Verdens kanskje mest berømte ordbok, Oxford English Dictionary, har kåret «goblin modus» til årets ord. En goblin er et rampete småtroll fra folketroen, og uttrykket beskriver en oppførsel hvor man «uten skam gir blaffen i sosiale normer og forventninger».
Begeistret forteller redaktørene hvordan det fanger tidsånden: «Folk er lei rigide idealer og vil slappe av, ikke måtte tenke på hva andre synes».
Men er det virkelig mer skamløshet vi trenger?
En annen viktig engelsk ordbok kåret det ordet folk hadde søkt opp flest ganger til årets ord. De endte opp med «gaslighting», et ord sikkert mange her hjemme også har støtt på i løpet av 2022. Det beskriver en manipulasjonsteknikk narsissister og psykopater benytter seg flittig av, hvor man – gjerne sakte – grovt villeder noen for selv å få fordeler.
Vitner ikke dette om at vi allerede har tatt skamløsheten et steg for langt?
Same shit, new wrapping
Vær deg selv. Lytt til magefølelsen. Følg lysten. Gå din egen vei. Når sant skal sies har det skamløse goblin-moduset vært tidens melodi en god stund.
Mens det pliktoppfyllende gjennomsnittsmennesket var helten på 50-tallet, hyller vi i dag de enestående og spesielle, de som skiller seg ut og blir lagt merke til.
Det skamløse idealet er paradoksalt nok blitt normen mange skammer seg over ikke å leve opp til. Godt hjulpet av forbrukerkulturen, som for lengst har innsett hvilken kassasuksess det er.
Lønnsom skamløshet
En som ønsker å være spesiell er en langt ivrigere konsument enn en som prøver å være som alle andre. Han graver dypere i lommene for å skaffe seg klær, møbler, reiser og annen staffasje som skiller ham fra folk flest. Derfor fyrer kommersielle selskaper opp under skamløshetens ideal:
Be different. Break the rule. Og sikkert snart: Slipp fri din indre goblin.
Jo færre moralske sperrer vi har mot å følge egne lyster, jo lettere er det dessuten å manipulere oss til å gjøre ting vi ikke er tjent med. Tenk bare på hvordan vi blir lurt til å bruke stadig mer tid foran skjermene, til tross for de åpenbare skadevirkningene på konsentrasjonen og helsa.
Et av de fremste lokkemidlene er «likes» og annen positiv oppmerksomhet, som fungerer som dop på menneskehjernen og får vårt indre troll til å skrike etter mer.
Derfor skryter vi stadig mer uhemmet, deler stadig mer intime detaljer og poserer stadig mer avkledd. Det meste er lov, så lenge det gir likes, ballonger og klappende hender. Og alt er definitivt lov hvis det gir fribillett til rød løper og kjendisstatus. Ta en titt på reality-TV om du skulle være i tvil.
Noen tjener utvilsomt store penger på at vi blir stadig mer skamløse og oppmerksomhetssyke. Men de aller fleste av oss taper på denne utviklingen.
Narsissismen brer om seg
For mens stadig flere skammer seg over ikke å være spesielle og synlige nok, minsker den sunne skammen – den som gjør oss lydhøre overfor andres behov, grenser og ønsker. Det å ta hensyn til andre blir i stigende grad sett på som en taperegenskap.
Forskning viser at narsissistiske trekk har økt jevnt og trutt i vestlige land siden 50-tallet, og at det for stadig flere tipper over i en fullblods narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Narsissisme kjennetegnes ikke bare av et oppblåst selvbilde og et ekstremt behov for oppmerksomhet, men også av manglende empati, manipulerende oppførsel og utnyttelse av andre.
Sånn sett kommer det ikke som noen overraskelse at «gaslighting» var ordet som fikk flest søk i 2022. Eller at «12 tegn på at du er sammen med en narsissist» er blitt nettavisenes nye clickbait-yndling.
Psykologene som uttaler seg i disse artiklene, snakker gjerne om narsissisme utelukkende som et individuelt fenomen og problem. Slik går kulturen fri for skyld, og narsissismen kan fortsette å spre seg.
Gjennom å prege holdningen våre påvirker den narsissistiske kulturen også hvilke ledere vi beundrer og velger. Ser vi til USA, hvor det skamløse idealet står sterkere enn andre steder, lover det ikke godt: Donald Trump, Kanye West og Elon Musk.
Mens jeg leser om Musks siste herjinger med Twitter, ser jeg at en tredje ordbok har kåret «permakrise» til årets ord.
Det beskriver en varig følelse av ustabilitet og usikkerhet, og sikter til opphopningen av katastrofer som utvilsomt har med vårt skamløse overforbruk og våre stadig mere narsissistiske ledere å gjøre: krigen i Ukraina, klimakrisen og politisk ustabilitet i verden for øvrig.
Sunn skam som motvekt
Da 68-erne gjorde opprør mot 50-tallets skamkultur og oppfordret til å bryte med datidens konformitetspress, drømte de om en verden der alle skulle få like muligheter til selvutfoldelse.
Et samfunn fullt av narsissister er alt annet enn det. Derimot er det en verden der de mest skruppelløse og egoistiske karrer til seg stadig flere goder og topposisjoner med så mye rett som de har makt, mens flertallet skammer seg over ikke å være narsissistiske nok.
Et lite skritt i riktig retning ville være om vi i stedet for å omfavne vår indre goblin, slo et slag for den sunne skammen, den som stopper oss fra å gå amok i selvnytelse og selvhevdelse.
Og som minner oss om at selv narsissistene blant oss er totalt avhengig av fellesskapet.
