Kronikk

Autister til besvær

Klimaskeptikere og vaksinemotstandere bruker myter om min diagnose som propaganda.

Paul Omar Lervåg

Det er på tide å ta et oppgjør med fordommene folk har mot oss på autismespekteret, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Peder Bergholt/NRK

I klimasaken blir Greta Thunbergs alder ofte brukt imot henne.

Men det er også noe annet ved den svenske miljøaktivisten som blir brukt som et argument for å ikke lytte til henne: Greta har en Asperger-diagnose.

Det samme har jeg.

Vil de bruke det mot meg?

Da jeg begynte å skrive denne teksten, var jeg usikker på om jeg skulle fortelle at jeg har Asperger syndrom.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om hvordan ikke bare klimafornektere, men også vaksinemotstandere henger ut folk på autismespekteret til inntekt for sin sak.

De bruker oss som et skrekkeksempel på hva vaksiner kan føre til. De dytter autister foran seg i propagandaen.

Tenk om folk ville begynne å bruke diagnosen min mot meg, slik de har gjort mot Thunberg?

«Nei, det får briste eller bære», tenkte jeg.

Måten disse personene beskriver oss på autismespekteret på, er beviselig feilaktig, og det er basert på fordommer. Med autismespekteret mener jeg dem som faller innenfor diagnosene Asperger syndrom og autisme.

Det er på tide å ta tak i fordommene. Ikke bare skader de vaksinedekningen og klimasaken, de går også utover oss.

Uthengingen er med på å dehumanisere oss.

AFP_1JI5NS

Tenk om folk ville begynne å bruke diagnosen min mot meg, slik de har gjort mot Greta Thunberg? skriver kronikkforfatteren.

Foto: LIONEL BONAVENTURE / AFP

Det trengs et oppgjør

Hvis vi skal ha en stemme i offentligheten, kan vi ikke være redde for dem som sprer fordommer mot oss.

Vi må ta kontroll over vår egen historie, og vise verden hvem vi er.

Derfor er det nødvendig å ta et oppgjør med fordommene mot oss aspergere. Det er på tide å knuse noen myter.

Her er noen av fordommene vi møter oftest:

Fordom 1: Vi mangler følelser

Mange tror at vi på autismespekteret mangler følelser. Det faktum at jeg skriver denne kronikken, viser hvor latterlig denne fordommen er.

Jeg ble genuint opprørt da debattanten Kari Jaquesson skrev på Twitter at Greta Thunberg var en «robot», og hadde «som andre med samme diagnose en tendens til å fiksere».

Det er som om Thunberg ikke kan ha selvstendige tanker fordi hun har Asperger.

Folk med Asperger er nok heller mer selvstendige tenkere. Nettopp fordi vi ser de sosiale normene utenifra.

Vi kan virke følelsesløse på utsiden. Men på innsiden kan det være en emosjonell storm i emning.

Ofte handler det ikke om at vi mangler følelser, men at vi er satt sammen på en annen måte enn folk flest. Vi kan virke følelsesløse på utsiden. Men på innsiden kan det være en emosjonell storm i emning.

Selv har jeg blitt beskyldt for å være følelsesløs, fordi jeg ikke har vist noen ytre tegn på at jeg føler noe. Det har hendt at jeg har reagert annerledes enn folk forventer, som at jeg har ledd når folk tror at jeg skal gråte eller bli sint.

Men kanskje var det dem som ikke merket at latteren min var nervøs. De var ikke til stede da jeg fikk et mentalt sammenbrudd fordi følelsene ble for overveldende.

Det har hendt at jeg har holdt følelsene inni meg lenge, uten å møte dem, eller fortelle det til noen. Så har jeg fått et sammenbrudd i ettertid.

Fordom 2: Vi har ikke medfølelse

Vi blir framstilt som empatiløse. Det kjenner jeg meg ikke igjen i.

Selv føler jeg et indre driv for å gjøre verden til et bedre sted. Det er noe av årsaken til at jeg engasjerer meg i samfunnsdebatten.

Men sosiale koder kan være en utfordring. Mens «nevrotypiske» tar de sosiale kodene for gitt, må vi ofte trene oss opp til å forstå de samme sosiale situasjonene.

På samme måte som akademikere studerer sitt fagfelt, må vi lage strategier for å lese situasjonen andre tar for gitt.

Resultatet blir som oftest det samme som andre folk, selv om det glipper i ny og ne.

Mitt daglige strev med å kommunisere og forstå folk, endte opp med å bli noe jeg brenner for akademisk.

Fordom 3: En byrde for samfunnet

En annen fordom er at det ikke blir så mye ut av oss, og at det er forutbestemt at vi blir en belastning for samfunnet.

Sannheten er at vi jobber, studerer og jobber frivillig.

Selv tar jeg en bachelorgrad i nordisk på Universitetet i Oslo, der jeg hovedsakelig fokuserer på retorikk og språklig kommunikasjon.

Mitt daglige strev med å kommunisere og forstå folk, endte opp med å bli noe jeg brenner for akademisk. Ut ifra dem jeg har møtt på Blindern, ville det ikke overraske meg hvis flere enn meg befant seg på autismespekteret.

Man finner nok en haug av oss på Blindern, blant både studenter og forelesere.

Fordom 4: Har du møtt én, har du møtt resten

Vi er like forskjellige som folk flest.

Ikke alle har de samme utfordringene, eller sliter med det samme like mye. Men det finnes et iboende potensial i oss alle.

Vi er tross alt mennesker, selv om vi kan være annerledes på noen få punkt.

Det dummeste man kan gjøre er å behandle alle helt likt.

Dersom du har møtt en på autismespekteret, har du bare møtt én av oss – ikke alle.

Noen av oss er direkte. Det kan virke frekt, men er ikke ment sånn.

Vanlige mennesker

Mitt beste råd er å behandle oss som helt vanlige mennesker – med et lite forbehold: Vær bevisst på at vi kan ta ting bokstavelig.

Klar kommunikasjon er et gode. Noen av oss er ganske direkte i kommunikasjonen.

Det kan virke frekt, men er ikke ment sånn. Siden vi ikke tar normer og forventninger for gitt, kan det hende at vi bryte dem, uten å være klar over det.

Så vis gjerne litt tålmodighet og velvilje.

Når ble det legitimt å bruke autismediagnoser som retorisk sprengstoff?

Ta oppgjøret

Vi er helt vanlige mennesker som folk har fordommer mot, selv om de egentlig vet svært lite om oss. Da ender de opp med å tro det som blir sagt på folkemunne.

Da hjelper det ikke at vaksinemotstandere bruker autister som argument mot vaksiner. Selv om folk ikke nødvendigvis tror på vaksinemotstanderne, kan det hende at de tror på fordommene de sprer om oss.

Derfor er det viktig å motvirke antivitenskapelig propaganda, men også fordommene som forsterkes gjennom vaksinemotstandernes retorikk.

Når ble det legitimt å bruke autismediagnoser som retorisk sprengstoff?

Denne uthengingen er med på å dehumanisere oss som har en diagnose på autismespekteret. Særlig hvis det fremstilles som at vi ikke er «fullstendige mennesker», og at vi er langt mer dysfunksjonelle enn vi egentlig er.

Det kan hende at noen av oss mister jobbmuligheter fordi folk antar at vi kommer til å være mer sosialt «rare» enn det vi er. Eller at folk ikke tar oss seriøst fordi de tror at vi er mer dysfunksjonelle enn det vi er.

Muligens blir noen dyttet inn i IT-jobber fordi det antas at alle er like systematiske og flinke på rutiner.

Kanskje noen tror at vi er som Rain Man alle sammen?

Vi må motarbeide disse fremstillingene aktivt. Ikke bare for vaksinedekningen og klimaets skyld, men også for de mange av oss som føler at vårt bidrag til samfunnet blir avvist og nedvurdert av dem som egentlig ikke kjenner oss særlig godt.

Samfunnet må snakke med oss, ikke bare om oss.