Ansvaret for beredskapen i Sogn og Fjordane tilfaller politimesteren. Dette følger av rollen til politimesteren.
Jeg jobber delvis som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Sogn og Fjordane og delvis som operasjonsleder på operasjonssentralen i Sogn og Fjordane politidistrikt. Jeg har jobbet i Sogn og Fjordane i 9 år og vil påstå at jeg kjenner godt til beredskapsutfordringene distriktet har.
LES OGSÅ: Intervju med kronikkforfatteren
Stadig flere krav, men få ressurser
Jeg vil her komme med noen refleksjoner relatert til ansvar for beredskap. Jeg mener det er andre som også burde stått fram og sagt at de tar ansvar. Politidirektoratet? Justis- og beredskapsdepartementet? Politikere? Hvilket ansvar har disse tatt?
Politimesteren har i evalueringsrapporten av Årdalsdrapene beskrevet beredskapssituasjonen i distriktet. Politimesteren skriver i rapporten at beredskapen er sårbar flere steder i distriktet og skal den styrkes et sted, svekkes den et annet sted. Jeg støtter politimesteren fullt ut i dette utsagnet.
I dag opplever polititjenestemenn at det kreves mer og mer av dem. Mer kveldsarbeid, mer nattarbeid og mindre fleksibilitet. Stadig variasjon i turnus. Å være gift med en politibetjent som jobber turnus, en turnus som varierer fra periode til periode, er belastende. I tillegg er det et økende krav til spesialisering. Økende krav til etterforskning. Økende krav til erfaringslæring og evaluering. Økende krav til øvelser og trening. Alt vel og bra. Men dette tar tid og ressurser, og går nødvendigvis på bekostning andre ting, deriblant beredskap. Her må det ganske enkelt mer ressurser til. Det må tilføres betydelige ressurser for å imøtekomme stadig strengere krav.
Tilfeldigheter styrer beredskap
Årdalstragedien satte beredskapen i Sogn og Fjordane i medias søkelys.
Beredskapen denne dagen var ikke dårligere enn andre dager. Tvert imot, det kunne vært verre. Geografien i Sogn og Fjordane kan vi ikke gjøre noe med. Der er en rekke fjorder med fergeforbindelser og fjelloverganger.
Med slike utfordringer må det være personell spredt ut i distriktet. Politi må være tilstede der folk bor. Innsatsstyrken den tragiske dagen i Årdal bestod delvis av folk som bodde i nærområdet og hadde fri. Tilfeldigheter gjorde at disse var tilgjengelig. De kunne vært bortreist, telefoner slått av eller av andre grunner ikke vært tilgjengelig. Beredskapen i Sogn og Fjordane beror således i stor grad på tilfeldigheter.
Blir kritisert for ikke å ta telefonen i fritiden
I flere saker siste tiden opplever ansatte som på fritiden ikke svarer telefonen sin å få kritikk. Enkelte har måttet forklare seg for ledelsen og redegjøre for hvorfor de ikke har svart eller ringt opp igjen til arbeidsgiver. Dette er helt ubegrunnet kritikk av de ansatte. Og jeg stiller meg undrende til at de som har fri må ta støyten for manglende beredskap. Har en fri så har en fri og ansvaret for beredskapen er på et høyere nivå. Å rette ansvaret nedover i rekkene svært beklagelig.
Så lenge beredskapen baserer seg på dem som har fri må beredskapsavtaler til for å sikre en bedre beredskap for publikum i Sogn og Fjordane, og forutsigbarhet for de ansatte.
Politimester har i evalueringsrapporten nevnt på to faktorer for å få bedre beredskap:
- Utdannelse av politipersonell med mål innen 2020 å ha 2 stk politi pr 1000 innbygger.
- De muligheter som ligger i bedre ressursutnyttelse, jfr politianalysen.
Punkt 1 har i 2 år gitt henholdsvis 6 og 7 polititjenestemenn. Dette er et godt steg i riktig retning. Politianalysen foreslår en storstilt sentralisering for å frigjøre politikraft og få bedre beredskap.
Utkantene får lide for ny organisering
I Sogn og Fjordane har vi hatt en lignende sentralisering som analysen foreslår på landsbasis. I Sogn og Fjordane gikk vi nylig fra 23 lensmannskontor til 3 driftsenheter; Sogn, Nordfjord og Sunnfjord. Jeg kan ikke se at dette har ført til mer frigjort politipersonell. Tvert imot er det blitt mer administrering og opprettelse av et nytt ledernivå. Beredskapsmessig har konsekvensene vært at det har blitt mer aktiv tjeneste – i flere timer av døgnet. Men den enkelte patrulje skal dekke større område. Det er ikke flere patruljer, heller færre. Den enkelte patrulje får ordre om å patruljere i belastede områder; større tettsteder eller hovedfartsårene i Sogn og Fjordane. Dermed vil utkantene se mindre til politiets patruljering.
Distriktets ytterpunkt har fått et dårligere tilbud. De minste kontorene blir ofret til fordel for de større. Jeg har vansker med å se hva som er blitt så mye bedre beredskapsmessig på bakgrunn av organiseringen. Det som er avgjørende er tilførsel av nye stillinger. En fordel er at politimesterens ledergruppe er blitt mindre, mer håndterbar. Det samme argumentet bruker politianalysen. Her også ønskes en mindre ledergruppe. Det kan sikkert være fordeler med det, men blir beredskapen og polititjenesten så mye bedre?
Analysen foreslår massiv nedleggelse av lensmannskontor, eller sammenslåing som det er definert som. Hva er det da som kommer til å skje? Jo, polititjenestepersonell som bor ved lokale kontor, som bor desentralisert, vil forsvinne fra bygdene. Denne desentraliserte ressursen vil forsvinne og bosette seg nær jobben sin. Politiet sliter med manglende tilstedeværelse i bygdene. Er dette å være robust?
Undervurderer lokalt politis samfunnsrolle
Disse tjenestemenn og – kvinner, som ofte er engasjert i sosiale aktiviteter; idrettslag, barnehager, skoler, lokalpolitikk, m.m. utgjør en betydelig ”gratis” forebyggende effekt bare ved sin fysiske tilstedeværelse. Den lokale lensmannens rolle er betydelig undervurdert i analysen. Analysen skriver at de ikke har funnet dokumentasjon på at det er en effekt. Jeg stiller da følgende spørsmål: Har analysen funnet dokumentasjon på at den ikke har en effekt da? Har de tatt seg tid til å snakke med lensmennene? Analysen er opptatt av tall. Hvordan måler man effekten av lokalkunnskap og forebygging? Den er vanskelig å måle, og dermed uteblitt.
Hvordan skal da beredskapen i Sogn og Fjordane være? Hvor god skal beredskapen være for at vi kan si at den er god nok? Hvilken tjeneste skal befolkningen i Sogn og Fjordane ha krav på? Spørsmålet om hvordan politiet skal bli i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag må politikere og andre ansvarlige aktører nå tørre å ta tak i og gi et tydelig svar på. Dette må svares på før en raserer politinorge.
En ting er sikkert at det må mer personell til om man skal få bedre beredskapen.
