NRK Meny
Kronikk

Arbeidsministeren må opp om morran

Det er ikke «strenge krav» til sosialhjelpsmottakere som avgjør om de lykkes med å komme i arbeid. Det er systemet som er nødt til å skjerpe seg.

sz049ad9.jpg

'Det er få mottakere av sosialhjelp som ikke ønsker en jobb å gå til, de møter jo opp på Nav blant annet for å få bistand med nettopp dette', skriver kronikkforfatteren

Foto: Åserud, Lise / NTB Tema

Aktivitetsplikt er i tiden. Nå skal «skjerpa krav» til sosialhjelpsmottakere redusere sosialhjelpsutgiftene i kommunene. Mottakere av sosialhjelp skal «stå opp om morran», og gå til en aktivitet. Slik skal de få et spark bak til å komme seg i jobb.

Jøye meg!

Som om folk som lever av sosialhjelp ikke vil ha jobb! Hvor i alle dager tar dere det fra, dere som mener at «skjerpet aktivitetsplikt» gjør at folk kommer i jobb?

Misvisende forklaring

Det er helt sikker noen der ute som snylter på både statlig trygd og kommunal sosialhjelp. Akkurat som det finnes folk i alle samfunnslag som utnytter «systemet». Dette er imidlertid ikke regelen, men unntaket. I debatten som pågår om aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp, gis et inntrykk av sosialhjelpsmottakere som gjennomgående utspekulerte systemsvindlere, som verken vil jobbe eller bidra på andre måter – derfor må det innføres en aktivitetsplikt.

Å snakke om aktivitetsplikt, er å individualisere et problem som er systemets utfordring.

Jeg blir oppgitt, og ganske indignert, over slike enkle forklaringer. Spesielt når de er direkte feil! Det er grovt misvisende å døpe denne endringen «arbeidsplikt». Det er vel heller slik at Nav-systement har måttet skjerpe seg – endelig gjør Nav den jobben de for lenge siden skulle gjort overfor personer som mottar sosialhjelp. Det er få mottakere av sosialhjelp som ikke ønsker en jobb å gå til, de møter jo opp på Nav blant annet for å få bistand med nettopp dette.

Systemet «skjerpet seg»

Å snakke om aktivitetsplikt, er å individualisere et problem som er systemets utfordring. Når mottakere av sosialhjelp hverken får tilgang til arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet, så er det ikke deres «skyld». En rekke Nav-kontor har ikke utviklet gode nok rutiner, prosedyrer eller systemer som sikrer at folk blir fulgt opp skikkelig. Men det er allikevel ikke hovedproblemet – problemet er at det ikke finns tiltaks- og praksisplasser å tilby folk.

Nav-kontorene som nå sier at de har lyktes, som for eksempel i Drammen og Hamar, har gått inn med store systemgrep. Her har blant annet kommunen medvirket til å fremskaffe aktivitets- og arbeidsoppgaver. Dette var tilbud som sosialhjelpsmottakere i disse kommunene manglet før denne «aktivitetsplikten» ble innført. Dette viser at det egentlig er systemet som har skjerpet seg, slik at sosialhjelpsmottakerne endelig får den tilrettelegging og bistand de lenge har ventet på.

Dette samarbeidet mellom stat og kommune er avgjørende for at vi skal lykkes med å øke arbeidsdeltagelsen. I tillegg er det svært viktig at arbeidslivet for øvrig åpner dørene for folk som står utenfor. Slik næringslivet i Drammen har gjort, etter at Nav bokstavelig talt begynte å banke på dørene deres. Igjen er det altså Nav som har skjerpet seg, og at dette så har åpnet etterlengtede dører for mottakerene for sosialhjelp.

FØLG DEBATTEN: NRK DEBATT på Twitter og Facebook

Innfør tiltaktsplikt

Det Stortinget først og fremst bør ta stilling til, er ikke å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men innføre tiltaksplikt for stat og kommune. Rapporten om aktivitetsplikt, bestilt av KS og gjennomført av Proba Samfunnsanalyse, viser nettopp utfordringen med å få på plass et system som gir folk mulighet for aktivitet og arbeid. KS påpeker at det ikke kan være kommunenes ansvar å betale for disse tiltaksplassene, mens Nav henviser til de politiske mundighteter som setter rammene for hva som skal være statens ansvar når det gjelder tilbud og omfang. Når ingen vil ta et skikkelig ansvar, forvitrer jo mulighetene.

Det Stortinget først og fremst bør ta stilling til, er ikke å innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, men innføre tiltaksplikt for stat og kommune.

Midt i denne skvisen står sosialhjelpsmottakrenene, som samtidig får skylda. Skjerp dere, alle dere som peker på sosialhjelpsmottakerne. Pilen peker på dere! Få opp tempoet for å gi dem et tilbud, og følg dem opp skikkelig. Dette er ikke bare viktig for sosialhjelpsmottakerne, men også for de mange tusen veilederne som jobber i Nav, og som hver dag strever med å finne muligheter for alle som banker på døra. Dersom politiske og kommunale ledere går sammen med Nav-ledelsen om å utvide systemmulighetene så vil det virke, slik som på Hamar og i Drammen.

Men jeg ber dere slutte med å gi et inntrykk av at det virker fordi sosialhjelpsmottakerne plutselig har «skjerpet seg» fordi de blir «stilt krav til». Det er systemet som har skjerpet seg, endelig.