Kronikk

Antallet værrelaterte katastrofer er stabilt

Mennesker blir ikke nødvendigvis rammet av værrelaterte katastrofer i større grad enn før.

Syklon i Myanmar i 2008

Syklonen over Myanmar i 2008 sto alene for 138.366 omkomne, skriver kronikkforfatter.

Foto: ALEX LEWIS / AFP

«Klimaendringer har ført til dobbelt så mange katastrofehendelser de siste 20 årene som de foregående 20» het det i et oppslag på nrk.no 13. oktober.

NRK bygget her på en fersk rapport om statistikk over naturkatastrofer. Rapporten er utgitt av FNs kontor for kriserisikoreduksjon i samarbeid med Senter for forskning på epidemiologi og katastrofer (CRED) ved Université Catholique de Louvain.

CRED har bygget opp et register over naturkatastrofer som går tilbake til 1900.

Som en kommentar til rapporten uttaler lederen for FN-kontoret at «Det er forbløffende at vi bevisst fortsetter å så frøene til vår egen ødeleggelse. Til tross for at vitenskapen og bevisene viser at vi gjør vårt eneste hjem til et ubeboelig sted for millioner av mennesker.»

Doblingen av registrerte værrelaterte hendelser skyldes trolig en sterk vekst i antall registrerte hendelser i perioden 1980-1999.

Tallene som presenteres i NRKs oppslag er korrekte. Det må tas alvorlig at forskere advarer mot at klimaendringer gir ekstremvær og enda mer i fremtiden.

De menneskelige lidelsene som følge av naturkatastrofer er enorme.

Men presentasjon av rapporten kan gjøre det naturlig å tro at menneskene i større grad enn før blir rammet av værrelaterte katastrofer med tilhørende tapstall og ødeleggelser.

Den aktuelle statistikken gir imidlertid ikke grunnlag for å trekke en klar konklusjon i den retning.

Statistikk fra CRED

Etter årtusenskiftet viser ikke CRED-registeret en klar trendmessig økning i antall registrerte værrelaterte hendelser, selv om 2019 viste et forholdsvis høyt tall, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Senter for forskning på epidemiologi og katastrofer (CRED)

Doblingen av registrerte værrelaterte hendelser skyldes trolig en sterk vekst i antall registrerte hendelser i perioden 1980–1999.

Som det fremgår av en CRED-rapport fra 2004 skjedde det imidlertid i tiårene før årtusenskiftet en forbedring av statistikken. Det medførte at mindre hendelser som tidligere ikke ble registrert, i økende grad ble inkludert i registeret.

Siden 1950-tallet har det vært en sterk nedgang i antall omkomne i værrelaterte katastrofer

CRED understreker derfor selv at man skal være forsiktig med å bruke antall hendelser i tiårene før årtusenskiftet som indikator på den reelle utviklingen i antall værrelaterte katastrofer i denne perioden.

Det blir som å bruke antall registrerte smittede med koronaviruset gjennom 2020 som en indikator på den reelle utviklingen i antall smittede.

Statistikken viser at det også er andre grunner til at antall registrerte hendelser ikke er det som forteller oss mest.

I løpet av den siste 20-årsperioden ble det registrert 6678 værrelaterte hendelser med til sammen 510.816 omkomne.

Det må tas alvorlig at forskere advarer mot at klimaendringer gir ekstremvær og enda mer i fremtiden.

Kun seks av disse hendelsene sto for over halvparten av de omkomne. Den mest katastrofale av disse hendelsene var syklonen over Myanmar i 2008. Den sto alene for 138 .366 omkomne.

Man kan altså raskt få en situasjon der et mindre antall katastrofale hendelser øker det samlede skadeomfanget sterkt, selv om antall hendelser skulle gå ned.

CRED-registeret inneholder imidlertid også tall knyttet til de menneskelige omkostningene av naturkatastrofer.

Heller enn å fokusere på spesielt usikre tall for antallet katastrofer, kan det derfor være mer fruktbart å se på registerets tall for antall omkomne, hjemløse, skadde og andre berørte.

Antall omkomne var 61 prosent lavere i de siste 20 årene enn i de foregående 20

Selv om det ikke gjøres i FN-rapporten, bør disse tallene ses i forhold til utviklingen i det globale folketallet.

Ser vi på antall omkomne, hjemløse, skadde og berørte etter værrelaterte hendelser i forhold til gjennomsnittlig global befolkning i de to 20-års periodene, viser datamaterialet at

  • antall omkomne var 61 prosent lavere i de siste 20 årene enn i de foregående 20
  • antall hjemløse var 78 prosent lavere
  • antall skadde var 57 prosent høyere
  • antall øvrige berørte var 7 prosent lavere

Her ser man altså fallende tall, med unntak av en sterk økning i det relative antallet skadde etter værrelaterte hendelser. Fra 1,3 millioner i perioden 1980–1999 til 2,7 millioner over de siste 20 årene.

Her er det igjen én enkelthendelse som spiller en stor rolle, nemlig en kuldebølge i deler av Peru i juli 2004. Der oppgir registeret 1,8 millioner skadde og 90 omkomne.

Man ser også en økning i skader på bygninger og infrastruktur. Det utgjorde 1,7 promille av globalt bruttoprodukt i de siste 20 årene mot 1,4 promille i de foregående 20.

Kun seks av disse hendelsene sto for over halvparten av de omkomne

I hvilke grad dette reflekterer en reell økning i skader som helt eller delvis kan forklares av den økte registreringen av mindre hendelser på 1980- og 90-tallet, er vanskelig å fastslå.

Noen ganger kan det imidlertid også være fruktbart å se lenger tilbake i tid.

Siden 1950-tallet har det vært en sterk nedgang i antall omkomne i værrelaterte katastrofer.

Nedgangen blir særlig markert når man ser det i forhold til utviklingen i globalt folketall.

I en artikkel i Aftenposten i fjor diskuterte jeg kort hva som kan være årsakene til denne utviklingen.