Kronikk

Bare en junkie

Hva er en narkoman kvinne verdt? Ingenting. Advokaten som bestilte kidnappingen av en «junkies-dame» sa det som sant er: Ingen bryr seg.

Amir Hossein Mirmotahari

Amir Hossein Mirmotahari er siktet av politiet for å ha påvirket en aktør i rettsvesenet under særdeles skjerpende omtendigheter. 'Det kan være lurt å bruke denne ekstreme saken til å kritisk se på samfunnets praksis overfor de rusavhengige', skriver kronikkforfatteren.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Bærumsadvokaten Amir Hossein Mirmotahari forsøkte å engasjere en torpedo for å kidnappe og dope ned en kvinne som var blitt utsatt for vold og voldtekt, slik at hun ikke kunne møte opp og vitne mot hans klient.

Mirmothari har forøvrig skrevet bok og forelest om menneskerettigheter. En motsetning? Ikke nødvendigvis.

Liksom ikke så nøye med...

Ifølge VG hadde to menn dratt kvinnen med inn i en bakgård, slått henne gjentatte ganger mot hodet, tatt kvelertak og byttet på å voldta henne. Mirmotahari representerte den ene av voldtektsforbryterne og forsøkte å stoppe kvinnen fra å vitne ved å engasjere en torpedo. Torpedoen tok opp samtalen. Selv for han gikk det en grense, hevdes det. Skjønt, det er slike ting torpedoer faktisk gjør.

Alle kan være enige i at det å dope ned og kidnappe kvinner er galt. Men det interessante er ikke, bare, det faktumet at en kapitalsterk advokat angivelig ønsket å mishandle en traumatisert kvinne for egen vinnings skyld. Det interessante er hvorfor han mente det lot seg gjennomføre - hun var narkoman:

«[S]iden hun er sånn junkies-dame, så er det liksom ikke så nøye med… Folk gjør ikke noe med det ikke sant. Og når hun våkner opp med en dose, ikke sant. Og så går man og sjekker blodet hennes, og hun var jo rusa som faen ikke sant».

Den brutale sannheten er at Mirmotahari har rett.

Den brutale sannheten er at Mirmotahari har rett. Det var kun tilfeldigheter som førte til at denne saken fikk fokus. Men disse tilfeldighetene, brakt til torgs av en torpedo i eksil, kan vi bruke til å reflektere over det bakteppet av holdninger som muliggjør slike oppfattelser. Hvorfor bryr man seg ikke med en «junkie-dame»?

De som er lite verdt

For det første er det en kjensgjerning at vold og overgrep mot kvinner skjer, og at mange aldri anmelder forholdene fordi de vet det ikke vil føre noe sted. Kvinner med rusproblemer blir også ansett mer negativt enn menn med rusproblemer, kanskje med unntak av pusherne av afrikansk opprinnelse man finner langs Akerselva.

Det er ekstra høy forekomst av seksuelle overgrep og vold mot kvinnelige rusavhengige. Det å være kvinne og narkoman er litt som å tape i to spill samtidig. Man er rett og slett lite verdt.

Det å være kvinne og narkoman er litt som å tape i to spill samtidig.

Selvfølgelig hører det med til sjeldenhetene at advokater forsøker å gjøre det Mirmotahari ville gjøre, men er han ikke, på et karikert vis, en illustrasjon på vår egen praksis der han foreleser om menneskerettigheter, samtidig som han er villig til å kidnappe en «junkie-dame» i et par dager?

I samfunnet gir vi med den ene hånda, og slår med den andre. Den pene hånden vil vi vise frem. Den andre hånden vil vi holde skjult.

Vi bryr oss ikke om junkiene

Rusreformen er eksemplarisk. Den skulle gi narkomane rettigheter. Samtidig økte man de repressive tiltakene overfor gruppen. I dag brukes politilovens § 7 for å gi muntlige bortvisningsvedtak uten klageadgang for å rydde vekk narkomane. De har fått 48 millioner kroner i bøter de siste fem årene. Dette kalte man å «sprenge Plata».

Vi husker vel når Per Sandberg ville stoppe rumenere på grensen til Norge. Han mente rumenere var kjent for å gjøre kriminelle handlinger. Dette utløste anklager om rasisme, som igjen ledet Sandberg til å forsvare seg med å skape en liten internasjonal skandale der han hevdet han kunne stoppe franskmenn også. Alle er enige i at noe slikt er utenkelig. Men hvordan kan vi da bruke den samme lovparagrafen mot rusavhengige i en årrekke uten å pådra oss store reaksjoner?

Hvem bryr seg om junkiene? Ikke vi. Ikke egentlig. Det er den brutale sannheten.

Hvem bryr seg om junkiene? Ikke vi. Ikke egentlig.

Ta en kikk i speilet

Så, selv om Mirmotahari mister praksisen sin så løser ikke dette det faktumet at junkier er mindre verdt enn andre folk og at junkie-damer er mindre verdt enn andre damer. Få foretar seg stort dersom de blir voldtatt, banket, slått, eller kidnappet.

Det er samme årsak til dette som til at man fra samfunnets side fratar gruppen grunnleggende rettigheter.

Det kan være lurt å bruke denne ekstreme saken til å kritisk se på samfunnets praksis overfor de rusavhengige.

FØLG DEBATTEN: Twitter og Facebook