Asylkrise og realiteter

I stedet for anklager, bør debatten om asyl- og innvandringspolitikken handle om fakta.

Oslo 20160119. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i Stortinget i Oslo tirsd

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har fått hard kritikk for sin politiske retorikk i innvandringssakene. Her fra Stortinget 19.januar, der hun fikk spørsmål om den omstridte utsendelsen av asylsøkere til Russland. Nå er det på tide med en realistisk, faktabasert debatt, skriver Listhaug i kronikken.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix
Sylvi Listhaug byline
Innvandrings- og integreringsminister (FrP)
Kronikkvignett Ytring

Det blir hevdet at jeg forsøker å spre frykt i innvandringsdebatten i Norge. Dette er helt feil. Jeg har en realistisk tilnærming til disse spørsmålene, der jeg er opptatt av å få frem fakta i debatten. Det kan synes som mange politikere i Norge ikke har tatt innover seg hva vi kan komme til å stå overfor i det året vi er inne i. Hvordan ser situasjonen ut så langt i 2016?

I januar i fjor kom det under 2000 migranter sjøveien fra Tyrkia til Hellas. I januar i år kom det over 60 000 mennesker denne veien, altså 30 ganger flere. Dersom ikke ankomstene fra Tyrkia stopper opp og veien videre på «Balkan-ruten» i hovedsak stenges, kan dette potensielt føre til destabilisering av Hellas, Makedonia og Serbia.

Ulike partier har gjort det til en debatt om retorikk, mens jeg tar utgangspunkt i realiteter.

Sylvi Listhaug

Nye migrasjonsruter

Vi ser at når det innføres restriksjoner på en rute, så prøver menneskesmuglere og migranter ut andre veier. Utprøving av alternative ruter over Albania, Bulgaria og Romania er allerede i full gang. Det rapporteres om en økning i smuglervirksomheten.

Verden har blitt like liten som en mobiltelefon. Migranter og menneskesmuglere leser, vurderer, kommenterer og sprer informasjon basert på samme kilder som alle andre europeiske land. Dersom det blant potensielle migranter spres en enda sterkere forventning om at veien til Europa snart stenges, vil enda flere kunne velge å dra nå.

Det er ikke usannsynlig at det kan komme dobbelt så mange migranter til Europa i år sammenlignet med fjoråret, som var rekordhøyt. Ankomstene vil øke der motstanden (enten fysisk, politisk eller på annen måte) er minst.

Verden har blitt like liten som en mobiltelefon.

Sylvi Listhaug

Hele Norden strammer inn

Norges naboland strammer inn: Danmark har nylig strammet inn regelverket knyttet til permanent opphold. Finlands regjering har lagt frem forslag til innstramninger som blant annet avvikler oppholdstillatelse på bakgrunn av humanitær beskyttelse. Sverige har også foreslått innstramminger, og Moderaterna har tatt til orde for at Sverige skal slutte å ta imot asylsøkere som kommer fra andre EU-land. Migrationsverkets prognoser for 2016 anslår at det kan komme mellom 70 000 og 140 000 asylsøkere til Sverige i 2016.

Kostnadene til dette er forventet å øke med ytterligere 1 milliard SEK bare siden anslagene i oktober 2015. Det beskrives også massive utfordringer for svenske lokalsamfunn de neste årene. Kommunene må bosette nærmere 160 000 personer fordelt på 2016 og 2017.

Fortsatt store utfordringer

Den norske debatten har i lang tid dreid seg om Storskog, der det for tiden ikke kommer noen. Den viktigste debatten er hvordan vi skal unngå å komme i en situasjon der vi får en voldsom asyltilstrømning til Norge i år, med fare for å komme i samme situasjon som Sverige i fjor, der mottaksapparatet holdt på å kollapse.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen har lagt frem en rekke forslag om å stramme inn innvandringspolitikken. Ulike partier har gjort det til en debatt om retorikk, mens jeg tar utgangspunkt i realiteter.

Norge kommer til å stå overfor voldsomme utfordringer dersom det kommer like mange eller flere enn i fjor. Dette er ikke en innvandring som er bærekraftig på sikt. Jeg etterlyser hva opposisjonspartiene mener om dette.

Denne saken handler ikke om min retorikk, men om fremtiden for bærekraften i velferdsmodellen, asylinstituttet og vår evne til å hjelpe.

Sylvi Listhaug

Det kan være besnærende å føre en innvandringspolitikk som endres i takt med avisoverskriftene. Men dette er et internasjonalt marked og derfor er det så viktig å tenke langsiktig og gi signal om at det ikke skal lønne seg for personer uten et beskyttelsesbehov å komme til Norge.

Ikke bærekraftig på sikt

Denne saken handler ikke om min retorikk, men om fremtiden for bærekraften i velferdsmodellen, asylinstituttet og vår evne til å hjelpe mennesker som opplever krig og konflikt ute i verden. En stor innvandring år etter år vil gjøre det vanskeligere å lykkes med integreringen, og dermed kunne bidra til at vi ikke kan opprettholde velferdstjenester og ordninger som vi er vant til.

Det kan bidra til å sette asylinstituttet i fare fordi vi til slutt ikke blir i stand til å kunne gi personer med et reelt beskyttelsesbehov hjelp. Det kan også gjøre det vanskeligere for Norge å yte hjelp til land og områder med krig og konflikt fordi vi må bruke så store pengebeløp i Norge på å hjelpe de som kommer hit.

Regjeringen er ærlig på at til tross for alle forslagene som er sendt på høring så kan vi likevel oppleve stor tilstrømning til Norge, og at det blir ytterligere behov for innstramning. Jeg mener alle må ta inn over seg hvilke utfordringer vi står overfor.

Da hjelper fint lite å sminke på sannheten rundt dette. Ærlighet varer som kjent lengst.