Arne Berggren skriver om Stockholmssyndrom, barnearbeid, østeuropeiske vaskehaller, folk som arbeider uten kontrakter, filmbransjen og lønnsmottakere i sitt innlegg 2. juli, som ikke har noe med forfatternes stilling i norsk bokbransje å gjøre.
Deretter kommer han kommer til poenget: «Det må ganske enkelt koste tre ganger så mye å kjøpe et manus fra en forfatter.» Hans utgangspunkt er at honoraret for en roman er cirka 100.000 kroner.
Gir verken forfatter eller forlag mye
For en norsk roman, som er kjøpt inn av Kulturrådet, vil dette forfatterhonoraret tilsi at det ble solgt ca. 300 eksemplarer av boka, utenom de 770 eksemplarene Kulturrådet kjøpte for å sende til bibliotekene.
Salget gir forlaget inntekt på ca. 180.000 kroner som skal dekke kostnadene til all redaksjonell bearbeiding, betale deler av forfatterhonoraret, trykke boken, lagerføre den og distribuere den. Det sier seg selv at denne utgivelsen verken gir forfatter eller forlag godt bidrag.
- LES:
Tjener selvfølgelig ikke 100.000 i snitt
I bokbransjen får forfatterne en prosentandel av utsalgsprisen for hver bok solgt, enten det er en papir-, lyd- eller e-bok. Det kan føre til en lav inntekt, men også en svært høy inntekt ved godt salg. I tillegg kommer salg til utlandet for de mange forfattere som oversettes.
Så finnes det også en rekke stipend- og støtteordninger i bokbransjen. 100.000 er selvfølgelig ikke det en forfatter tjener i gjennomsnitt. Derimot er det ganske nært garantert minstevederlag for en norsk roman kjøpt inn av Kulturrådet.
Slik jeg forstår Berggren, bør forfatteren, uansett hvordan salget blir, være garantert kr 300.000, hvis manus ble antatt. Gitt at ikke støtteordningen endres ville nok dette innebære en sterk reduksjon i antall utgivelser av norske forfattere, slik regnestykket over viser. Konsekvensen vil være redusert rekruttering og mulighet for å utvikle forfatterskap. Det er mange eksempler på forfatterskap som først har fått en bred leserkrets etter flere utgivelser.
Skal minimumsvilkårene bedres, er nok økning i stipend- og støtteordninger veien.
Bokmarkedet greier seg godt
Jeg tror det kommer noen spennende omveltninger i bokbransjen, spår Berggren, og nevner digitalisering og disrupsjon (kraftig endring, noe som forstyrrer det pågående, red.anm.). Mange tror at dette ikke har hatt noen innvirkning på bokbransjen så langt. Slik er det jo ikke.
Bokmarkedet har greid seg bedre enn de fleste kulturbransjer. I et stagnerende marked har digitaliseringen vært en viktig drivkraft for å effektivisere bransjen, men uten å kutte i forlagenes kjernekompetanse, slik for eksempel pressen har vært nødt til. I dag er all arbeidsflyt digitalisert fra forfatter til det lages en PDF-fil som sendes til trykkeriet for dem som foretrekker en papirbok. Og e- og lydbøkene selges enkeltvis og strømmes.
Vel så viktig er at verdikjeden, også i bokbransjen, allerede er disruptert. En forfatter kan i dag velge å gå utenom etablerte forlag. Du kan publisere din bok direkte via en nettbokhandler. Vil du ha bistand, kan en forfatter kjøpe noen eller alle av tjenestene et forlag tilbyr, fra andre.
Selvfølgelig må forfatteren da ta en større økonomisk risiko, men kan også få større inntjening. Denne konkurransen tilsier at forlag stadig må bli bedre i sin kjernevirksomhet: Redaksjonell bistand i utviklingen av verket og at boka når frem til flest mulig lesere. Det bedrer inntjeningen for forfatter og forlag.
