NRK Meny
Normal

Avmaktens makt

Avmakt gir enten apati eller opprør, og i det samiske samfunn ulmer det. Men denne uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg.

To samegutter skuer ut over Karasjok i 1952.

Den 6. februar 1917 feires hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. «Fremdeles mange som ikke anerkjenner samer som urfolk med truet språk, kultur og levesett», skriver Torill Olsen. Bildet er tatt i 1952, og viser to unge gutter som skuer utover Karasjok.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix

Torill Olsen er spaltist i Ytring, på radio og nett.

Vi ser fremveksten av høyrepopulisme i Europa, misfornøyde amerikanere som stemmer inn Donald Trump og et Brexit som fremdeles sjokkerer Storbritannias London-elite.

Her hjemme er ulvesaken og en økt og villet maktkonsentrasjon til Oslo, samtidig som sentralmakta kjører på med tvangssammenslåing av små enheter i distriktene og press på urfolksrettigheter. Det er et tegn i tiden som forteller om politikere og maktmennesker som er i ferd med å miste kontakten med grasrota.

Om ei drøy uke samles samene i Trondheim for å feire hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. Det ble holdt 6. februar 1917 og markerer begynnelsen på samenes kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold.

Hundre år etterpå står det en ung, samisk gutt på 25 år i rettssalen og kjemper mot staten for å få drive reindrift og bære arven etter forfedrene videre. Myndighetene vil med tvang slakte ned flokken sin til 75 dyr, noe som i praksis betyr konkurs.

Hundre år etterpå opplever samer ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn.

Hundre år etterpå tilrettelegger myndighetene for industrialisering og gruvedrift i Finnmark som truer reinbeiteområder, natur og levesett.

Ung reineier, Jovsset Ante Sara, kjemper om sin egen fremtid i reindrifta.

Rettssaken til Jovsset Ánte Sara ble i avsluttet i Hålogaland lagmannsrett den 26. januar. Han blir kalt en frontfigur for unge samer, og hvis han går seirende ut kan han også være med på å endre reglene for reindriften.

Foto: LIv Inger Somby / NRK

Fremdeles er det mange som ikke anerkjenner samer som et urfolk med truet språk, kultur og levesett. Noen er til og med redd for at samene skal ta over, som en politiker sa til meg for et par år siden. For øvrig fra det samme partiet som vil legge ned Sametinget og som også sitter i regjering på fjerde året. La meg for sikkerhets skyld minne dere om at det er rundt 40 000 samer i Norge og ca. 5,2 millioner ikke-samer.

Det er slitsomt å stå i kampmodus i hundre år

Denne urettferdigheten utmatter det samiske folk. Det er slitsomt å stå i kampmodus i hundre år. Det gir også en følelse av avmakt, en snikende oppfatning av å ikke bli hørt eller ha muligheten til å påvirke, forandre eller forbedre situasjonen for sitt folk.

Avmakt gir enten apati eller opprør. I det samiske samfunn ulmer det. Vi ser klare spor av protester, selvhevdelse og mot, spesielt blant de yngre, blant kunstnerne, enkelte samepolitikere og de få som våger å si fra.

Den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara saksøker staten for at de ved lov vil slakte ned reinflokken hans. Han vant første runde i retten og sa:

– Det var en veldig gledelig nyhet. Det var tungt å måtte gå til retten med saken, men forhåpentligvis kan jeg nå jobbe med reinen i fred og at jeg ikke trenger å være redd for staten mer. Staten har vært som en gal hund i reinflokken.

Staten anket og unggutten er nettopp ferdig i lagmannsretten og venter på dommen. En klassisk David mot Goliat -sak, som fort kan bli gnisten som tenner bålet i et presset og slitent urfolk som hundre år etter landsmøtet i Trondheim fremdeles må kjempe for demokrati, rettferdighet og mangfold.

Samegutten mot staten går kanskje de fleste hus forbi, men blir for oss som vet enda et varsel om at noe er galt.

Det er denne selvsentreringen som gjør at overraskelser kommer, slik vi har sett med Trump og Brexit

Men denne avmakten og uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg. Media, rikspolitikere og maktpersonene er så opptatt av seg selv og av å skue utover mot Europa at de står med ryggen mot resten av landet. De ser ikke hva som skjer.

Det er denne selvsentreringen som gjør at overraskelser kommer, slik vi har sett med Trump og Brexit. Og kanskje får vi se det her til lands også. Om ikke før, så kan valget til høsten få fortalt hva 4,5 millioner nordmenn og samer utenfor hovedstaden mener.

Men før det skal det feires i Trondheim den 6. februar. Hundreårsjubileum for det første allsamiske landsmøtet og markering av en kamp for rettferdighet. Mens avmakten ligger der som et ulmende bål i et folk som er sliten av å kjempe så lenge.

HØR Ytring på NRK P2 – hver søndag kl. 11:00, eller nettradio når du vil.

Last ned podkast fra nrk.no eller iTunes.