I den siste tiden har en rekke aktører gått til angrep på Bitcoin. Finansnæringen frykter nå fremveksten av penger de selv ikke kontrollerer; digitale penger uten mellommenn. Det er kanskje ikke så rart når finansnæringen er under press fra mange kanter, og selv sliter med å levere gode nok løsninger.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Bitcoin kan rasere velferdsstaten
Den norske næringens flaggskip innen mobilbetaling, Vipps, har for eksempel hatt gjentatte problemer med å opprettholde kontinuerlig og stabil drift. Kunder er blitt trukket for mye for overføringer. Data er blitt delt med Facebook, og Vipps har brukt et utdatert sikkerhetssertifikat.
Det er denne tjenesten over 100 norske banker samarbeider om, og mener vi forbrukere skal være fornøyd med. At android-brukere rangerer appen som litt dårligere enn digital postkasse og vesentlig dårligere enn diverse bitcoin-apper ser ikke ut til å plage Vipps-teamet, som er stolt av det de har fått til.
Vi som forbrukere og innbyggere bør forvente mer. Vi må kreve valgfrihet og konkurranse, åpne standarder og personvern. Nye systemer som Bitcoin, og tjenestene som bygges rundt, kan være med på å gi oss dette. Det skremmer finansnæringen.
Ikledd sosialdemokratiets kappe rykker de derfor ut for å advare oss om at økt bruk av Bitcoin representerer en farlig utvikling; en utvikling som kan rasere velferdsstaten.
Glem at milliarder av hvitvaskede kroner strømmer gjennom nordiske banker. At aktører som DNB har lagt til rette for at de med over 5 millioner i formue, private banking-kundene, lettere skal kunne gjemme penger i skatteparadis.
Glem at Forbrukerrådet mener at 180 000 nordmenn har betalt nesten 700 millioner for mye i gebyrer og at store finansinstitusjoner som samler persondata ikke klarer å hindre at dataene kommer på avveie.
Glem at det er svak konkurranse mellom norske banker, høy profitt, og at regjeringen måtte gi bankene «gullkort» under finanskrisen. Det er Bitcoin som er den store trusselen mot velferden vår.
Bitcoin lar oss som forbrukere selv kontrollere våre egne digitale eiendeler; lar oss overføre penger til Wikileaks, selv om den lovlige organisasjonen ble utsatt for en finansiell blokade; lar oss kjøpe artikler på Morgenbladet uten at vi må legge igjen fullt navn og bankkortnummer. Bitcoin lar oss sende penger til hvem vi vil, når vi vil, selv til folk med en annen app enn oss selv.
Dette er en frihet finansnæringen tydeligvis mener vi ikke bør ha. Skattesnytere kunne jo begynne å bruke noe annet enn bankvesenet når de skal gjemme penger for myndighetene.
Det er selvfølgelig ingen tvil om at Bitcoin, som all ny teknologi, har negative bieffekter. Det er for eksempel behov for regulering av aktører som passer på Bitcoin på vegne av andre, på samme måte som for alle finansielle institusjoner som forvalter andres penger.
Samtidig er det viktig å være klar over at Bitcoin gjør det mulig å selv passe på sine egne penger. Denne muligheten reduserer behovet for regulering og gjør bitcoin til en form for digitale kontanter, en annen betalingsform finansnæringen prøver å frarøve oss.
Finansnæringen fremhever faren for kriminalitet når de vil stoppe alternativer til sine egne kontopenger. At et eventuelt bitcoinforbud vil sikre at bare de kriminelle nyter godt av den nye teknologien er tydeligvis ikke noe problem.
At kriminelle også benytter andre tjenester som telefon, internett og bank, uten at vi forbyr lovlig bruk av tjenestene av den grunn, ser heller ikke ut til å være av interesse.
Skal vi tro Bits og Finans Norge, angriper de ikke Bitcoin for å «be for sin syke mor», men for å redde velferdsstaten.
Med Bitcoin slipper man heldigvis å stole på finansielle mellommenn.