NRK Meny
Kronikk

Barn må få hjelp tidlig

Når barn er halvannet år kan vi se hvem som står i fare for å få atferdsvansker og depresjoner.

Vilde sammen med sin mor som ligger i sengen i SKAM

«I siste episode av «Skam» møter vi den deprimerte mammaen til Vilde, og får med det et gripende innblikk i hvordan familieforhold kan prege barn og unges psykiske helse», skriver kronikkforfatterne.

Foto: NRK

I siste episode av «Skam» møter vi den deprimerte mammaen til Vilde, og får med det et gripende innblikk i hvordan familieforhold kan prege barn og unges psykiske helse. Forvarsler til psykiske problemer kommer tidlig – faktisk allerede når barna er halvannet år gamle. Tar vi tak i utfordringene på et tidlig stadium, kan vi bidra til et godt liv for flere. Samfunnet vil i tillegg spare penger.

Når vi ser at Vilde sliter, vet vi lite om hvilken forhistorie vanskene hennes har. Men vi vet at belastninger i familien er en hovedfaktor når små barn utvikler atferdsvansker som vedvarer over lang tid.

Barnet på halvannet år kan fortelle mye

Selv om de fleste aksepterer at oppveksten er med på å prege hvem vi blir, på godt og vondt, så er det krevende å få kunnskap om de virkelig lange linjene. Kanskje husker vi selv eller våre nærmeste ikke så mye fra de første barneårene, og kanskje kan vi ikke stole helt på det vi mener å huske? Derfor er det helt avgjørende i forskningsstudier å følge barn over lang tid – helt fra spedbarnstiden til voksen alder.

Gode tjenester for alle står sentralt i den norske velferdsmodellen.

Funn fra Trivsel og oppvekst (TOPP)-studien ved Folkehelseinstituttet gir holdepunkter for å si at trøblete utviklingsforløp kan påvises svært tidlig i livet. Allerede ved halvannet års alder kan vi, ved å fange opp barnets atferd og forhold ved familien, oppdage de som står i fare for å få vedvarende atferdsvansker og depresjon gjennom barne- og ungdomsårene.

Mødres angst og depresjon, forholdet mellom mor og far samt familiens livssituasjon, er noen av de tidlige belastningene vi vet påvirker barnets utvikling.

Halvannet år gamle barns temperamentstrekk, som for eksempel skyhet og vansker med emosjonell regulering kan være en pekepinn på både spiseproblemer, angst, depresjon, atferdsvansker og sosial kompetanse i både barndomstid og ungdomstid.

Tidlig forebygging

Selv om det er et komplekst samspill mellom både sosiale, familiære, individuelle og genetiske faktorer gjennom hele utviklingsløpet, viser funnene fra TOPP-studien at det er flere forhold i de første barneårene som gir forvarsler om både god og dårlig tilpasning.

Flere barn klarer seg godt til tross for vansker tidlig i livet, mens andre får et trøblete utviklingsforløp med uheldige helsemessige konsekvenser senere i livet. Det trengs mer forskning for å finne ut hvilke årsaksforhold som betyr mest for at utfallet kan bli så forskjellig. En god nyhet oppe i det hele er at studiens resultater kan brukes i en tidlig innsats for å støtte barna, og forebygge uheldig utvikling.

Barn og ungdom etterlyser kompetanse om psykisk helse hos skolehelsetjenesten.

Gode tjenester for alle står sentralt i den norske velferdsmodellen. Oppfølging ved helsestasjonen etter graviditet og frem til barnet når førskolealder, samt god og stor barnehagedekning, er eksempler på dette.

På slike arenaer har man mulighet til å fange opp de sårbare barna med tanke på senere uheldig utvikling. De siste årene har det vært et økt fokus på tidlig forebygging, og i dag tilbys flere kunnskapsbaserte tiltak til familier enn tidligere. Circle of Security (COS), eller trygghetssirkelen på norsk, er et eksempel. De Utrolige Årene (DUÅ) et annet. Men det gjenstår fortsatt mye arbeid.

Mer kompetanse og innsats

Barn og ungdom etterlyser kompetanse om psykisk helse hos skolehelsetjenesten. Også lærere og personell på helsestasjoner og i barnehager etterlyser mer kunnskap om psykisk helse. Ved å styrke kommunehelsetjenesten og kompetansen hos dem som jobber med de yngste ytterligere, ville flere fått muligheten til å leve liv med god psykisk helse. Har vi råd til å la være?

Vi vender oss til alle dere som skal drive valgkamp i høst: Fokuser på tidlig innsats!

Både som døtre, mødre og tidligere ungdommer selv, har det vært intenst, trist, gledelig og berikende å følge Vilde og vennene hennes i tv-serien Skam gjennom fire sesonger. Som forskere innenfor ungdomsforskning og psykisk helse er vi utrolig glade for at det settes søkelys på ungdomstidens utfordringer – på ungdommers egne premisser.

Heldigvis har Vilde et godt nettverk rundt seg i venninnegjengen i Skam, men mammaens depresjon har satt tydelige spor. TOPP-studien viser at dette gjelder mange, og at tidlige psykiske vansker kan få konsekvenser senere livet.

Vi vender oss til alle dere som skal drive valgkamp i høst: Fokuser på tidlig innsats!

Wendy Nilsen er postdoktor ved Avdeling for psykiske lidelser ved Folkehelseinstituttet, og seniorforsker ved Seksjon for velferdsstatens organisering ved Arbeidsforskningsinstituttet, HIOA. Anne Kjeldsen er postdoktor og prosjektleder for TOPP-studien, Avdeling for barns utvikling ved Folkehelseinstituttet og spesialist i klinisk psykologi.