Amming er ikke rolig

Kvinner som ikke vet best selv, er en slags plagsom gjenganger i debatter om hva vi gjør med kroppen og tiden vår. I det siste har folk igjen diskutert hvor vi bør og ikke bør amme.

Kvinnen vet visst ikke om hun helt fint kan amme under en debatt på Stortinget, eller om hun trenger ro til seg og barnet.
For noen dager siden skrev en mannlig lege på NRK Ytring at amming burde være en fredelig stund for mor og barn. Og at hvis jeg som ammende markerer at det er helt greit at en kvinne jobber samtidig som hun ammer – så tar jeg fra andre kvinner muligheten for ro og tilbaketrukkenhet.

At jeg bruker eller ønsker en rettighet, burde ikke gjøre at en annen forsvinner. Som at behovet for ammefri eller ammerom forsvinner hvis jeg deltar i arbeidslivet/hverdagslivet mens jeg ammer?

Å si at ønsket om å amme i stortingssalen kan ha konsekvenser for andre arbeidsplasser og kvinner er å plassere ansvaret på feil sted. At en kvinne ammer i stortingssalen gjør jo ikke at noen ikke trenger å trekke seg tilbake.

Som ei venninne av meg så fint sa «det at det finnes pissoarer tar ikke bort nødvendigheten av et toalett». Noen ganger trengs det mer ro og tid for å få gjort det man må, andre ganger er det fort gjort. Er det så mye å forlange at rettigheter og muligheter finnes, men at jeg fortsatt kan velge selv om jeg skal bruke dem?

Potensielt er en slik kommentar også skadelig. Fordi den forteller meg hva amming bør være. Mødre trenger ikke enda en ting de skal ha dårlig samvittighet for. Amming kan være rolig og fredelig, noen ganger. Hvis jeg skal følge legens råd, kan jeg heller ikke delta i hverdagslivet så lenge jeg ammer.

De av oss som har ammet flere barn vet at det foregår mens livet skjer. I reolene på butikken, mens det blir lest bok for storesøsken, mens telefonen ringer eller når barnet er overtrøtt. Å si at kvinnen bør trekke seg tilbake for å amme fordi det er best, er helt bakvendt. La de som vil amme i fred og ro, gjøre det, og hun som vil amme i stortingssalen gjøre det. Hvem vet, kanskje hun er selvstendig og smart nok til å forstå at når barnet trenger ro, så trekker hun seg tilbake?

Mange opplever et press til å komme seg fort tilbake på jobb, ikke benytte seg av ammefri, eller til å slutte å amme før de selv ønsker. Meg inkludert. Men kvinnen som ammer på Stortinget er ikke den som skaper dette presset. Heller ikke hun som ammer i kafeen, mellom reolene eller på parkeringsplassen.

Ligg unna puppen min og hvor jeg velger å flekke den ut, er du snill. La rettighetene til andre ammende være i fred. Gjør dem gjerne litt bedre, la for eksempel kvinner som vil delta i Stortinget mens de ammer, gjøre det. Gi familiene større valgfrihet i permisjonstiden, og gode rettigheter på arbeidsplassen.

Et siste hjertesukk: Representasjon er viktig! Jeg vil se amming i stortingssalen like mye som å kafé, eller på ammerommet på Storo kjøpesenter.

Det er mat til babyen. Hvis noen ser på det som noe annet bør de tenke litt over hva det kommer av.