NRK Meny
Kronikk

Amerikanske flagg på Værnes og norsk hornmusikk i brystet

Vår nærmeste allierte og garantisten for Norges sikkerhet skal trene soldater i norske vinterforhold. Av en eller annen uforståelig grunn, mener noen at det ikke er i Norges interesse.

Ine Eriksen Søreide og Ashton Carter.jpg

Den amerikanske forsvarsministeren Ashton Carter besøkte Norge for samtaler med sin norske kollega Ine Eriksen Søreide i september i år. Her fra pressekonferansen på Gardermoen militære flyplass. I møte med en mer uforutsigbar og ustabil nabo i øst, blir vårt nære forhold til USA bare viktigere, skriver Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix
Kristian Tonning Riise
Leder i Unge Høyre og 1. kandidat på Hedmark Høyres stortingsliste

For ikke lenge siden ble det klart at regjeringen har gitt klarsignal til at en rotasjonsbasert styrke på om lag 335 soldater fra US Marine Corps kan få komme til Norge og øve. Som et prøveprosjekt skal Den amerikanske marinen rotere inn styrker i Norge i hele 2017, og ordningen skal deretter evalueres.

SV, Venstre og AUF er blant dem som har gått tydelig ut mot planene. Noe skepsis har det også vært i Sp og Frp. Venstre-leder, Trine Skei Grande, uttalte useriøst nok at "Det beste amerikanerne kan bidra med i Trøndelag, er kanskje noen nye gener".

Ja, det og et forsvarsbudsjett som er større enn resten av verdens til sammen.

Norge tar ansvar

At amerikanske marinesoldater skal rullere på å trene under norske vinterforhold, ser jeg ingen grunn til å være noe annet enn ubetinget positiv til. NATO-samarbeidet er hele grunnplanken i Norges og Europas sikkerhetspolitikk. Prinsippet om at et angrep på en av oss er et angrep på oss alle er det eneste reelle avskrekkende maktmiddelet Norge har å skilte med mot fremmede stormakter.

Det er ingen underdrivelse å si at det i realiteten er USA som er garantisten for hele Europas sikkerhet.

NATO-alliansen består av 28 land. USA alene står for over 70 prosent av Natos samlede forsvarsutgifter. Skal man være ærlig, så er det ingen underdrivelse å si at det i realiteten er USA som er garantisten for hele Europas sikkerhet.

Signalene fra USA har imidlertid vært tydelige i lang tid. De forventer at Europa tar en større del av ansvaret for sin egen sikkerhet. Balansen mellom USA og Europa må jevnes ut mer. Dette, sammen med et utenrikspolitisk bilde der verden er blitt mer uforutsigbar og trusselbildet endret, er bakgrunnen for den nye langtidsplanen, der Norge de neste 20 årene skal bruke 165 milliarder mer på Forsvaret.

Verdifullt amerikansk bidrag

Den amerikanske presidentvalgkampen i år har også vært en viktig påminnelse om at USAs støtte ikke er noe vi kan ta for gitt. Den republikanske presidentkandidaten, Donald Trump, har åpenlyst sådd tvil om hvorvidt USA vil stå ved Natos gjensidige forsvarsgaranti, kjent som artikkel 5, ved et eventuelt angrep på en alliert.

Joe Biden i Riga, Latvia LATVIA-USA/BIDEN U.S. Vice President Joe Biden delivers a speech in Riga

IKKE TA TRUMP PÅ ALVOR: Det var meldingen fra USAs visepresident Joe Biden da han besøkte Latvia i august i år.

Foto: INTS KALNINS / Reuters

Så kan man si mye om Donald Trump. Visepresident Joe Biden uttalte på et møte i Latvia at Trumps kommentarer ikke burde tas seriøst, ettersom han antakelig «ikke vet hva artikkel 5 er». Jeg er ikke sikker på hvordan det skulle virke beroligende, men nok om det.

Helt uavhengig av Trump, så er det sterke krefter i amerikansk politikk som i lengre tid har ønsket seg en mer innoverskuende utenrikspolitisk linje. Det er en tendens vi bør se på med aller største alvor. Og derfor er det også ekstra velkomment at USA nå vil bruke ressurser på å styrke sine forsvarskapasiteter med kjennskap til og erfaring fra norske forhold.

Balansen mellom USA og Europa må jevnes ut mer.

Ingen provokasjon mot Russland

At russerne reagerer som de gjør, og nærmest truer med å sette Norge på listen over mål for deres strategiske våpen, gjør heller ikke den amerikanske tilstedeværelsen mindre riktig. Snarere tvert imot. I møte med en mer uforutsigbar og ustabil nabo i øst, blir vårt nære forhold til USA bare viktigere.

Se: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide forklarer og får reaksjoner fra Ap og SV

Så er det selvfølgelig ingen som tror på noe angrep mot Norge fra Russland nå, men hele begrunnelsen for vår militære tilstedeværelse i Nord-Norge er å være forberedt på et potensielt trusselscenario der Russland invaderer Finnmark. Dette har også blitt mer relevant, etter Russlands anneksjon av Krim og Øst-Ukraina.

Vi ser at Russland øker sin sjømilitære tilstedeværelse i Østersjøen. De plasserer korvetter utstyrt med langdistanseraketter som kan frakte atomstridshoder i Kaliningrad. Fartøyene blir fulgt av danske marinefartøy. Dette er vi nødt til å ta innover oss.

I møte med en mer uforutsigbar og ustabil nabo i øst, blir vårt nære forhold til USA bare viktigere.

Det betyr ikke at Norge skal provosere Russland unødig, men å drive militærtrening med våre allierte i eget territorium er ingen unødig provokasjon.

Hvis ikke Norge kan drive suverenitetshevdelse i våre egne landområder, av frykt for å hisse på oss trusselmakter, så kan vi like gjerne si rett ut at Norge og Natos evne til å forsvare landet vårt er underordnet russernes følelser.

-------------

Se Debatten: 300 amerikanske marinesoldater på Værnes: Provoserer det Russland, eller gjør det bare Norge tryggere?

300 amerikanske marinesoldatar inntek Værnes. Provoserer det Russland, eller gjer det berre Norge tryggare? Direktesendt debattprogram med programleder Ingunn Solheim.