Alt er ikke helt svart

La meg rydde det unna med en gang: jo, vi har alle sammen fått strammere økonomi i løpet av året.

Vi har betalt mer ut i strømregning, til mat og ikke minst i utlånsrenter eller husleie. Det er mindre penger igjen på konto nå, enn for et år siden.

Det føles ikke spesielt bra, og har ført til at mange har måttet gjøre store og små økonomiske tilpasninger.

Noen har det veldig ille

For enkelte grupper, som fra før av hadde veldig lite, har den kraftige prisveksten skjøvet dem over i en langt mer krevende livssituasjon.

Ytelsene eller lønnen strekker i noen tilfeller ikke til. NRK har for eksempel fortalt mange historier om folk som må skru av strømmen eller spiser brødskiver til middag.

Forskning fra Oslo Met viser at 130.000 norske husholdninger befinner seg i «alvorlige økonomiske vanskeligheter», og at flere må velge mellom å betale strøm eller mat.

En av tolv husstander oppgir at de enten står over måltider, oppsøker matstasjoner eller kontakter NAV for å få hjelp til å betale for mat.

De aller fleste er i jobb

Likevel kan det være nyttig å minne om at disse sterke historiene ikke representerer størsteparten av befolkningen.

For ting er ikke helt svart.

Kun 1,6 prosent av den arbeidsføre delen av befolkningen er uten jobb. Det betyr at 98,4 prosent av oss er i jobb. Det er et historisk godt tall, og er en av grunnene til at det fortsatt er et veldig høyt press i norsk økonomi akkurat nå- som bidrar til å drive prisene videre oppover.

Foreløpig er også veksten i økonomien god, selv om det er åpenbart at norsk økonomi er på vei inn i en periode med lavere vekst. Arbeidsledigheten kommer også til å stige. Men, igjen, fra et historisk lavt nivå.

Svært lav fremtidstro

Det som er oppsiktsvekkende er at Finans Norge aldri tidligere har målt lavere økonomisk fremtidstro i Forventningsbarometerets historie, som går tilbake til 1992. Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi.

Og nå som vi er inne i den ultimate shoppe-uken, nemlig Black Week, kan det være verdt å merke seg at det aldri har vært et lavere nivå på indikatoren «større anskaffelser». Vi har ennå ikke fått tallene for hvordan det har gått med shoppingen denne uken, men mange har rapportert gjennom høsten at de dyrere varene i større grad forblir i hyllene.

Kjeder som Europris og andre, melder om at salgsnedgangen i høst har vært størst for varer med en prislapp over 1000 kroner. Likevel er salget av de billigere varene fortsatt bra.

Brå endring i lommeboken

Den lave, økonomiske fremtidstroen henger kanskje også sammen med at den økonomiske situasjonen vår har blitt ganske brått endret til det litt verre.

Likevel kan det være grunn til å puste med magen, om man ser på tallene.

Tall fra Nordea Markets viser nemlig at ting ikke er så ille som det føles. De har tatt utgangspunkt i en eksempelfamilie med en bruttoinntekt på 1 million kroner, og et boliglån (annuitetslån) på fem millioner kroner.

La oss se på familiens disponible inntekt (i 2020-kroner), etter at lånet er betalt, i fire år:

• Januar 2020: 41.717 kr
• Januar 2021: 44.617 kr
• Januar 2022: 44.083 kr
• Januar 2023: 40.935 kr

Sammenlignet med rett før pandemien har altså den aktuelle familien fått en redusert kjøpekraft på 9380 kroner i januar 2023, fordelt på et helt år. Det er under 800 kroner i måneden, og under 200 kroner i uken.

Litt flåsete sagt er det like mye som fire kaffe latte.

Vi hadde det veldig romslig

Sammenligner man med januar 2021 og januar 2022, er reduksjonen i kjøpekraft mye større – men det må jo sees i sammenheng med at de som hadde gjeld under pandemien hadde veldig god råd da renten smalt ned til null.

I januar 2023 vil derfor familien ha 3.000 kroner mindre å rutte med enn januar 2022.

Det er klart et en så brå endring svir.

Men tallene viser altså at vi ikke har det så mye verre enn vi hadde det før pandemien. Vi opplever det imidlertid ekstra smertefullt, fordi vi i en kort periode hadde det så innmari romslig.

Bananas på sportsbutikken

Endringen i vår økonomi under pandemien kom nærmest over natten, men da med positivt fortegn. Folk gikk bananas for å kjøpe telt, kajakk eller hytte. Mange kjøpte bil, og mange kjøpte større hus og tok opp mer lån.

De som isteden sparte de ekstra pengene, er nok glade for det i dag.

De som ikke sparte, må gjøre noen krevende tilpasninger – spesielt hvis man økte gjelden sin under pandemien. Førstegangskjøpere som har kjøpt bolig de siste par årene vil åpenbart merke det svært godt.

Men hvis tilpasningen blir at man dropper å kjøpe varer til 1000 kroner, men heller plukker med seg en lue til 500 kroner – da er det kanskje ikke helt krise likevel.