Hopp til innhold
Kommentar

At unge folk ønsker å bo sentralt, er vel ikke så underlig

En generasjon eiendomsmillionærer er i ferd med å trekke stigen i boligmarkedet opp etter seg.

EIENDOMSFORMIDLING I OSLO

For unge kan det etter nyttår bli enda vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Er du ung og drømmer om å komme deg inn i boligmarkedet, helst sentralt eller i nærheten av Oslo, risikerer du å bli møtt av et megetsigende smil eller himlende øyne.

«Når ble det en menneskerett å bo innenfor ring 2», spør de godt voksne.

Spørsmålet tar ikke problemet på alvor.

At unge folk som jobber eller studerer sentralt, også ønsker å bo sentralt og urbant, er vel ikke så underlig.

Lang periode med gjeldsøkning

For stadig flere blir det likevel med drømmen. Ikke bare er dagens førstegangskjøperes mulighet til å bo sentralt stadig mindre, flere klarer ikke å kjøpe egen bolig i det hele tatt.

En av grunnene er at en generasjon eiendomsmillionærer er i ferd med å trekke stigen i boligmarkedet opp etter seg.

Vi, som de siste drøyt ti årene har nytt godt av billig og enkelt tilgjengelig kreditt, har bidratt til stadig voksende gjeldsberg og høyere boligpriser.

I tiårsperioden 2007-2017 økte gjennomsnittlig samlet inntekt for husholdningene med 41 prosent i nominell verdi, mens gjelden i samme periode økte med 67 prosent. Denne gjeldsøkningen skyldes i hovedsak økte priser på boligmarkedet, ifølge tall fra SSB.

Vil bremse, ikke rydde opp

Økningen har vært så stor at regjeringen for tre år siden ble nødt til å gjøre noe med det.

I 2016 innførte regjeringen boliglånsforskriften, for å hindre at vi i Norge får så mye gjeld at vi ikke klarer å betjene den. Da får norsk økonomi et stort problem.

Blant taperne er de unge førstegangskjøperne.

«Stadig stigende gjeld og et økonomisk paradigmeskifte som har dreiet mot troen på at det koster mindre å bremse en oppgang enn å rydde opp etter en nedtur», skriver Mari O. Mamre, stipendiat i boligmarkedsøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU, i en kommentar i DN tirsdag.

De som har nytt godt av enkel og billig kreditt sender altså regningen videre til førstegangskjøperne. De må betale i form av stadig høyere barrierer for å få seg lån.

Anbefaler innstramming

Før nyttår skal finansminister Siv Jensen bestemme seg for om hun skal stramme enda mer inn på boliglånsforskriften. Gjør hun det, slik Finanstilsynet har anbefalt henne å gjøre, kommer enda flere førstegangskjøpere til å miste muligheten til å eie egen bolig.

Mamre ved Handelshøyskolen NMBU presenterer følgende regnestykke:

Er du 30 år gammel, tjener 500.000 kroner i året og har 250.000 kroner i studielån, så kan man med dagens regler og en egenkapital på 15 prosent kjøpe bolig for 2,65 millioner kroner.

Med en innstramming, der man skjerper maksimal gjeldsgrad til 4,5 ganger bruttoinntekt fra 5, reduseres budsjettet til 2,35 millioner kroner.

Det er en reduksjon i kjøpekraft på 10 prosent.

Det kan være forskjellen på «vinn eller forsvinn» i budrundene om de rimeligste boligene i storbyene.

Flytt dit selv

Kan de ikke bare kjøpe en bolig i Haugesund da for eksempel? Der får du en enebolig til den prisen.

For å svare på spørsmålet, låner jeg et argument av Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

– De som sier det, kan jo flytte dit selv. Man vil ha en levende by og det er de unge som gjør byen levende. Hadde jeg vært ung, hadde jeg ikke flyttet fra Hamar til Søndre Nordstrand, da hadde jeg bodd på Hamar fortsatt. Jeg fatter ikke at folk ikke forstår det, sa han til Aftenposten for noen år siden.

Popularitet gir prisvekst. Og det er en grunn til at det er populært å bo i de største byene. Tilgang på studieplasser, arbeidsplasser og et godt kollektivtilbud er noen av dem.

Advarer mot gjeldsvekst

Onsdag møter finansminister Siv Jensen organisasjoner og bedrifter til en innspillrunde om boliglånsforskriften. Hun advares av flere mot å stramme enda mer inn på forskriften, samtidig som både Forbrukerrådet og Finanstilsynet mener det er en god idé.

Finanstilsynets klare beskjed er at forskriften ikke fungerer godt nok slik den er i dag.

Gjeldsveksten er høyere enn inntektsveksten vår, og fører til at gjeldsgraden øker.

Det europeiske råd for systemrisiko (European Systemic Risk Board, ESRB) advarte tirsdag Norge om at høy gjeld og høye boligpriser er noe av det som gjør vår økonomi aller mest sårbar.

– Det understreker betydningen av vårt arbeid med tiltak for å sikre soliditet i bankene og bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, skriver Jensen i et svarbrev til ESRB.

Før nyttår får vi svar på om det betyr at arbeidet for å bremse gjeldsveksten er godt nok, eller om terskelen heves for førstegangskjøperne - enda en gang.