Vilja på halvannet år tusler rundt på avdelingen med en liten kaffekanne av plast. For dem hun møter vipper hun kanna fremover og heller liksomkaffe i usynlige kopper. Handlingen er tydelig for den som vil se. Muligheten er til stede for den som vil delta i leken.
Ingunn, som er barnehagelærer på avdelingen, tar imot invitasjonen. Hun strekker frem «koppen» og møter Viljas blikk med et smil: «Å, så deilig, kommer du med kaffe? Har du litt fløte også?» Videre går turen til fagarbeideren Martin som sitter med Mohammad på fanget: «Neimen, se her kommer Vilja med kaffe til oss. Nå var vi heldige!» Mohammad løfter frem handa si, og Vilja heller den usynlige kaffen i den liksomkoppen. Leken er etablert.
Å fremme demokratisk forståelse og ivareta barns rett til medvirkning er sentrale verdier i barnehagens formålsparagraf. Men er det virkelig mulig å gjøre barn fra ett års alder til fullverdige medborgere?
Barn har rett til å delta og å bli hørt
Barns rett til medvirkning ble manifestert gjennom en egen paragraf i barnehageloven i 2005. Debatten som fulgte av denne lovendringen, skapte et inntrykk av at medvirkning først og fremst handlet om å gi barna rett til å bestemme. Dette er imidlertid en feiltolkning. Medvirkning kan bedre forstås dersom det settes i sammenheng med det engelske ordet fra FNs barnekonvensjon, som var utgangspunktet for den nye paragrafen: Participation – deltakelse.
Barn har rett til å delta, og deres synspunkter skal tillegges vekt. Deltakelse er imidlertid ikke gitt. Barn må gis mulighet til denne deltakelsen. Ingunn gjør Viljas bidrag til fellesskapet synlig. Hun tar imot initiativet hennes og gjør det til noe som er viktig. På denne måten gjøres Viljas lek betydningsfull.
Den nederlandske pedagogen Gert Biesta mener at i stedet for å være opptatt av hvordan skolen eller barnehagen kan danne mennesker til demokrati, må vi skape institusjoner hvor barn får tidlige demokratiske erfaringer. Små barn kan naturlig nok ikke være fullverdige demokratiske deltakere, men å gi barn erfaringer med å delta i et demokrati er mulig.
Lekens betydning
Et viktig element ved det å være demokratisk er at dine handlinger og ytringer gjøres betydningsfulle. For Vilja ble hennes initiativ med kaffekannen gjort betydningsfullt av barnehagelæreren. En rekke lignende situasjoner kan utgjøre små drypp av demokratisk erfaring for barnehagebarn. To venners eksperimentering med lyder og kjøkkenredskaper, kan bygges ut til et lite musikkprosjekt som involverer flere barn. Likeså kan et barns fortelling om helgen med bestefar, løftes frem i samlingsstunden som en fortelling det er interessant å høre.
Barnehagens arbeid med demokrati og medvirkning handler altså ikke først og fremst om at barn skal få bestemme. I gitte situasjoner er selvsagt det også viktig, men mer sentralt er erfaringene barn gjør seg når deres bidrag til verden blir sett. I så måte er leken svært viktig.
Leken er en av barnas viktigste uttrykksformer, og utgjør den tiden av barnehagehverdagen hvor barn selv uttrykker at de får mest innflytelse. Å verdsette leken er et sentralt element ved det å gi barn demokratiske erfaringer. For barnehagelærerne, fagarbeiderne og de øvrige ansatte i barnehagen er et overordnet ansvar å bidra til at alle barn får mulighet til å delta i lek. Martins oppmerksomhet for de mulighetene som dukker opp i hverdagen, bidrar til at det oppstår et lekende samspill mellom Vilja og Mohammad. Viljas invitt blir synliggjort og Mohammad blir introdusert av Martin som en selvsagt deltaker i leken.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Sats på kunnskap!
Arbeidet med medvirkning og demokrati er viktige innholdskomponenter ved barnehagen som pedagogisk virksomhet. Til å forvalte dette ansvarsområdet kreves solid kunnskap og kompetanse om barn, samt om verdien av et godt foreldresamarbeid. Det trengs også et tilstrekkelig antall ansatte, slik at hvert enkelt barn blir møtt og sett.
I forbindelse med Barnehagedagen, er derfor et sentralt budskap til våre politikere at det må satses mer på utdanning av flere barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere. Barnehagelæreren med et overordnet ansvar for barnehagen som pedagogisk virksomhet, og barne- og ungdomsarbeideren som en medspillende fagperson. Et sterkere fagmiljø er den viktigste faktoren for kvalitet i barnehagen. At Vilja blir møtt av en ansatt som anerkjenner betydningen av hennes lekne bidrag er vesentlig. Like fullt at Mohammad blir møtt av en som er mer opptatt av innholdet i samtalen de har, enn at språket samtalen føres i er perfekt.
Barnehagen kan, med et godt utdannet personale, bidra til å gi disse barna tidlige drypp av demokratisk erfaring. Dette arbeidet er av enorm betydning, all den tid det er barna som skal drive demokratiet videre.
Vi som står bak denne dagen, ønsker barn, barnehageansatte, foreldre og politikere hjertelig til lykke med Barnehagedagen. Alle barn har noe å si!
