Normal

Arbeiderpartiets dobbeltmoral

Ap kritiserer Monica Mælands habilitet. De har åpenbart glemt sin egen nære historie.

Monica Mæland i Stortingets spørretime

'NRKs omtale av næringsminister Monica Mæland og Thorhild Widvey som «venninner» er i beste fall egnet til å forvirre leserne,' skriver kronikkforfatteren. Mæland utnevnte nylig Widvey til styreleder i Statkraft. Her er Mæland fotografert i spørretimen i Stortinget ved en annen anledning.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Kronikkvignett Ytring

NRK har brukt en stille sommer til å forsøke å reise en sak om næringsminister Monica Mælands utnevnelse av Thorhild Widvey som styreleder i Statkraft. Arbeiderpartiet har forsøkt å gi saken noen sårt tiltrengte ben å stå på, ved at Hadia Tajik krever at statsministeren redegjør for sin rolle.

Først om Mæland: Hun har redegjort for at hun har møtt Widvey i fire tilfeller utover vanlig kollegial omgang. To ganger i forbindelse med Widveys fødselsdager, med henholdsvis om lag 50 og 120 øvrige gjester til stede. En gang i tilknytning til regjeringspartienes julebord samme dag som Widvey gikk ut av regjeringen, og en gang i forbindelse med en middag sammen med seks andre personer.

Støres og Tschudis relasjon fremstår som langt mer personlig enn Mæland og Widveys.

NRKs omtale av Mæland og Widvey som «venninner» er i beste fall egnet til å forvirre leserne. Lovens habilitetskrav handler om «fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til».

Det er tjenestepersonen selv som skal vurdere sin habilitet. Mæland gjorde dette, og kom til at hun var habil. I veilederen fra Statsministerens kontor heter det at «vanskelige tvilstilfeller forelegges Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling». Straks det ble reist spørsmål om saken, varslet Mæland at saken ville bli forelagt Lovavdelingen, selv om hun selv ikke var i tvil. Det var likevel for sent for Tajik.

Støres vurderingsevne

Da er det interessant å sammenligne med Ap-leder Jonas Gahr Støres tilknytning til skipsreder Felix Tschudi i saken om bevilgning til opprettelse av et Senter for nordområdelogistikk.

Støre beskrev sitt forhold til rederen slik: «Fra midten av 80-tallet har vi inngått i en vennekrets på 30–40 personer som møtes ved ulike sosiale anledninger og forsøker å samles en helg i året. Vi var gjester i hverandres bryllup og har deltatt ved feiringer av hverandres 40- og 50-årsdager. Også ved disse anledninger var et stort antall personer invitert (…) Vi har ved fire anledninger vært til stede ved samme nyttårsfeiring på et høyfjellshotell i en utvidet krets av venner og bekjente på om lag 80 personer. I 2004 deltok vi med om lag 30 venner på en helgetur til St. Petersburg.»

Gjelder én standard for Ap og en annen for alle andre?

I kontrollhøringen om saken kom frem at Støre hadde «stående invitasjon» til å dukke opp i Tschudis 17. mai-selskap, som Støre mente han hadde benyttet «fem-seks» ganger – slik at han «slapp å tenke på middag til meg og min familie». Ifølge Støre var det 30–40 gjester på disse selskapene, ifølge Tschudi 15–20.

Støres og Tschudis relasjon fremstår som langt mer personlig enn Mæland og Widveys. Støre var imidlertid ikke i tvil om sin habilitet. Han sjekket aldri med Lovavdelingen, heller ikke da det ble offentlig debatt om saken. Tajiks kritikk av Mæland rammer dermed Støres vurderingsevne langt mer enn den rammer Mæland. Gjelder én standard for Ap og en annen for alle andre?

Hva som er «nær personlig» tilknytning er til en viss grad skjønnspreget. Heldigvis har den tidligere rødgrønne regjeringen etterlatt seg en omfattende praksis på området som man kan støtte seg til.

Støre og kronprinsen

Støre og Stoltenberg med ektefeller var i privat middag hos Kronprinsparet. Støre hadde 5–7 timelange samtaler med kronprinsessen som «innspill til hennes vurderinger av eget engasjement i forhold til norske humanitære organisasjoner». Kronprinsparet besøkte bl.a. ekteparet Støre på landstedet i Tvedestrand, på hytta, og de har vært i private middager hos hverandre.

Det skal altså en del til for at tilknytningen er så nær at man anses å være inhabil.

Lovavdelingen konkluderte slik: «… utenriksministerens vennskap med kronprinsparet ligger i grenseland for det som i utgangspunktet kan medføre inhabilitet. Under henvisning til de konstitusjonelle sidene ved apanasjen, mener vi at det samlet sett ikke er grunnlag for å konstatere inhabilitet.»

Trond Giske og Rune Olsø

Saken ble forelagt Lovavdelingen etter medieoppmerksomhet om at Ap-mannen Rune Olsø var tilsatt som direktør i helstatlige Entra. Som ansvarlig statsråd ba Giske om en vurdering av sin habilitet, og beskrev tilknytningen slik: «Vi har jobbet sammen i AUF og i Arbeiderpartiet [siden 1989], tettere de siste årene når Rune Olsø har vært leder i Trondheim Ap. Vi har også blitt gode venner og møtes jevnlig i privat sammenheng. Vi har jevngamle døtre som også har blitt kjent.»

Lovavdelingen konkluderte med inhabilitet: «Vi legger da i første rekke vekt på at Giske og Olsø ikke bare er gode venner, men også særlig at de møtes jevnlig i privat sammenheng..»

Nå har denne umodenheten tydeligvis smittet over på eks-statsråd Hadia Tajik.

Det skal altså en del til for at tilknytningen er så nær at man anses å være inhabil. Lovavdelingen beskriver dette nærmere i uttalelsen vedrørende Giske og Olsø, sitert i et brev fra 2010:

«I Frihagen (…) tas det som utgangspunkt at det «må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold» for at dette skal føre til inhabilitet. I Woxholth (…) heter det: «Med hensyn til vennskap må det normalt antas at et vanlig godt bekjentskap og samarbeid ikke leder til inhabilitet. Men saken stiller seg annerledes der det foreligger et spesielt godt personlig vennskapsforhold…»»

Praksisen knyttet til Støre og Giske, og veiledningen fra Lovavdelingen, kan kanskje være til nytte for journalister, opposisjon og jusprofessorer som må veie mellom fristelsen til å kaste seg ut på statsrådsjakt eller ta seg en is i sommervarmen.

Snuoperasjonen

Så til Aps krav om en redegjørelse fra statsministeren. For halvannet år siden fremførte Jens Stoltenberg et engasjert forsvar i Kontroll- og konstitusjonskomiteen for at slike krav må avvises. Han poengterte at «det er ikke slik at de ulike statsråder, eller statsministeren, er privatpraktiserende; de stiller seg bak de beslutninger som regjeringen har fattet…».

Bakgrunnen var spørsmål om interne drøftelser i regjeringen om tidspunktet for avvikling av det mislykkede Mongstadprosjektet. Ola Borten Moe avviste også å svare på slike spørsmål, fordi det «ville vært et eklatant brudd med det som har vært vanlig praksis, og det som jeg vil formode vil fortsette å være vanlig praksis i framtiden. Jeg vil anta at ingen mener at intern saksbehandling i regjeringen heretter skal foregå i all offentlighet.»

Aps Martin Kolberg gikk så langt som å hevde at Venstres Abid Raja som ønsket å vite hva ulike statsråder og statsministeren hadde ment, hadde en «umoden konstitusjonell forståelse». Nå har denne umodenheten tydeligvis smittet over på eksstatsråd Hadia Tajik.

Eller var det slik igjen at det gjelder én standard for Ap og annen for alle andre?

Følg debatten: Twitter og Facebook