I forrige uke ble det høy temperatur i debatten om fordeling av vaktbelastning på helge- og ukedager i norske sykehus. En villedende førsteside i VG ville ha det til at jeg «gikk i strupen» på norske sykepleiere. Ikke noe er meg mer fremmed. Sykepleierne kan være trygge på at de nå som før har en samarbeidspartner og støttespiller i Arbeiderpartiets helseminister. Jeg har stor respekt for alle de som går krevende vakter på sykehus og ellers i Helse-Norge.
Alle yrkesgrupper i sykehuset skal ha trygge arbeidsvilkår, faglige utfordringer og gode utviklingsmuligheter. Samtidig er det vår felles oppgave å ruste sykehusene til å ivareta behovene til en voksende befolkning og et nytt sykdomsbilde. Bedre ledelse, kompetanseutvikling og rett oppgavedeling er viktige forbedringsområder i sykehusene våre.
FØLG DEBATTEN: nbsp;Ytring på Facebook
Viktig og vanskelig spørsmål
Spørsmålet om hvordan sykehusene skal få kabalen til å gå opp når det gjelder fordeling av vakter på ukedager og i helger er viktig, og noen ganger vanskelig. Sykehusene har virksomhet 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året.
Noen sykehus har funnet stabile ordninger som sikrer både rett kompetanse på jobb når det trengs og flere heltidsstillinger. Andre strever, og noen steder stiger konfliktnivået. Det beste er at ledelse og ansatte finner frem til turnusordninger som fordeler vakter på en rettferdig og forutsigbar måte. I siste instans har ledelsen det formelle ansvaret for å sikre forsvarlig dekning av fagfolk når det trengs.
LES OGSÅ: nbsp;Urimeleg kritikk av sjukepleiarane
Rammene for å utøve dette ansvaret er arbeidsmiljøloven og tariffavtalene.
Arbeiderpartiet mener at arbeidsmiljøloven ikke skal svekkes, mens de borgerlige partiene varsler at de vil endre loven, uten å være veldig presise i hva de vil endre, eller hvordan.
Hvor trykker skoen?
Tariffavtalene forhandles mellom partene i arbeidslivet. Som statsråd deltar ikke jeg i disse forhandlingene. En viktig oppgave for meg er å sikre at sykehusene kan løse dagens og morgendagens oppgaver, sette oss mål og bevilge pengene som trengs. Krevende oppgaver bør møtes med bred dialog.
Over sommerferien vil jeg invitere de ledende arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiversiden til et møte der jeg ønsker å fokusere på blant annet dette: Hvordan skal morgendagens sykehus organisere innsatsen til beste for både pasienter og ansatte? Hvordan kan vi utvikle mer av en heltidskultur som gjør at ledelsen ikke må ty til mange brøkstillinger for å få turnusene til å gå opp? Hvordan kan vi motivere unge kvinner og menn til å ta helseutdanning for å bemanne norske sykehus og omsorgssektor i fremtiden? Hvor trykker skoen innen kompetanseutvikling og ledelse?
En annen grunn til å diskutere
Det er en vanskelig jobb å få satt opp gode bemanningsplaner og turnuser som stemmer med sykehusets løpende behov. Vi bør se med åpent sinn på utprøving av ulike turnusordninger som kan fremme både pasientsikkerhet og kvalitet, god drift og gode arbeidsforhold. Vi snakker ikke om økt ukentlig arbeidstid for den enkelte. Det behøver heller ikke bety mange flere helger på jobb. Det handler om å få til en fordeling av arbeidstiden som gjør at sykehusene til enhver tid er forsvarlig bemannet.
LES OGSÅ: nbsp;Er sykepleiere arbeidssky eller ansvarlige?
Det er også en annen grunn til å diskutere måten vi fordeler arbeidstid på, og det handler om å ta større deler av sykehusdøgnet i bruk. Akuttfunksjonen gjelder for alle døgnets 24 timer. For planlagt virksomhet, poliklinikker og operasjoner driver mange sykehus bare i noen få timer på dagen, gjerne mellom kl. 09 og 15. Skal vi forsvare posisjonen til fellesskapets sykehus, bør tidsrommet for slik planlagt aktivitet utvides. Seks timers aktivitet er for lite når vi tenker på at sykehusene har dyrt og avansert utstyr, høykvalifiserte fagfolk og ikke minst; pasienter som venter på behandling.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Spiller en avgjørende rolle
Igjen; det handler ikke om at hver enkelt medarbeider i sykehuset skal jobbe flere timer i uka, men om en tilpasning av turnusen både til døgndrift basert på mest mulig heltidsstillinger, og til en utvidet dagdrift som noen dager kan vare frem til kl. 21.
Flere sykehus har funnet gode, lokale løsninger. På Ringerike sykehus slutter de av litt tidligere på fredager og holder på litt lenger på torsdager. Jeg forsto på møte med både ledelse, ansatte og pasienter at dette fungerte godt.
Formalisering av slike endringer må i noen sammenhenger inn i tariffavtalene. Avtalene skal forhandles på ordnet vis, slik norsk arbeidsliv er vant med. Både i spørsmålet om utvidet åpningstid og i spørsmålet om fordeling av vakter gjennom uker og måneder kan og vil vi jobbe for to forhold samtidig; det som er best for pasienten – og det som sikrer gode arbeidsforhold for alle.
Sykepleierne spiller en avgjørende rolle for at norske sykehus skal fungere med den kvalitet vi ønsker. De er en bærebjelke i fellesskapets sykehus. Jeg kan forsikre dem om at min dør og mine ører er åpne for alle innspill, enten jeg møter dem i sykehushverdagen eller ved møtebordet.
