Kronikk

Assimilering på norsk

Alt tyder på at norske institusjoner – ikke minst utdanningssystemet vårt – har en imponerende evne til å forme dugelige samfunnsborgere.

Voksenopplæring

«Alt i alt ser vi konturene av en stille assimileringsprosess i den norske innvandrerbefolkningen», skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Mange innvandrere har lite utdanning fra hjemlandet, kommer fra land som verdimessig og kulturelt skiller seg fra Norge, og opplever barrierer mot aksept og tilhørighet.

Barna deres opplever ikke bare en bratt klassereise, de blir også mer sekulære og tolerante, de får mer liberale holdninger til likestilling og homofili, og de føler seg gradvis mer norske.

Tilpasning avgjørende

Hvordan innvandrernes etterkommere tilpasser seg vil være avgjørende for den norske samfunnsmodellens framtid.

Økonomisk, fordi et etnisk klassedelt samfunn ikke vil klare å beholde oppslutning om velferdsstaten. Religiøst, fordi konservativ og bokstavtro religiøsitet risikerer å komme i konflikt med tanke-, ytrings- og trosfrihet. Verdimessig, fordi selv et romslig uenighetsfellesskap er avhengig av noen felles spilleregler. Og sosialt, fordi velfungerende samfunnsinstitusjoner forutsetter en viss tillit og samhørighet mellom deltakerne.

Fra tidligere vet vi at selv om det tidvis butter i den økonomiske integrasjonen av ikke-vestlige innvandrere, så går det overraskende bra med barna deres i utdanning og arbeidsliv. Men hva med religion, holdninger, verdier og identitet?

Uoverstigelige barrierer?

I den polariserte norske innvandringsdebatten har liberale stemmer gjerne vært varsomme med å tematisere kulturelle og religiøse forskjeller av frykt for stigmatisering. Innvandringskritikere har på sin side lagt stor vekt på uoverstigelige kulturelle barrierer mellom innvandrere og innfødte, og mange hevder at særlig islam truer norske verdier.

I realiteten er de kulturelle og verdimessige forskjellene høyst reelle. Men de er også formbare og i bevegelse

I realiteten er de kulturelle og verdimessige forskjellene høyst reelle. Men de er også formbare og i bevegelse.

Utdanning, religion, verdier, identitet

Fafo presenterer i dag en ny rapport om sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant unge med innvandrerbakgrunn.

Undersøkelsen viser at unge med ikke-vestlig bakgrunn til tross for svakere grunnskolekarakterer og lavere utdannede foreldre har minst like høye ambisjoner som majoriteten. Både gutter og jenter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn gjør betydelig mer lekser enn sine jevnaldrende. Dette såkalte «innvandrerdrivet» – som blant annet henger sammen med en mer tradisjonell familieorientering og et ønske om å gjøre foreldrene stolte – kan bidra til å forklare deres bratte klassereise.

Både gutter og jenter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn gjør betydelig mer lekser enn sine jevnaldrende

Religion fortsetter å være viktig for barn av innvandrere, og særlig for muslimer. Men de blir mer sekulære i den forstand at religionen «privatiseres». Den endrer karakter fra å være et ytre sett med regler for sosialt liv, til i større grad å fungere som et indre moralsk kompass. Vi finner også gradvis økende religiøs toleranse og større aksept for ekteskap på tvers av religion.

I synet på likestilling og homofili finner vi klare tegn på verdiassimilering. Blant unge er det betydelig oppslutning om likestillingsidealer uavhengig av bakgrunn, og vi finner også økende toleranse og aksept for homofili.

Definerer seg som norske

Minoritetsungdom definerer seg i økende grad som norske. Men, særlig muslimer opplever ofte at andre ikke ser på dem som norske. Skepsisen de møter er til dels reell, men majoritetsungdom er tilsynelatende mer positivt innstilt til muslimer enn sine foreldre, og økt kontakt er forbundet med mer positive holdninger.

Lojalitet, tillit og forpliktelser er tyngre materie enn rene verdispørsmål. Unge med ikke-vestlig bakgrunn beholder en sterk familieorientering og tar i begrenset grad til seg det høye norske tillitsnivået. Her ligger ikke bare kimen til generasjonskonflikter mellom unges egne aspirasjoner på den ene siden og lojalitet til familiens ofte mer tradisjonelle forventninger på den andre.

Vi ser også et integrasjonsparadoks. Tradisjonell familieorientering kan bidra til suksess i utdanningsløpet, men den kan også ha omkostninger i form av sosial kontroll og begrensninger i unges frihet og livsutfoldelse.

Lang og krokete prosess

Alt i alt ser vi konturene av en stille assimileringsprosess i den norske innvandrerbefolkningen. Denne prosessen er riktignok både lang og krokete. Det er fortsatt betydelig forskjeller i verdier og holdninger mellom ulike grupper. Noen er berikende – mens andre gir grunn til bekymring.

Alt i alt ser vi konturene av en stille assimileringsprosess i den norske innvandrerbefolkningen

Men det er uansett ikke slik som mange hevder, at andregenerasjon innvandrere – og især muslimer – blir mer reaksjonære og fundamentalistiske enn sine foreldre. Selv om etnisk og religiøs bakgrunn verken forsvinner eller mister sin betydning, så er det mindre avgjørende både for livssjanser, holdninger og verdier for den oppvoksende slekt enn det er for foreldrene.

Dugelige samfunnsborgere

Dette betyr selvfølgelig ikke at alle bekymringer rundt innvandringens konsekvenser kan avfeies. Men det burde berolige de som er mest engstelige for økende motsetninger og konflikt mellom etniske og religiøse grupper i framtidens Norge.

Alt tyder på at Norges relativt inkluderende institusjoner – ikke minst et utdanningssystem som gir gode sjanser for å lykkes uavhengig av bakgrunn – har en imponerende evne til å forme dugelige samfunnsborgere.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook