NRK Meny
Normal

Ansiktet bak fasaden

Det må da være viktigere avsløringer vi kan konsentrere oss om enn å avsløre hvem Elena Ferrante egentlig er?

Bøker av Elena Ferrante

Elena Ferrante er en av dem i litteraturhistorien som lengst har klart å skjule sin egen identitet. Nå jaktes det på hvem som står bak pseudonymet. Agnes Moxnes ber dem la være.

Foto: Samlaget

Agnes Moxnes er fast spaltist i Ytring på radio og nett.

Kan jeg få lov til å slå et slag for pseudonymet?

Ikke for hver og en av oss selvfølgelig, men jeg tenker på forfattere og kunstnere. Vi lever jo i selvbiografienes tid. Bøker skrevet med Philip Roths læresetning i bakhodet: «Diskresjon er – dessverre ikke – for forfattere».

Så kan ikke forfattere, som dyrker indiskresjonene gi seg selv navn som ikke eksisterer? Navn som ikke har adresse, telefonnummer og heller ikke mødre, fedre, onkler og gamlekjærester?

Hva hadde skjedd med Karl Ove Knausgårds litteratur om han hadde skrevet under et pseudonym?

«Min Kamp» uten Knausgård?

Hva hadde skjedd med Karl Ove Knausgårds litteratur om han hadde skrevet under et pseudonym?

Hadde bøkene vært like gode? Tja? Interessant spørsmål. De ville iallfall blitt lest på en annen måte. Familiemedlemmer hadde sluppet å true med rettssak, men hadde bøkene solgt like godt? Kanskje ikke.

Men fordi bøkene hans er så gode, ville det helt sikkert ført til en nokså intens prosess for å få avslørt hvem forfatteren egentlig var. Fordi vi synes å være enige om at biografiske opplysninger om en forfatter er av det gode. Men er det det? Når kjendisforfatter Salman Rushdies ekskone nå gir ut en ytterst lite smigrende bok om en ektemann hun beskriver som både surmulende og forfengelig, så er det sikkert biografiske godbiter der. Men er det viktig?

Ansiktet bak fasaden

Det er stor interesse rundt kulturelle demaskeringsprosesser. Det siste halvåret har både forfatteren Elena Ferrante og billedkunstneren Banksy måttet kjenne på det.

Elena Ferrante eksisterer ikke. Hun er et pseudonym. Likevel selges hennes fire Napoli-romaner, om venninnene Lila og Elena, i store opplag – verden rundt. Bøkene hennes skal bli TV-serie og har høstet strålende kritikker og litterære priser.

Elena Ferrante er i ferd med å bli pseudonymenes dronning. Hun er en av dem i litteraturhistorien som lengst har klart å skjule sin egen identitet. Jane Austens forsøk på å gjemme seg bak forfattersignaturen «A lady», holdt i seks år. Søstrene Brontë i ett og Harry Potter-forfatter Joanna Rowling i bare noen uker – da hun under navnet Robert Galbraith ville bli kritikerbedømt uavhengig av sin egen tidligere berømmelse.

Ulike begrunnelser

I tjuefem år har Elena Ferrante gitt ut bøker under falskt navn. Banksy noen år ferre. Når det gjelder Banksy, så er det antatt at han velger anonymitet for å vise finger'n til hele det pengestyrte og navnefokuserte kunstmarkedet. En aldeles strålende forklaring.

Elena Ferrante har et par andre begrunnelser. Hun vil beskytte eget privatliv og privatlivet til dem hun skriver om. Så sier hun i mail-intervjuer at denne anonymiteten gir henne en enorm frihet til å konsentrere seg om skrivingen og ikke sin egen posisjon som forfatter.

Jeg kjenner jeg liker Elena Ferrante.

De siste halve året har medier igjen påstått at de har avslørt både henne og Banksy. I april påstod en journalist at Elena Ferrante var Napoli-professor Marcella Marmo. Hun har svart at – Nei jeg er ikke Elena Ferrante! Nå har den italienske journalisten Claudio Gatti påstått at Elena Ferrante er oversetteren Anita Raja.

Det må da være viktigere avsløringer vi journalister kan konsentrere oss om.

La dem være i fred!

Det må da være viktigere avsløringer vi journalister kan konsentrere oss om. Avsløringer av pseudonymer kan dessuten vise seg å være ufattelige kjedelige greier. Som da jakten på den anonyme forfatteren bak den innsiktsfulle politiske satiren «Kongepudler», endte opp med et navn som var så lite skandaløst og kjendisvennlig, at interessen for hele bokprosjektet forsvant som dugg for solen.

Nei, la oss slå et slag for dem som ikke ønsker personlig oppmerksomhet, et slag for romaner som kan leses uten nysgjerrige biografiske briller, og la Banksy og Elena Ferrante være i fred!

  • HØR Ytring på radio – hver søndag kl. 11.03 på P2 eller i nettradio når du vil.