Alvoret synker inn

Alvor. Krise. Kaos. Unntakstilstand.

De fleste ord er brukt opp, dekkende og uansett ikke kraftfulle nok til å få frem det mest dramatiske: Vi aner ikke hvor lenge det varer, vi har ikke god nok oversikt til å se hvordan dette samlet sett rammer og lammer samfunnet.

På kort tid ble opposisjonen og regjeringspartiene enige om omfattende krisetiltak til god hjelp for bedrifter og ansatte.

Det store næringslivet og de små familiene. Det er bra.

• LES OGSÅ: Lars Nehru Sand: Å stenge et land

Politisk avstand viskes vekk

Krisepakken regjeringen la frem fredag, er med dagens annonserte grep betydelig endret. For eksempel permitteringsregelverket, hvor den ansatte -særlig lavtlønte- kommer bedre ut av det, uten at bedriftene tar regningen. Også andre tiltak fikk opposisjonen forhandlet inn gjennom helgen.

Dette er en sterk illustrasjon på krisen på så mange måter:

• Det man så for seg fredag, er totalt utdatert mandag.
• Krisen visker vekk den politiske avstanden mellom partiene. Vedtakene gjøres enstemmig.
• Politiske løsninger blir til i samspill med interesseorganisasjoner og berørte parter.
• Nå står det ikke på pengene. Dette koster uante summer, men det vil koste mer ikke å gjøre nok.

En total forandring

Gjennom helgen har alvoret sunket inn. Helt til topps i politikken.

Dette er noe annet enn en lånedrevet jappetid, en bankkrise, finanskrise, boligboble, terrorangrep eller noe annet vi har laget politikk for før.

Dette vil føre til en generell stillstand i økonomien. En total forandring av folks levesett over tid.

Det sterkeste øyeblikket under pressekonferansen i Stortinget i formiddag, var kanskje da et av de mest klassiske journalist-spørsmålene ble stilt; «Hvor mye koster dette?», og Trygve Slagsvold Vedum selvsagt ikke klarte å være mer konkret enn å svare:

– Veldig masse penger.

Tapte inntekter

Ingen vet hvor mange som blir permittert, det er umulig å beregne. Men alle vet at vedvarende arbeidsledighet og konkursbølger når normalsituasjonen er gjenopprettet, er mye verre.

Alle ser nå at politiske tiltak som handler om å utsette bedrifters skatteregning og andre utgifter, er vel og bra.

Men det største og mest vedvarende problemet er tapte inntekter.

Derfor er lånegarantiene regjeringen presenterte søndag et mer nyttig grep for mange bedrifter. Uansett er det neppe nok for dem som lever på marginen. I mange bransjer er det «de aller fleste».

Minst mulig shopping

Da finansminister Kristin Halvorsen og den rødgrønne regjeringen loste oss ut av finanskrisen, ville hun ha fortgang i norsk økonomi ved å be oss alle «shoppe så det svei» og øke aktiviteten i offentlig sektor for å sikre oppdrag til bedrifter som mistet kunder.

Nå er helsesituasjonen slik at smittefaren tilsier minst mulig shopping og gjerne anleggsarbeidere som enten er i karantene eller permittert. Det er ikke nødvendigvis et mål å stimulere til vekst.

Dette gjør det igjen ekstra krevende å redde småbedrifter fra konkurs.

Et lyspunkt

Midt opp i alt setter en hardt prøvet regjering seg ned for å snekre statsbudsjett for 2021. Man kan saktens spørre seg hva som er verdien av et slikt arbeid når alle mulige anslag i papirene de har med seg er feil.

Nå er det usikkerhet og uforutsigbarhet som er det eneste sikre. For i år og neste år. Statens inntekter blir mindre, men ingen kan si hvor mye. Statens utgifter blir vesentlig større, men ingen kan si hvor mye.

Statens formue er heldigvis solid. En ekstraordinær situasjon, krever ekstraordinære tiltak. Det er det vilje og evne til.

Det er et lyspunkt. Og det kommer vi til å trenge framover.