NRK Meny
Kronikk

Angrepet på sannheten

Terrorangrepene 11. september 2001 er fortsatt med oss, enten vi vil eller ikke.

US-ATTACKS-TOWER-FALLS

Det første av tvillingtårnene kollapser etter at World Trade senter ble truffet av kaprede fly 11.september 2001. Dette er det verste terrorangrep i USAs historie, et angrep som også skapte grobunn for konspirasjonsteorier. Og sjelden eller aldri støter man på en konspirasjonstroende som ikke mener at amerikanske myndigheter på en eller annen måte var involvert, skriver kronikkforfatteren.

Foto: HELENE SELIGMAN / AFP

En ettermiddag i september for femten år siden satt jeg med noen venner da noen nevnte at et passasjerfly nettopp hadde truffet World Trade Center. Siden ingen av oss kjente noen ombord eller i New York, ble det raskt spøkt bort som forårsaket av en fersk eller beruset pilot.

Senere på dagen ringte en bekjent på. Han bad meg skru på TV.

– World Trade Center har blitt truffet av ett fly til, fortalte han.

– Et tredje har truffet Pentagon, og et fjerde har styrtet i Pennsylvania. Man mener at det enten er Osama bin Laden eller Taliban som står bak.

De fleste husker hvor de var da de så tvillingtårnene falle. Og det er ikke så rart, siden terrorangrepene 11. september har formet dagens verden: Irak-krigen, fremveksten av Den islamske staten og dagens terrortrussel, Guantánamo og det norske nærværet i Afghanistan kan alle, på forskjellig vis, føres direkte tilbake til denne dagen.

Som med flere andre moderne konspirasjonsteorier er det vanskelig å si helt sikkert hvor teoriene rundt 11. september begynte.

Et avgjørende punkt

Det samme kan man si om den moderne konspirasjonskulturen. Sjelden eller aldri støter man på en konspirasjonstroende som ikke mener at amerikanske myndigheter på en eller annen måte var involvert – det måtte i så fall være dem som mener de utelukkende var Israels eller jødenes verk. Svært mange kan også fortelle at det var selve vekkeren som fikk dem til å forstå at maktforholdene var helt annerledes enn media forteller, eller det vi lærte i historietimene på skolen.

Noe av grunnen til at terrorhandlingene 11. september har brent seg såpass fast er nok at de fant sted på et avgjørende punkt i mediehistorien, der man kunne følge skyskrapernes fall direkte fra sin egen stue, i stedet for å høre om dem i nyhetene senere på kvelden eller neste dag. I tillegg skilte 11. september seg fra drapet på president John F. Kennedy i 1963 ved at det fra starten av var mulig å diskutere og videreutvikle konspirasjonsteoriene sammen med andre, i stedet for å sitte i hver sin kjellerstue og skrive bøker. Grunnen til dette er internett, som var blitt folkeeie kort tid før terrorhandlingene og som ble det naturlige mediet til å diskutere det man hadde sett, inkludert hvorfor og hva som egentlig hadde skjedd.

Sjelden eller aldri støter man på en konspirasjonstroende som ikke mener at amerikanske myndigheter på en eller annen måte var involvert

I tillegg fant angrepene sted i kjølvannet av en opprivende valgkamp med anklager om valgfusk, samtidig som de ble innledningen til en rekke krigseventyr. Til sammen gjorde dette 11. september til perfekt råmateriale for konspirasjonsteorier, noe som ble forsterket etter at det begynte å bli tydelig at George W. Bush og statsminister Tony Blair hadde løyet om masseødeleggelsesvåpen i Irak, og dermed basert en krig som til nå har kostet fire tusen amerikanske og minst hundre tusen sivile irakske liv på usannheter.

Det akademiske alibi

Som med flere andre moderne konspirasjonsteorier er det vanskelig å si helt sikkert hvor teoriene rundt 11. september begynte. Noen av de første eksponentene var imidlertid bloggen «From the wilderness», startet av den tidligere politimannen Michael Ruppert, det høyreorienterte nettstedet Serendipity og det syriske regjeringsorganet al-Thawra. Alle sammen også før dette kjent for konspirasjonstenkning. Herfra fant det veien til helt andre miljøer preget av generell motstand mot USAs utenrikspolitikk.

«Trutherne», som de kalles, delte seg snart i to – dem som mente at president Bush eller personer nær ham hadde visst om angrepsplanene på forhånd men latt dem skje, og dem som mente at de selv hadde stått bak. Noen valgte også mer esoteriske teorier som at hverken World Trade Center eller Pentagon hadde blitt truffet av fly, men ødelagt av eksplosiver eller endog raketter kamuflert som fly ved hjelp av hologrammer. Og naturligvis var det dem som knyttet seg opp mot antisemittiske tradisjoner og skyldte på «sionistene» som skulle ha planlagt «krigen mot terror» under et møte i Tel Aviv, eller hevdet at 4000 jødiske ansatte var blitt advart mot å gå på jobb denne dagen.

Samtidig lever denne kulturen videre ved at stadig nye begivenheter – skoleskytinger, terror og økonomiske kriser – tolkes som resultat av skjulte sammensvergelser inspirert av 11. september.

«Truthernes» akademiske alibi ble teologen David Ray Griffin. For selv om det finnes unntak, var det neppe tilfeldig at mange av dem som var mest opptatt av å diskutere sprengnings- og rivingsteknikk i detalj, var humanister og samfunnsvitere. Her i Norge ble påstandene blant annet frontet av fredsforsker Ola Tunander og tidligere SV-leder Berit Ås, som benyttet sitt privilegium som tidligere stortingsrepresentant til å foreslå «Sannhetsbevegelsen for 11. september» til Nobels fredspris.

Lever videre

Etter å ha nådd et toppunkt i 2006, da så mye som en tredjedel av amerikanere mente at myndighetene hadde organisert terroren eller visst om den på forhånd, har 11. september etter hvert kommet i bakgrunnen innen konspirasjonskulturen. Samtidig lever denne kulturen videre ved at stadig nye begivenheter – skoleskytinger, terror og økonomiske kriser – tolkes som resultat av skjulte sammensvergelser inspirert av 11. september.

I den islamske verden – som har vært hovedslagmark for «krigen mot terror» ser det ut til å ha blitt en utbredt tanke at angrepene var ment å fungere som påskudd for å erklære en femten år lang krig mot islam, som ser ut til å ha bidratt til å radikalisere nye unge muslimer.

11. september 2001 vil fortsette å være med oss, enten vi vil eller ikke.

Følg debatten: NRK Debatt på Facebook og @NRKYtring på Twitter