Hopp til innhold
Replikk

Arvid Sjødin: – Viggo Kristiansen er uskyldig dømt

Lørdag den 21. mars 2020 hadde NRK en artikkel og et innslag i Lørdagsrevyen der foreldrene til ofrene i Baneheisaken står frem og ber om å få fred. De får av NRK fremføre uriktigheter om bevissituasjonen i Baneheia-saken. De har fått fremføre beskyldninger om at «det ikke er noe nytt.»

Baneheia i Kristiansand

BANEHEIA: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt for handlingene.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK Luftfoto

Jeg ble intervjuet for flere uker siden til dette innslaget og redegjorde da overfor NRK hva som var nye bevis. Dette er ikke med i artikkelen. Det er heller ikke med i Lørdagsrevyen.

Ingen av de sakkyndige spesialister innen DNA eller telefoni er heller hørt.

Det er kun en «tilfeldig» ytring fra tidligere politiinspektør Arne Pedersen, som dukker opp. Hvilken tilfeldighet at han skulle skrive en ytring om saken samme dag som NRK setter i gang en kampanje mot Viggo Kristiansens gjenåpning.

Arne Pedersens innlegg

Arne Pedersens innlegg omhandler i hovedsak det forhold at forsvarerne har fått bruke media, men at påtalemyndigheten har tiet. Han mener også at forsvarere informerer feil til media.

De pårørende har gjentatte ganger kontaktet media for å bringe frem sin historie og fortelle at Viggo Kristiansen ikke har noen sak. De sår tvil om Viggo Kristiansens støttespilleres motiv og redelighet, selv om de vet at alle Viggo Kristiansens hjelpere, inklusive meg, jobber gratis for det vi mener kanskje er Norges groveste justismord. Der er noen som har gjort denne saken til sitt levebrød, men de er definitivt ikke blant Viggo Kristiansens hjelpere.

Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansens har hevdet sin uskyld, og har forsøkt flere ganger å få saken gjenopptatt. Han er uskyldig dømt, skriver Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin.

Foto: Eivind Pedersen

Når Arne Pedersen beveger seg inn på sakens bevis, faller hans troverdighet sammen som et korthus. Her er det mye å ta fatt i, men la meg nevne noe.

Om DNA sier han:

  • Sædceller fra det ene offeret omtales som sannsynlig blandingsmateriale fra to menn forenlig med de to forskjellige DNA typene til Kristiansen og Andersen, og ingen av dem kunne utelukkes som bidragsytere.
  • Analysen fra det andre offeret stemmer ikke med Jan Helge Andersens DNA type. Derimot stemmer den med Viggo Kristiansens DNA type (som over 50 prosent av den mannlige norske befolkningen tilhører).

Arne Pedersen viser til verdien av dette beviset. Både Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett brukte dette for hevde dette var et bevis for at Jan Helge Andersen snakket sant, siden DNA-beviset viste to personer på åstedet.

Det Arne Pedersen ikke nevner, er at en kan lese av Kristiansand byretts dom at Bente Mevåg la frem resultatet av undersøkelser gjort ved universitetet i Santiago de Compostela i Spania (USC), og at hun til retten sa at disse viste en «sikker bekreftelse på at innlevert prøver viste celler fra to menn.»

Sikker bekreftelse på to gjerningsmenn?

Så kommer det vesentlige spørsmålet:

Er beviset om at det var «sikker bekreftelse for to menn på åstedet,» et bevis som står seg i dag?

Da saken skulle behandles første gang, ville ikke Kommisjonen oppnevne uavhengige sakkyndige. Advokat Sigurd J. Klomsæt kontaktet derfor eksperter fra det eneste uavhengige norske DNA institutt ved Ragne Farmen i GENA, og det britiske statlige institutt, Forensic Science Service (FSS) i London.

FSS ved Dr. Susan Pope tok kontakt med USC i Spania og fikk avkreftet at de hadde ment at deres analyser var «sikker bekreftelse» på to personer.

Undersøkelser av analysen brukt som «sikker bekreftelse» viste også at dette ikke kunne kalles DNA bevis. Det var så lite at det ville vært ulovlig å rapportere det til domstolen i England. Dr. Susan Pope la til grunn at om dette bevis hadde blitt brukt til å dømme noen i England, så ville saken blitt gjenopptatt. Dette ble støttet av Dr. Christopher Hadkiss fra FSS og Ragne Farmen fra Gena AS.

Det som ikke er et DNA-treff, blir likevel et «treff», fordi Pedersen og Mevåg drar konklusjoner det i dag ristes på hodet av i DNA-fagmiljøene.

Statsadvokaten hevdet at siden de sakkyndige var engasjert av den private side, så hadde det ingen verdi. Det er ikke mulig å finne noen personer, institusjoner eller fagmiljøer som stiller Ragne Farmens og Genas kompetanse i tvil. Det er det kun statsadvokaten i Agder som gjør. Hvorfor det?

Arne Pedersen underslår opplysninger fra DRK

Det alvorlige er at Arne Pedersen med sin autoritet prøver å påvirke allmennheten til å tro at han har rett, ved å fastholde i sin ytring den feilaktige tolkning av DNA beviset fra 2001. Han mener også at han ikke er alene stole på dette bevis.

Han skriver:

«Heller ikke Den Rettsmedisinske Kommisjonen har endret syn etter å ha sett de faglige innspillene som Kristiansens advokater viser til. Det er derfor ikke lett å forstå hva en ny sakkyndig uttalelse uten nye analyser skal kunne tilføre saken 20 år senere».

Dette er ikke korrekt.

I et brev mottatt fra DRK like før ny gjenopptakelsesbegjæring ble sendt inn i juni 2017 uttrykte DRK at de støtter Dr. Susan Pope sin vurdering om at DNA-grunnlaget er for lite til å bli rapportert til en domstol og at det er et «ikke konkluderende resultat

Det å gå fra «sikkert» til «ikke-konkluderende resultat» er et nytt bevis, jf. strpl § 391 nr. 3.

Det betyr at DRK, stikk i strid med det politiinspektøren hevder, har endret oppfatning. Han informerer feil i sin ytring. Og han gjør det mot bedre vitende. Hvorfor gjør han det?

Troverdigheten til de involverte

Siden politiinspektøren trekker Viggo sin hjelperes troverdighet i tvil, kan det være interessant å vurdere grunnlaget for motpartenes troverdighet.

Advokat Sigurd J. Klomsæt begjærte første gang gjenopptakelse den 5.9.2008. Han mente DNA måtte gjennomgås på nytt. Da dette ble begjært, hevdet Folkehelseinstituttet (FHI) at ekstraktene fra 2000/2001 var makulert av politiet i Kristiansand og ikke eksisterte.

Det var Bente Mevåg, ved FHI, som opplyste at disse ekstraktene gav «sikkert bevis» for at det var to gjerningsmenn til Kristiansand byrett i 2001.

Da makuleringen ble kjent i pressen, kom det varsling fra andre ansatte i FHI om at dette ikke var riktig. Ekstraktene viste seg å være i behold.

Dette nevnes, siden troverdighet blir trukket frem i artikkelen, og at prestisjen i saken også virker å ha påvirket andre enn bare Arne Pedersen. Hvorfor sier man at ekstraktene er makulert, når de ikke er det?

Arne Pedersen, og etterforskningsleder Asbjørn Hansen, opplyste på en pressekonferanse den 26.10.2000, at det var DNA fra åstedet som knyttet Viggo Kristiansen til både åsted og handling. Helt spesifikt «Viggo Kristiansen» – både åsted OG handling. Da hadde Viggo vært pågrepet en måned og nektet hele tiden straffskyld. Det fantes ikke noen tekniske bevis mot han.

Denne feilaktige DNA-opplysning brukte politiinspektør Arne Pedersen i fengslingsmøter for å få fengslet Viggo Kristiansen frem til hovedforhandling i 2001.

Nå vet vi at han Arne Pedersen og Asbjørn Hansen ikke hadde grunnlag for å hevde dette og at de må ha vært klar over det når de gjorde det. Dette fordi det ikke eksisterer et eneste dokument som ga dem grunnlag til på si dette til media.

Det Pedersen og Hansen gjorde var å knuse Viggo Kristiansens mulighet for å få en rettferdig rettergang. Han ble holdt fengslet på et falskt DNA bevis. Ansvaret for dette ligger hos nåværende pensjonist Arne Pedersen.

Men, når Pedersen fant ut at DNA ikke lenger «knyttet Viggo Kristiansen til åsted og handling», hva tenkte han da?

Undersøkelsene i Sverige i 2010 og 2018

Politiinspektøren skriver at det også ble gjort nye DNA-analyser i Sverige i 2010 og 2018. Han skriver at materialet ikke inneholdt sædceller, siden dette var forbrukt under analysene i Spania. Undersøkelsene i Sverige ga ikke noe nytt i saken.

Dette er igjen fullstendig uriktig.

Hva som var forbrukt under analysene i Spania, hadde ingen innvirkning på de undersøkelsene som skjedde i Sverige. Det var ekstrakter fra FHI som ble brukt i Sverige, ikke materiale fra Spania.

I Spania ble det heller ikke avdekket DNA fra sæd.

Når det gjelder DNA-undersøkelser så er det ikke bare sæd som kan avdekkes, men også epitel celler, dvs. hudceller. Man kan slå fast at Viggo Kristiansen ikke er påvist, hverken på sædceller eller hudceller.

Det som er resultatet av undersøkelsene, er at blant annet de samme ekstrakter som ble brukt i 2000, med moderne teknologi ikke viser mannlige DNA.

Dette er positivt nytt – for Viggo Kristiansen. Men sikkert ikke godt nytt for politiinspektøren, som håpet på noe annet resultat.

Tidslinjen

Politiinspektøren tar også for seg tidslinjen. Han hevder at domstolene har hevdet at drapene skjedde en gang mellom kl. 19:00 og 20:00. Men han sier ingenting om påtalemyndighetens oppfatning.

Vi vet at en pilot ca. kl. 19:50 har sett to jenter og en mann gå fra badestedet mot åstedet. Han ble aldri ført som vitne. Hvorfor ikke?

Vi vet at minst fem personer hevder de hørte lyder og bevegelser fra åstedet mellom kl. 19:55 og 20:15. De ble heller ikke ført som vitner for retten. Hvorfor ikke det?

Spørsmålet til politiinspektøren er altså hvorfor disse vitner ikke ble ført? Hadde det noe med at Viggo Kristiansen snakker i telefonen fra kl. 20:20 å gjøre? Hvis han skulle forårsaket lydene i perioden 19:55 – 20:15 vil han aldri kommet seg ut av området til de seks basestasjonene som dekker åstedet og til området som dekkes av Eg_A.

Telebeviset

Telebeviset viser også at politiinspektøren ikke er etterrettelig. Dette er et nytt bevis, jf. strpl § 391 nr. 3. Dette er et av grunnlagene som gjenopptakelsesbegjæringen som ble levert inn den 4. juli 2017 bygger på.

Verken politiinspektør Arne Pedersen, NRK Sørlandet eller de pårørende nevner dette. Det er levert en sakkyndig utredning fra en sivilingeniør med lang fartstid, nettopp i Telenor. Han dokumenterer at telebeviset er et utelukkelsesbevis.

Politiinspektør Arne Pedersen henviser til Kristiansand byretts dom fra 2001, hvor det hevdes det ikke var mulig å vite hvor telefonen var og Teleplan sin angivelige uttalelse i lagmannsretten om at «man kan ikke utelukke dekning

Dette er ikke riktig.

Politiinspektøren nevner ikke at Teleplans sakkyndige, som Pedersen feilaktig tar til inntekt for sitt syn, i et intervju i Dagbladet 5 juli 2016 uttrykte at retten måtte ha misforstått om de bygget på hans uttalelser for å konkludere at man ikke kan utelukke dekning. Dette er også å regne for et nytt bevis. Et bevis som slår bena under Pedersens påstand.

Siv ing Halvard Sivertsen har lagt til grunn at mobiltelefonbeviset er et utelukkelsesbevis. Mobilbeviset er så sterkt at uansett hvilket tidspunkt en legger til grunn drapene skjedde, så var mobiltelefonen til Viggo Kristiansen i bruk og koblet opp til Eg_A basestasjon. Denne kan ikke nås om man er på åstedet. Strekningen er for lang. Eg_A basestasjon er utenfor Viggo Kristiansens hjem på Eg. Der han selv sa han var.

Sivertsens rapporter støtter Teleplans vitne, som mener hans uttalelser i retten må ha blitt misforstått når Pedersen sier det han nå hevder.

Verken Pedersen, eller NRK, nevner at en telefoniekspert fra Øst politidistrikt har kontaktet Gjenopptakelseskommisjonen og uttrykt skepsis til den tidligere tolkning av mobiltelefonbeviset. En politietterforsker, med oppdatert kunnskap om mobiltelefoni, sier altså i dag at man tok feil.

På åstedet er det seks basestasjoner som dekker området. Det vil si en telefon på åstedet vil koble seg opp mot en av de seks med dekning, men vil aldri koble seg opp mot den Viggo Kristiansen hele tiden var tilkoblet.

Inge Schøyen var seniorkonsulent for Teleplan og sakkyndig vitne i Agder lagmannsrett i rettssaken mot Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen. Han sier til Dagbladet:

–Hvis min rapport og vitnemål i retten har blitt tillagt vekt for å dømme Kristiansen, så er jeg redd for at rettens aktører kan ha misforstått, sier Inge Schøyen til Dagbladet.

Politiinspektørens omtale om media

Han fikk stor omtale i 2000 da han i oktober, i pressekonferanse, sammen med etterforskningsleder Asbjørn Hansen, presenterte for media og offentligheten at det var funnet DNA fra Viggo Kristiansen som knyttet han til åsted og handling.

Medieomtalen i saken har vært et enormt antall avisartikler rundt tiltalen, under hovedforhandlingene og i etterkant. Det er TV programmer som Brennpunkt, hvor politiinspektøren står frem og taler om saken.

Ikke under noen omstendighet ble dette omtalt av de pårørende som underholdning eller ensidighet.

Viggo Kristiansens foreldre har måtte godta omtalene, vel vitende om at han ikke hadde vært i Baneheia. De forsøkte ikke å stanse omtalen. De har heller ikke forsøkt å stanse bøkene, foredragsvirksomheten og alle omtalene de andre pårørende har kommet med.

Men når Viggo prøver å gjenåpne saken, så skal de pårørende ha ro.

Det er viktig å påpeke at en fra 2008 har forsøkt å få gjenåpne en sak som ikke var bygget på bevis, men på en morders forklaring.

Når det gjelder Jan Helge Andersen sin troverdighet, så nevner ikke politiinspektøren at han endret forklaringer etter hvordan bevisene mot ham kom frem. Han nevner ikke at han nektet for seksuelle overgrep og at han sa han ikke engang hadde ereksjon. Men i 2010 ble DNA fra hans sæd funnet på et av ofrene. Er ikke dette relevant informasjon for Arne Pedersen? Kan en person uten ereksjon, som hevder han er under press og tvang, ejakulere sæd? Svaret gir seg selv, men heller ikke det får Pedersen til å reflektere over at han er en av de med hovedansvar for dette justismordet.

Det er derfor uforklarlig når politiinspektøren viser sin evne til å tenke med å sitere følgende:

«Domstolene har i sine bevisvurderinger uttalt, sitat: «De to var svært gode venner og det er ikke mulig å se noe motiv for Andersen til å trekke Kristiansen urettmessig inn i saken.»

Her vil enhver oppegående person vite at Jan Helge Andersen forstod hva politiet sa til han under pågripelsen. Han ble aldri spurt av politimannen om han var alene, men ble spurt hvem som var med han. Så forklarte politimannen han fordelene om å samarbeide med å si hvem som var med.

De fordelene ville Jan Helge Andersen ha.

Det som krevdes var at han måtte skyve ansvaret over på Viggo. Beskrive Viggo som sjefen og hevde at han presset Jan Helge til å gjøre det han gjorde. Fordelene han fikk var at han slapp forvaring og fikk langt kortene fengselsstraff.

Hva Kommisjonen skal gjøre

Gjenopptakelseskommisjonen skal undersøke om det er rimelig mulighet at det nye bevisbilde vil medføre et nytt resultat. De skal ikke frifinne Viggo Kristiansen. Det er det retten senere som skal ta stilling til.

I denne saken er det angivelige beviset om at det var sikker dokumentasjon for at det var to gjerningsmenn på åstedet, sentralt. Her ble det brukt DNA som bevis for det skulle ha vært to. Nå vet vi at det ikke er DNA og at det ikke kan utledes av dette at det var to på åstedet.

Det også en sakkyndig rapport om telebeviset som viser at Viggo Kristiansens telefon ikke var på åstedet da drapene skjedde. Den er koblet opp mot en basestasjon det ikke er mulig å være tilkoblet hvis man er på åstedet.

I tillegg er Jan Helge Andersens løgner avslørt. Hans DNA er funnet på offeret han hevdet Viggo Kristiansen hadde voldtatt. I tillegg er det avslørt at han endret forklaring ettersom DNA opplysningene kom inn og viste at hans forklaring ikke stemte.

Hvis lagretten hadde fått vite det ikke er bevis som viser det var to gjerningsmann, at Viggo ifølge telefonen ikke var på åstedet da drapene skjedde, Jan Helge Andersen hadde løyet og at politiet drev med juks, så ville de svart nei på skyldspørsmålet den gang. Nå må denne kunnskap lede til at saken blir gjenåpnet.