NRK Meny
Kommentar

Baker for smed?

Mæland sviktet under oppvasken. Men andre hadde ansvaret for politisvikten 22. juli 2011.

Mæland Gardermoen

Politidirektør Øystein Mæland måtte gå etter å ha forsvart politiets egenvurdering av 22/7. Avgangen er også en ripe i lakken for justisminister Grete Faremo.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Torsdag formiddag møtte politidirektør Øystein Mæland landets politimestre til et hasteinnkalt møte på Gardermoen. Han ville – i likhet med mange andre om dagen – vise handlekraft. Torsdag kveld trakk den samme Mæland seg fra jobben som politidirektør, ikke fordi han «tok ansvar», men fordi han tvilte på at hans sjefer hadde tillit til ham.

Dermed ble alle politimestrene, som om formiddagen ble fortalt at de skulle iverksette en rekke tiltak straks, om kvelden sittende uten sjef. Det er klart det vil forsinke de nødvendige endringsprosessene.

En kjent mann

Siden mandag hadde Mælands sjefer trådt vannet i de vanskelige personalspørsmålene i Politiet etter den knusende Gjørv-rapporten. De kunne ikke berolige ham, delvis fordi han var en mann de kjente så alt for godt. Som Dagsrevyen fortalte i går kveld:

  • Mæland og Jens Stoltenberg ble gode venner i AUF fra 1983-89.
  • Han var Stoltenbergs forlover i 1988.
  • Han var rådgiver for daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg fra 1988-89.
  • Og han var statssekretær for Grete Faremo i hennes første periode som justisminister.

Justisministeren har i en svært dramatisk periode ledet en politidirektør som hun var «nær ved» å være inhabil i forhold til. Det er ikke heldig, heller ikke for Faremo.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør for NRK.no

Ikke ville Mælands politiske overordnede berolige ham heller. Før eller siden måtte han ha gått, uansett. Justisminister Grete Faremo sa i går at hun ba om en habilitetsvurdering etter å ha kommet fram til at personalmessige konsekvenser av rapporten ikke kunne utelukkes.

Deretter ga hun offentligheten beskjed om at Mæland var gått av. På direkten.

Ikke heldig

Som KrF-leder Knut Arild Hareide påpekte under Debatten-sendingen fra Arendal i går kveld: Faremo har vært Mælands sjef i ni måneder. Først da det ble krise fikk hun sin habilitet vurdert. Men det er ikke krisen som har skapt habilitetsproblematikken.

Den har ligget der som en potensiell fare hele tiden. Og krisen kom ikke med Gjørv-rapporten. Den kom 22. juli i fjor.

Det betyr, i klartekst, at justisministeren i en svært dramatisk periode på trekvart år har ledet en politidirektør som hun var «nær ved» å være inhabil i forhold til. Det er ikke heldig, heller ikke for Faremo.

Lite tilfredsstillende

Justisministeren og Jens Stoltenberg understreket riktignok at inhabiliteten bare gjaldt i «tjenestelige forhold». Lovavdelingen har behandlet spørsmålet i den konkrete sammenhengen, da politidirektørens stilling sto på spill.

I praksis har tilstanden i hele Faremos tid som justisminister vært lite tilfredsstillende.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør for NRK.no

Men dette er vanskelige grenseoppganger, noe enhver som har vært i nærheten av å lede forstår. I praksis har tilstanden i hele Faremos tid som justisminister vært lite tilfredsstillende.

Det er lov å spørre om ikke Faremos habilitetsvurdering burde vært foretatt for lenge siden. Og det er lov å spørre om ikke det utilfredsstillende ledelsesforholdet mellom henne og den nå avgåtte politidirektøren gir også justisministeren en ripe i lakken.

Godt lederskap?

Måten hun offentliggjorde Mælands avgang på har dessuten skapt grobunn for kritikk. Det kom nemlig fram at hun ikke selv hadde snakket med sin underordnede før hun avslørte nyheten på riksdekkende fjernsyn. Er det å vise godt lederskap?

Mæland var knapt tiltrådt som politidirektør da 22. juli-terroren rammet Norge. Det lå likevel i kortene at han måtte gå etter den ramsalte kritikken. Også håndteringen fra politidirektørens side det siste året har vært kritikkverdig. Faremo påpekte selv hvordan Politiets egenevaluering ikke holdt profesjonelt mål, og hvordan etaten manglet evne til å lære av andre, i en kronikk her på Ytring etter hennes foredrag i Arendal onsdag.

Uheldige uttalelser

Mæland ga denne egenevalueringen et godkjentstempel og prøvde til og med å forsvare den ved å gi offentligheten feilaktig informasjon. Tross sine forsøk på å vise handlekraft etter rapporten, har han sett ut til å representere den innadvendte ukulturen i Politiet som det nå har blitt avgjørende å endre. Den avgåtte politidirektøren har også vært uheldig med en del andre uttalelser de siste dagene.

Når det kom til stykket var det ikke tillit til at Mæland var den beste til å lede arbeidet som nå må gjøres. Gjelder dette også andre?

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør for NRK.no

Likevel oppstår det en følelse av at man – om ikke har rettet baker for smed, så blikkenslager for smed.

Politisk umulig

I situasjonen som hadde oppstått var det klokt og ryddig av Mæland å gå av. Det var blitt politisk umulig at verken justisministeren eller statsministeren – som også har erklært seg inhabil i forhold til sin forlover – skulle kunne ta stilling til politidirektørens «tjenestelige forhold». Og det var praktisk umulig for ham å gyve løs på totalrenoveringen av norsk politi uten klare linjer mellom departement og direktorat.

Mæland tar ikke ansvaret for det som gikk galt under terroraksjonen ved å gå nå. Han begrunner sin avgang med opplevelsen av tillitssvikt. Han har heller ikke ansvaret for hovedvekten i kritikken 22. julikommisjonen kommer med, nemlig den manglende gjennomføringsevnen av politiske vedtak, den manglende oppfølgingen av planer, kulturen som medførte at sikkerhetstrusler ikke ble tatt alvorlig nok.

Alt dette hadde bygget seg opp over tid, hovedsakelig under nåværende departementsråd i Fornyingsdepartementet Ingelin Killengreens tid som politidirektør. I dag har hun blant annet ansvaret for å følge opp sikringen i regjeringskvartalet i Rigmor Aasruds departement.

Lokket av kjelen

I går kveld ble lokket løftet av en kjele som har kokt siden mandagens rapport ble offentliggjort. Det var ikke nok for Mæland å ta ansvar ved å vise vilje til å lede tunge endringsprosesser i ekspressfart. Når det kom til stykket var det ikke tillit til at han var den beste til å lede arbeidet som nå må gjøres. Gjelder dette også andre?

Tross sine forsøk på å vise handlekraft etter rapporten, har Mæland sett ut til å representere den innadvendte ukulturen i Politiet som det nå har blitt avgjørende å endre.

Halvor Finess Tretvoll, debattredaktør NRK.no

Det er sannsynlig. Nå er spørsmålet hvem som er den neste ut. Og hvem som kommer til å ta over. Den nye politidirektøren må på plass raskt, men må også være moden for de enorme oppgavene, og vil trenge et nytt team. Den varslede sammenslåing av politidistrikt vil trolig føre til at politimesterkabalen legges på nytt.

Jakten har begynt

Søkelyset de nærmeste dagene vil rettes mot Killengreen og de ansvarlige statsrådene. Statsministeren sitter trygt med sitt stortingsflertall, men han vil møte kritikk og muligens et mistillitsforslag fra opposisjonen under redegjørelsen den 28. august. Denne saken vil også spille inn i neste års valgkamp.

Uansett har jakten på dem som skal gjenreise norsk politi – og justispolitikk – begynt.