Kronikk

Årets stilleste uke

Uken fra palmesøndag til påskeaften kalles «den stille uke». Vi tror mange har en følelse av at vi er inne i et stille år, som aldri synes å ta slutt.

Erna Solberg, statsminister (H)
Kjell Ingolf Ropstad, tros- og livsynsminister (Krf) fra en pressekonferanse om koronasituasjonen.

Påsken var den første offisielle kristne høytiden og feires til vanlig ved at man samles i fellesskap i kirker, menigheter og trossamfunn. Slik blir det dessverre ikke i år, skriver Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad. Bildet er fra en pressekonferanse om koronasituasjonen.

Foto: Jil Yngland / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Begrepet «den stille uke» kommer angivelig av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene.

Man skulle i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.

1. påskedag brytes så stillheten med feiringen av oppstandelsen. Den største og viktigste hendelsen i kristen tro. Selve grunnlaget for frelsen og troen på det evige liv.

Etter ett år med korona venter vi nå utålmodig på at jubelen og festen skal bryte løs. At vi igjen skal få treffe familie og venner, kjente og kjære. Mennesker som vi ikke har kunnet tilbringe tid sammen med eller klemme og holde rundt.

Digitale gudstjenester og samlinger er en god nødløsning.

Påsken var den første offisielle kristne høytiden og feires til vanlig ved at man samles i fellesskap i kirker, menigheter og trossamfunn over hele landet. Ja, over hele verden. Slik blir det dessverre ikke i år.

Koronapandemien og det høye tallet på smittede ved inngangen til påsken gjør at regjeringen har sett seg nødt til å stramme inn de nasjonale smitteverntiltakene. Det er ikke en beslutning vi har tatt lett på.

Mange er vant til å søke fellesskapet i kirkerommet i påsken, men også i situasjoner i livet der det røyner på. Fellesskapet og de kirkelige handlingene er for mange en stor trøst og styrke i livets opp og nedturer.

Vi tåler mye når vi kjenner at det er noen som bærer utfordringene sammen med oss. Derfor vet vi at vi ber om mye når regjeringen oppfordrer folk til å begrense sosiale kontakter mest mulig denne påsken.

Vi tåler mye når vi kjenner at det er noen som bærer utfordringene sammen med oss.

I løpet av de neste par månedene kommer det flere religiøse høytidsdager for ulike religioner. Sentralt i alle feiringene er det å være sammen med andre troende og delta på messer, seremonier og gudstjenester for å markere de ulike dagene.

For mange er derfor tiltakene vi nå har måttet innføre på grunn av smittesituasjonen ekstra tunge.

Tros- og livssynsfriheten omfatter også retten til å utøve troen i et fellesskap. Dette er grunnleggende rettigheter som staten ikke skal gjøre inngrep i uten et legitimt formål, som for eksempel liv og helse.

Digitale gudstjenester og samlinger er en god nødløsning, men det kan ikke erstatte det å være til stede i samme kirke, synagoge eller moské.

Fellesskapet og de kirkelige handlingene er for mange en stor trøst og styrke.

Dessverre tilsier smittesituasjonen at det må bli digitale høytidsmarkeringer også denne våren.

Vi skulle ønske at vi ikke måtte legge slike restriksjoner på tros- og livssynssamfunnene, men vi gjør det for å redusere smitten, unngå et overbelastet helsevesenet og for å forhindre sykdom og død. Tusen takk til hver og en for det dere bidrar med.

Vi håper og tror at i løpet av de neste månedene vil vi komme der at vi igjen kan møtes til feiring og fest.

Det drøyer ennå litt, men vi klarer dette sammen.

Påskens budskap passer godt sammen med vår i naturen. Livet vinner. Og påskens budskap om at lyset vant over mørket tar vi med oss i år også.

Velsignet påske.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 15.04.2021
3 766
Smittede siste 7 dager
261
Innlagte
706
Døde
897 511
Vaksinerte