Nå skal jeg fortelle deg om noen elever jeg ikke har møtt, men som jeg vet finnes et sted der ute.
En av dem heter Ola. Han er en normal gutt, sjarmerende og fin fyr ville folk sagt. Han er lett å like. Men Ola blir banka opp hjemme.
Skolen er Ola sitt fristed. Han liker klassen sin, han liker læreren sin. Han liker matematikk.
Ola håper han klarer å fullføre ungdomsskolen med karakter slik at han kan komme inn på elektrolinjen.
Jeg vil også fortelle om Amir. Han kom til Norge sammen med mor og far og sine fem søsken for få år siden.
Familien har lite nettverk og få ressurser, men Amir prøver så hardt han kan. Familien bor i en liten leilighet med to soverom.
Skolehverdagen hans bærer preg av mangelfullt språk, men hver dag blir han litt bedre. Han har få venner, men nærmer seg etter hvert noen av klassekameratene, og han har begynt å spille fotball.
Amir har fremgang i livet sitt. Kanskje kan det gå fint i dette nye landet, likevel.
Henriette. Hun er skoleflink. Hun gjør leksene sine og synes skole er fint. Hjemme har hun en søster som har anoreksi. Hele familien bruker mesteparten av tiden sin på å passe på søsteren.
Det er ganske mye arbeid selv for lillesøster, det å være pårørende av en med en kronisk sykdom.
På skolen derimot kan Henriette tenke på seg selv, hun får ro til å fordype seg i ting. Hun liker veldig godt å lese kapitlene i boka lenge før de har kommet dit.
Hun sitter ofte på biblioteket etter skoledagen, der får hun konsentrert seg godt. Hun fikk flere seksere i terminkarakter. Hun er fornøyd med seg selv.
Truls. Han spiller fotball. Han er lat, sier foreldrene. Han synes ikke skolen er så gøy. Han får ikke så gode karakterer. Foreldrene gidder ikke hjelpe ham, han må klare seg selv.
Truls digger mattelæreren sin. De snakker om fotball, og læreren kødder om hvor dårlig Arsenal er. De samarbeider godt, Truls og læreren.
Truls har blitt flinkere i matematikk. Han gleder seg til mattetimene.
Kanskje kan de klare å få 3 til sommeren? Han har alltid trodd at han ikke fikk til matte, men sammen med denne læreren ser det ut til at han kanskje fikser skole likevel.
Så kom Korona. Koronaviruset som har preget Norge i snart et helt år. Først var skolene stengt, så ble det RØDT nivå – og klassen har vært delt i to. Det har vært en til to dager med hjemmeskole i uken, forskjellige lærere og mye vikar – ingen stabil situasjon for elever som kun trenger stabilitet.
Åtte lange sommerferieuker gikk videre inn i gult nivå. Stadig hjemmeskole en dag i uken. Sårbart og ustabilt.
I midten av november ble det rødt nivå igjen, klassen delt i to – ingen stabil lærer, ingen stabil hverdag – og enda mer hjemmeskole. Ustabilt og vanskelig for alle, veldig ustabilt og vanskelig for noen.
De fire nevnte elevene var heldige som ikke havnet i karantene. To av parallellklassene har vært i karantene to ganger, og fikk derfor 20 ekstra dager med hjemmeskole.
Likevel skal Truls, Henriette, Amir og Ola ha eksamen. Klassene som hadde 20 ekstra dager med hjemmeskole, skal også ha eksamen.
Alle disse elevene skal altså vurderes på lik linje som de elevene som hadde hjemmeskole på hytta, eller sammen med mor og far på kjøkkenbordet og med trygge og gode rammer i hjemmeskolene sine.
De elevene som før korona hadde sin trygge hverdag på skolen har dessverre falt sammen, både sosialt og faglig – fordi hjemmesituasjonen er for vanskelig. De har nesten ikke lært noe på et helt år. «Jeg har glemt alt», sier Truls fortvilet.
Et helt år med unormal skolehverdag skal altså avsluttes med den samme eksamenen for alle elever over hele landet?
Så UDIR, norske politikere og andre skolefolk. Svar meg gjerne på hvorfor elever som ikke har fått oppfølgingen de trenger det siste året skal vurderes som om det ikke har vært en pandemi i verden?
Hvorfor skal vi late som at pandemien og de stengte skolene, og de ubrukelige hjemmeskoledagene, ikke gjør utdanningen så blodig urettferdig at Amir, Henriette, Truls og Ola ikke kommer til å klare å prestere så bra som de hadde gjort om pandemien ikke slo til 12. mars 2020.
Hvorfor skal de tape enda en gang?
Kan noen påstå at årets eksamen vil medføre et likt utgangspunkt for elever fra Oslo (med rødt nivå siden november) som for elevene ved en ungdomsskole på Lista som kun har hatt to uker med rødt nivå nå i starten av januar?
Nei! Eksamen 2021 er mer urettferdig enn eksamen 2020, og eksamen 2020 ble avlyst.
Så vi må også i år ta hensyn til Amir, Henriette, Truls og Ola og la dem slippe å bli vurdert som om alt var normalt.
Det er ikke normalt. Vi er i en pandemi. Alt skal bli bra igjen. Men det må bli uten eksamen 2021.
