NRK Meny
Normal

Alt var ikke bedre før

Vi lever i et av verdens beste velferdssamfunn. Men fortsatt er det noen som mener at det var bedre før i tiden.

BADING

Materielt og helsemessig har vi i dag mye større valgfrihet til å leve gode liv. Samtidig kan våre barn og barnebarn i mye større grad velge selv hvilken utdanning de vil ta, og hvilket yrke de vil arbeide med, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix

Jeg hører det ofte, både i debatter og blant venner og kjente at det stod så mye bedre til før i tiden. I gamle dager, da hadde vi både moral, verdier og levde lykkelige liv. Nå derimot står landet i mange vanskeligheter. Det er for mye lekser i skolen, det er for stort press på jobb, det er for vanskelig for unge å kjøpe seg bolig og pensjonistene får for lite utbetalt. Absolutt alt på statsbudsjettet får for lite penger.

Listen er lang. Jeg lurer av og til på hvordan vi havnet her. Hva var det egentlig som skjedde som førte til at vi begynte å synes så synd på oss selv? Når begynte vi å kreve at staten, og andre mennesker skulle gi oss et bedre liv? Og viktigere: Var det egentlig så mye bedre før i tiden?

Hva er egentlig nok, når vi alltid kan få mer?

Det finnes flere land i verden som opplever det vi vil kalle gamle dager hver eneste dag. I 1950 var for eksempel den forventede levealderen i Norge 73 år. Det er samme levealder Guatemala har i dag. Der lever over halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. I dag kan vi i Norge forvente å leve til vi er over 80 år.

Denne helsemessige forbedringen har kommet gradvis. På 1900-tallet kom det en rekke nye vaksiner. Tidligere var difteri og poliomyelitt vanlige barnesykdommer. Difterivaksinen ble tilgjengelig i 1942, og poliovaksinasjonen startet høsten 1956. Virkningen var umiddelbar. Etter hvert har det kommet flere nye vaksiner, spesielt til barn, og barnevaksinasjonsprogrammet er i dag omfattende. Det må vi bevare, slik at vi kan fortsatte å ha denne positive helseeffekten med oss videre.

Vi har fått medisiner som kurerer både lungebetennelse og influensa, sykdommer man tidligere kunne dø av.

Det første antibiotikumet, penicillin, kom i 1940- årene og ble særlig benyttet i behandlingen av barneinfeksjoner. Deretter fulgte en serie lignende medikamenter til ulike typer infeksjonsbehandling. Det har vi alle nytt godt av. I senere år har det kommet flere nye legemidler som kan kurere både kreft og andre alvorlige sykdommer.

Summen av dette gjør at de aller fleste lever både lengre og friskere liv enn før.

Velferdsordningene har også stått i kø etter krigen. Vi har fått barnetrygd, syketrygd, ferielov, sjømannstrygd og arbeidsledighetstrygd. Gjennomsnittsbefolkningen er rikere enn noen gang. Dette har skjedd samtidig som arbeidstiden har falt og pensjonisttilværelsen har blitt lengre. Vi har med andre ord fått mye mer fritid, og mye mer ressurser til å velge hva vi vil gjøre med denne fritiden.

Materielt og helsemessig har vi i dag mye større valgfrihet til å leve gode liv. Samtidig kan våre barn og barnebarn i mye større grad velge selv hvilken utdanning de vil ta, og hvilket yrke de vil arbeide med. I det mer hverdagslige er valgfriheten også større.

Astrid Nøklebye Heiberg får "Stå-På" -prisen for 2017

Jeg frykter at vår rikdom gjør at verdien av arbeid nedvurderes og fritid blir vårt ultimate mål, skriver Astrid Nøklebye Heiberg.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Før måtte alle butikker stenge 1700 på hverdager, og var kun åpent et par timer på lørdagene. Nå kan man jobbe overtid eller rekke å trene etter jobb og fremdeles få kjøpt melk og brød. Eller man kan med noen tastetrykk få varene levert hjem på døren.

Som det sies: Nei, alt var ikke bedre før i tiden. Livene til de aller fleste av oss har gradvis blitt litt mer behagelige, litt enklere og litt tryggere. Men som det gamle ordtaket sier: «Den som ikke er tilfreds med nok, blir heller ikke tilfreds med overflod». Og i det ligger kimen til mange av nåtidens bestrebelser.

Vi romantiserer opplevelser og deler dem i sosiale medier. Småbarnsfamilien klarer et stakket sekund å få tatt et bilde på skitur der alle smiler. Klagingen, fallene og gråten havner ikke på Facebook. Når barna har flyttet ut skal foreldrene realisere seg selv i runde to. Verden skal utforskes med tykk lommebok. Andre par går hver til sitt for å få en fri pensjonstilværelse, «den grå skilsmisserevolusjonen» er den døpt. Nysingle ligger verden for våre føtter en siste gang i livet. Hva er egentlig nok, når vi alltid kan få mer?

Enkelindividets selvrealisering setter den klassiske kjernefamilien i baksetet.

Reisen Norge har gjennomgått de siste hundre årene er bygget på noen sterke verdier. Stoltheten over arbeidet. Trygge oppvekstvilkår for barn i sterke og selvstendige familier. Og et sosialt sikkerhetsnett for dem som trenger storsamfunnets støtte.

Jeg frykter at vår rikdom gjør at verdien av arbeid nedvurderes og fritid blir vårt ultimate mål. Jeg frykter at enkeltindividets selvrealisering setter den klassiske kjernefamilien i baksetet. Og at andres problemer overlates i sin helhet til det offentlige.

Norge blir stadig et bedre land. Og enda bedre skal vi bli. La oss gjøre det hånd i hånd, ikke tastatur for tastatur. La oss dele mer i samtaler over bordet fremfor over telefonen. La oss stå opp for arbeidet, familien og hverandre.

Hvis vi jobber hardt og bygger sterke familier får vi en bedre evne til å hjelpe dem som trenger det mest, og gjøre Norge sterkere.

Les også «Det gikk jo bra med oss»

Følg NRK Debatt på Facebook