktakunnskapen jeg fikk servert inne i klasserommet.

Når jeg skulle gå til skolen med mine jevnaldrende kom vi alltid for sent og ble møtt med kjeft, mas og melding med hjem. Men det var jo bare så utrolig mye spennende å se på.

Plutselig fikk vi øye på et spennende blad. Eller en sky på himmelen. Og der var det en fugl! Hvor skal den? Og hvorfor landet den der? Oi, den pinnen må jeg bare ta med meg!

Vi tenkte ikke på at skolen begynte om fem minutter. Eller at den leseleksa fra i går ikke var gjort. Eller at multiplikasjonen kanskje burde forbedres til den neste kartleggingsprøven.

Kan det være sånn at senere skolestart gir økt kunnskapsnivå?

Og vi fortsatte å komme for sent uansett konsekvenser. Fordi det vi må huske, er at akkurat som jeg og mine venner var, så er disse seksåringene vi sender på skolen små barn.

Og små barns skolestart burde utsettes enda litt til sånn at de blir klare for å møte den skolen vi har i dag.

Trist

Alt dette tenker jeg på når jeg går ut i friminuttet sammen med klassekameratene mine. Det er trist å tenke på at dagens seksåringer tvinges inn i et system som de ikke er klare for.

Men ute på skoleplassen blir vi møtt av noe vakkert. Lekende barn. I et kvarter, eller kanskje en time, får de gjøre akkurat det som faller naturlig for en seksåring, før de må inn og sitte stille igjen.

Jeg ser et barn som faller, et barn som får øye på noe interessant på bakken og et barn som bare hyler av glede. Det er barn i trærne, det er barn i akebakken og det er barn i skogen. Dette må da være læring? Tenker jeg.

Jeg husker mye mer av det jeg lærte ute i friminuttene.

Etter innføringen av kunnskapsløftet begynner nå lese- og skriveopplæringen i fem og seksårsalderen for norske elever. Likevel er det ingen forskning som viser at det er en sammenheng mellom faglige prestasjoner senere i livet og tidspunktet et barn lærte å lese.

I Finland går seksåringene i førskole før de begynner på skole som syvåringer.

Kan dette være en av årsakene til at Finland skårer høyt i internasjonale skoleundersøkelser og regnes for a ha et av de beste skolesystemene i verden? Kan det virkelig være sånn at en senere skolestart kan gi et økt kunnskapsnivå?

Det er på tide at vi roer ned. Vi kan ikke ha en skole hvor raske resultater er viktigere enn barns langsiktige trivsel og læring. Seksåringer er naturlig nysgjerrige og lærelystene, derfor er det så synd at vi ikke bruker dette til fordel for deres læringsutbytte.

Vi trenger en senere skolestart og en skole som er tilpasset barna, ikke omvendt!

Følg debatten også på Twitter og Facebook .